Det var også sånn, (husker jeg), at jeg snakket, med Melissa sin kusine og hennes venninne, på søndagen, (før de dro tilbake igjen, til London).
Og da, så var det sånn, at jeg hadde vært, på byen, (i Liverpool sentrum), kvelden før, (husker jeg).
Og jeg hadde tatt en taxi hjem, (for mine siste penger), husker jeg.
(For jeg gikk antagelig til Hannahs, for å drikke.
Og så gikk jeg nok, (i fylla), til den plenen ‘min’, (som jeg hadde funnet, mens jeg bodde, på hostellet).
Og like ved den plenen, så møtte jeg, ei gate-hore, (eller om hu bare var ei dame, (dette var ei ung og slank blondinne), som var på vei, hjem fra byen), som skulle ha 10-20 pund, for både det ene og det andre, (og som var veldig trang), hadde jeg nær sagt.
Og derfor, så hadde jeg ikke noen kontanter, på søndagen, (husker jeg).
Men jeg skulle på jobb, på Arvato, klokka 12, (var det vel).
Og da, så spurte jeg, de to afrikanske tenåringsjentene, om de, kunne spørre Melissa, (som var på rommet sitt), om jeg kunne få låne, et pund, (var det vel), av henne, til bussen, (ned til sentrum).
(For jeg visste vel ikke, hvor den nærmeste minibanken var, da).
Og det fikk jeg lov til, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg ba de afrikanske tenåringsjentene, om å spørre Melissa, om jeg kunne få låne penger, til bussen.
Så spurte hu ene meg, (dette var vel venninna til Melissa sin kusine), om hvorfor jeg ikke hadde penger.
Og da sa jeg bare, (jeg var vel litt fyllesyk), at jeg hadde gitt pengene mine, til ei dame.
(Noe sånt).
Og hu venninna til kusina, begynte vel også, å prate om, (til de to andre afrikanske damene), at den og den hvite gutten, (i London), var så kul, siden at han var: ‘Easy’, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, den første tida, som jeg bodde, i Mandeville Street.
Så hadde Melissa og/eller Steven, en hel gjeng, på besøk der.
(Noe som skjedde flere ganger.
Men dette var vel den første gangen, som det liksom ‘plutselig’, dukka opp en gjeng, i bofelleskapet der).
Og jeg var vant til, (fra St. Hanshaugen), å liksom være vert, for David Hjort, (og hans bekjente), når de ønsket, å feste, hos meg.
(For David Hjort, var en Rimi-kollega, (som hadde distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin sin støtte, virka det som), som jeg hadde fått, litt vel nærme, da.
Noe sånt).
Og derfor, så tenkte jeg.
(Jeg hadde vel muligens drukket litt).
At jeg måtte kjøpe, noe pizza.
(For noe sånt ville jeg vel ha gjort, hvis jeg hadde hatt fest, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.
Hvor jeg bodde, fram til høsten 2004.
Og jeg flyttet inn, i Mandeville Street, høsten 2005.
Så dette var bare, cirka et år, etter at jeg flytta, fra St. Hanshaugen, da
For å si det sånn).
Og da, så gikk jeg, gjennom County Road, (som var ‘hoved-gata’, i Walton).
(Jeg gikk vel, i en drøy kilometer, kanskje.
Noe sånt).
Til jeg fant noen pizza-restauranter, (som jeg vel tidligere hadde sett, fra bussen).
Og da, så var det vel 2 for 1-tilbud, (som det ofte er, i England, i matbutikker osv.).
Så jeg fikk to pizzaer, for prisen av en, da.
(Mener jeg å huske).
Og så gikk jeg tilbake, i retning av Mandeville Street.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg nesten var framme, i Mandeville Street.
(Som er en sidegate, til County Road).
Så møtte jeg, (like ved en Sommerfields-matbutikk, som nå heter Tesco Walton), ei slank dame, (i 30-årene vel), som liksom prata, med ‘alle’, som hu møtte, (på veien), da.
(Dette var vel en lørdagskveld.
Noe sånt).
Og hu dama, spurte meg, om jeg hadde fyr, (husker jeg).
Og det hadde jeg vel, (for dette var, noen måneder før, at jeg slutta, å røyke).
(Noe jeg vel gjorde, på slutten av 2005/begynnelsen av 2006.
Noe sånt).
Og hu dama, fortalte meg, at hu skulle ned til sentrum, for å selge seg.
(Noe sånt).
Og det ble til, at hu sugde meg, (for 5-10 pund), utafor Sommerfields/Tesco-butikken.
(Der hvor det nå er minibank, cirka.
Noe sånt).
Og så spurte hu, om hu kunne få, et pizzastykke.
Og det sa jeg, at var greit.
(Siden at jeg hadde to pizza-er, da.
Og siden at jeg vel ikke hadde gitt henne, så mye penger.
Noe sånt).
Og hu dama, (som var ei brunette vel), sa også, at hu bodde, (som meg), i/ved Mandeville Street.
Og at hu hadde vært involvert, i en krangel, (i Mandeville Street), tidligere den dagen.
(En krangel, som hu lurte på, om jeg, hadde fått med meg.
Og det hadde jeg, for jeg hadde sitti, i TV-stua, (som hadde vindu ut mot gata), og vel fulgt med, på noe sport, (muligens ‘the Ashes’), tidligere den dagen.
Siden at jeg vel hadde, en fridag, (fra Arvato), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg skulle låse meg inn, i 72 Mandeville Street.
Så ble jeg overfalt, av en guttegjeng, (husker jeg).
(Noen gutter, som jeg hadde sett, (en tid før), at luska, rundt søppelkassa, (og en gang osv.), utafor huset).
Og de gutta, dytta på meg, sånn at jeg falt.
(Jeg var rimelig full, da.
For å si det sånn).
Men i fallet, så tok jeg tak i, den ene pizza-esken, (husker jeg).
(For jeg huska, hvordan min tidligere Rimi-butikksjef Elisabeth Falkenberg, (fra Rimi Nylænde), pleide å reagere, hvis noen prøvde, å stjele, fra butikken.
Da pleide hu bare, å liksom gripe hardt, etter varene, (som butikktyven holdt), mens hu krangla, med butikktyven, (sånn som jeg husker jeg).
Noe sånt).
Mens disse gutta, rappa de tre gjenværende pizza-bitene, (fra den pizzaen, som hu hora, hadde fått, en bit av), da.
(Noe sånt).
Så da jeg kom tilbake, til festen, så hadde jeg bare en pizza igjen da, (husker jeg).
Og den ble raskt spist opp, (mener jeg å huske).
Og ei lokal tenåringsjente, (må hu vel ha vært), ga meg, en klem, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.