Det var sånn, at jeg bodde, i to-tre uker ihvertfall, på International Inn.
Jeg hadde ikke så mye penger.
Derfor bestemte jeg meg, for å bo, på herberge, (istedet for, å bo, på hotell).
(For det er bedre, å ha tak, over hue, i to-tre uker, enn i en uke liksom, (tenkte jeg vel).
Noe sånt).
Så pengene, (som jeg hadde igjen, etter at jeg hadde vært, i Leeds), varte, i to-tre uker, da.
Og jeg ringte min søster Pia, mens jeg bodde, på dette herberget, (husker jeg).
Og Pia sa, at hu skulle sende penger, til den engelske kontoen min.
Dette var de pengene, som Pia ønsket, å oppbevare for meg, (av en eller annen grunn), mens jeg bodde, på Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).
Men Pia ville ikke sende alle pengene, (som hu oppbevarte for meg), av en eller annen grunn.
(Det er mulig, at hu var blakk.
Og at hu hadde brukt opp, noen av mine penger.
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg sendte tekstmeldinger og/eller ringte, til Glenn Hesler, på den samme tida, som jeg ringte, til Pia.
(Dette var vel, i midten/slutten, av august, i 2005.
Etter at jeg hadde bodd, på det herberget, (International Inn), i to-tre uker).
Og Glenn Hesler, skulle sende meg, noen kontanter, i et brev, til International Inn, (husker jeg).
Men de pengene fikk jeg aldri.
Men jeg fikk pengene, fra Pia, inn på kontoen min.
Og jeg fikk meg også en jobb, på den samme tida, (i slutten, av august, i 2005).
For på herberget, så hang det en lapp, fra vikarbyrået Reed.
(På en oppslagstavle, ved resepsjonen, var det vel).
Og de skrev, at man kunne kontakte de, om jobb.
Så jeg dukket opp, på deres kontor, (som lå, rundt hjørnet, for Liverpool Crown Court, var det vel).
Og jeg hadde et møte der, med en ung brite, (med mørkt hår), ved navn Dave, (eller om det var David), Vaughan.
(Noe sånt).
Og han sa, (etter å ha visst meg, sin Liverpool FC-kaffekopp, og vel etter, å ha spurt meg om, hvilket fotball-lag, som jeg holdt med), at han kunne skaffe meg en jobb, innen en uke.
(Noe sånt).
Og han sendte meg, til slutt, til vikarbyrået Randstad, (en konkurrent vel), som da holdt til, et steinkast nærmere det gamle rådhuset, (Liverpool Town Hall), må man vel si.
(Etter at jeg først hadde vært, på et møte, om/med Asda, på Kensington Jobcentre, var det vel.
Noe sånt).
Og Randstad skaffet meg jobb, på en Bertelsmann Arvato-avdeling, som het Microsoft Scandinavian Product Activation.
(Ei veldig flott og pen, britisk Randstad-blondinne, (som het Juliana, mener jeg å huske), fulgte meg ned, til Bertelsmann Arvato, som holdt til, i the Cunard Building, (et ‘katedral-aktig’ bygg, hvor rederiet som kjøpte opp, rederiet som eide Titanic, tidligere hadde holdt til), husker jeg).
Og jeg fikk jobb der, (etter at jeg hadde, et jobbintervju, hvor en vel svensk-amerikansk dame, (som seinere ble min kollega), ved navn Katarina Murie, (som sjekket mine ferdigheter, innen de skandinaviske språk), sa om meg, (til en leder), at mine skandinaviske språkferdigheter, var gode, men at: ‘He’s not a gentleman’, (eller noe i den duren), som om jeg ikke var der, (må jeg si)).
(Noe sånt).
Og etter at jeg hadde jobbet der, (på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation), i noen dager.
Så spurte en norsk kollega av meg, ved navn Marianne Høksaas, om jeg ville ta over, vår finske kollega Taru Ojala sitt rom, i et bofelleskap, i Walton.
(Noe sånt).
Og det slo jeg til på, da.
Siden at det var litt upraktisk, (for meg), å bo, på et herberge, mens jeg jobba, for Microsoft sin produktaktivering da, (for å si det sånn).
Og på den samme tida, (som jeg begynte, å jobbe, på Arvato).
Så fikk jeg pengene, fra Pia, inn på Barclays-kontoen min.
Og jeg hadde derfor råd, til depositum osv., for det rommet, til hu Taru, (i Walton), da.
Og etter at jeg hadde bodd, i det bofelleskapet, (i Mandeville Street, i Walton), i noen dager.
Så tok jeg, en dag, (etter jobben), en drosje, innom International Inn.
Og så spurte jeg, ei asiatisk dame, (i 20/30-åra), som jobba, i resepsjonen der, om jeg hadde fått noe brev, (fra Glenn Hesler).
Men det hadde jeg visst ikke fått, da.
(Svarte hu dama).
Så hva som skjedde, med de pengene, (som jeg skulle få låne), av Glenn Hesler.
Det veit jeg ikke.
Enten så må det vel ha vært sånn, at Glenn Hesler, ikke sendte, disse pengene.
Ellers så må det vel ha vært sånn, at noen på International Inn, har stjålet, dette brevet.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var det siste ‘vanlige’ kapittelet, i Min Bok 9.
Men det blir, en del ekstra-kapitler, (om det som hendte, på International Inn, osv.), også i denne boken.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Dette er et bilde, som jeg tok, fra rommet til Taru, (et rom jeg overtok, siden at Taru, skulle flytte, til Irland, for å begynne, i en ny jobb der), før jeg flyttet, fra Mandeville Street, sommeren 2006, (TV-en kjøpte jeg, på Tesco Walton, (som da het Sommerfields Walton vel), etter å ha bodd, i Mandeville Street, i 2-3 måneder):
PS 2.
Dette er fra TV-stua, (i første etasje), i Mandeville Street, (her dukket det opp, en spilleautomat, (av en eller annen grunn), den siste tida, som jeg bodde der):
PS 3.
Dette var en lapp, (over hvem som hadde betalt strøm osv.), som hang, på kjøleskapet, i Mandeville Street, (Melissa og Steven, bodde der, før jeg flytta inn, og Janine flytta ut, før meg):
PS 4.
Det her, er et bilde, som jeg tok, (hvor man kan se elven Mersey), fra the Cunard Building, en gang, i 2006, som jeg var, førstemann på jobb, (på Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-avdeling):
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Det her er et slags ID-kort, som vi måtte ha rundt halsen, den siste tida, på Arvato, (jeg var litt nedfor, på den tida, på grunn av diverse problemer der, som jeg tok opp, i en arbeidssak, som jeg begynte med, noen uker etter, at dette bildet, ble tatt):
