Han som stjal mammaen til min Rimi Bjørndal-kollega Thor Arild ‘DJ Toro’ Ødegaard (og hans lillebror Tom-Atle Ødegaard) heter visst Egil. (Fra Romerikes Blad 1. august 1999)

https://www.nb.no/items/1869c7391d04bff3511c6fbf46f5ec51?page=51&searchText=%22tom%20atle%20%C3%B8degaard%22

PS.

Jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998.

Og ettersom ryktene sa.

Så var visst Egil onkelen til en kollega, av Toro og meg (på Rimi Bjørndal).

Kollegaen vår var ei ung dame (ei blondine vel) fra Gamlebyen.

Og hu hadde jobba som assistent, for Leif Jørgensen (som nå har tatt sin kone Hilde Resvoll sitt etternavn) på Rimi Siggerud (på midten av 90-tallet).

Og jeg husker at hu ‘Egil-niesa’ en gang sa til meg.

(På Rimi Bjørndal).

At hu hadde blitt skvisa, på Rimi Siggerud.

For distriktssjef Anne Kathrine Skodvin hadde sagt til henne, at Erik på Rimi Nylænde (meg) rakk å rydde hele butikken hver dag/kveld.

(Jeg pleide å jobbe seinvakter (som assisterende butikksjef) på Rimi Nylænde.

For å si det sånn).

Og det å rydde hele butikken hver dag, det hadde blitt for mye, for hu ‘Egil-niesa’.

Så hu ble muligens et slags vrak, da.

(Kunne det virke som).

Og så ble det til at hu kun jobba, et par dager i uka, på Rimi Bjørndal.

(For å si det sånn).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

En gang rundt årtusenskiftet.

(Mens jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde).

Så skulle jeg kjøpe meg en ny mobil (var det vel muligens).

(For mobilen min hadde falt ut av Rimi-buksa.

En gang jeg satt meg inn i bilen (en kveld) på parkeringsplassen (som ikke hadde blitt brøyta) utafor Rimi Nylænde.

Noe sånt.

Og hvor jeg hadde mista mobilen, det visste jeg ikke de første dagene.

Men Jan Henrik i kassa, fikk mobilen, av en kunde.

Som hadde skjønt at det var min mobil, ved å se på kontakt-lista.

Noe sånt.

Men da hadde jeg allerede kjøpt meg en lik mobil.

En Nokia 3210.

En mobil som kosta et par tusen, på den tida.

For å si det sånn).

Og da dro jeg til en el-butikk, eiet av Coop vel, i Storgata.

(For jeg syntes at det var litt flaut, å ha mista, den relativt nye Nokia-mobilen.

Så jeg gikk til en butikk på den andre sida av byen nærmest (i forhold til min ‘faste’ mobil-butikk, i Grensen).

For å kjøpe ny mobil).

Og etter å gått ut av butikken (med ny mobil) så så jeg hu ‘Egil-niesa’, gå inn på Gunerius, sammen med halve Taliban sin ungdoms-organisasjon (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så det var litt spesielt.

(Må man vel si).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.