Mens jeg bodde, på Globetrotter Inn, så var jeg en del, i varehusene, i Oxford Street, og så på klær, osv.
Det var for eksempel sånn, at den grønne Yves Saint Laurent-jakka, som jeg hadde kjøpt meg, på Debenhams, i Sunderland, noen måneder tidligere.
(Mens jeg fortsatt hadde pengene, fra sommerjobbinga, på Rimi Langhus).
Den jakka, syntes jeg, (i London), at fikk meg til å se ut, som en nazi, nesten.
Så jeg turte ikke, å gå med den, i London.
Så jeg var på utkikk, etter en ny jakke, da.
Og jeg så en brun Marlboro skinnjakke, (var det vel), som jeg kunne tenke meg, (i et varehus, i Oxford Street).
(For min brune skinnjakke, fra Matalan, (en jakke som kun hadde kostet 15-20 pund, vel).
Den hadde jeg kastet, (hvis jeg husker det riktig), før jeg flytta, til London.
På grunn av plassproblemer, i koffertene mine, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at jeg spurte, i det varehuset, (på Oxford Street), som solgte den brune Marlboro-skinnjakka.
(En jakke som kostet 2-3.000 vel, i norske kroner).
Om jeg kunne betale, med det kortet, som jeg hadde.
(For dette var et kort, (fra Barclays), som kun hadde magnetstripe.
Og ikke chip.
Så det var et enklere betalingskort, enn de kortene, som jeg var vant til å ha, i Norge).
Og da svarte vel ekspeditøren, et eller annet uklart.
Eller om det var sånn, at han liksom lo litt av meg.
Siden at jeg hadde, et så ‘enkelt’ betalingskort, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg syntes det virka som, at folka på herberget, (Globetrotter Inn), liksom hvisket om meg, bak ryggen min, osv.
(Muligens fordi at jeg gikk ut, om kvelden.
For å kjøpe mat, på McDonalds, osv.).
Så jeg bestemte meg for det, at jeg flytter.
For i TV-stua, i andre etasje, (var det vel), på herberget.
Så hadde jeg lest, i et slags magasin, (som lå der), hvor det stod hvor billig det var, å bo, på andre hoteller/herberger, i London.
Så jeg ringte og bestilte, på et hotell, (var det vel), hvor det kun kostet 15-20 pund, (eller noe i den duren), å bo, per døgn, da.
Men da jeg dukka opp der.
(Etter å ha tatt drosje dit, må det vel ha vært).
Så lå det masse rot, (eller noe skrot, må jeg si, at det var), på gulvet, osv.
Så da dro jeg heller, til St. Simeons Hotel, (i Kensington).
(Hvor jeg jo hadde bodd, da jeg var på London-ferie, sommeren 2003).
For dette hotellet, var også nevnt, i det magasinet, som jeg hadde lest, i TV-stua, på Globetrotter Inn, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og før jeg dro, fra Globetrotter Inn.
Så la jeg bare nøkkelen, på disken der, (i resepsjonen).
Og jeg sa ikke hadet, (eller noe sånt), etter at jeg hadde hentet, koffertene mine, (fra bagasje-rommet), da.
For jeg følte meg litt fornærmet da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.