Hei,
det jeg mener, med at Martin, var som en fetter eller tremenning.
Det var det, at det var jo ikke før rundt 1999, at Martin fikk seg familie.
Min andre onker, (nemlig min fars brødre Håkon og Runar), de fikk
kjærring og unger, like etter, at jeg ble født, cirka.
Så de har begge vært familiefedre, under hele mitt liv.
Og det samme med Ellen, hun hadde jo en mongolid sønn, (Joakim), som
ble født året før meg, (jeg ble født i 1970 og Joakim i 1969), og hu
fikk også sin datter Rahel, i 1978 deromkring, vel.
Men Martin, han ble vel født, i 1955.
Og fikk seg en forlovede, (Grete Ingebrigtsen), og tre stebarn,
(Risto, Andrea og Isa), på slutten av 90-tallet.
Så han var vel ungkar og sprellemann liksom, i 40 år, eller noe sånt.
(Til forskjell fra min far, og hans brødre).
Og da jeg bodde, hos min mor, i Larvik, fra 1973 til 1979.
Så fikk jo hu seg en samboer, (Pia og meg sin stefar), Arne Thomassen.
Etter noen få måneder.
Så Martin var aldri noe mer enn en onkel for meg, i mitt ‘vanlige’ liv, i Norge.
Han var liksom en slags litt skummel sprellemann, liksom.
Må jeg vel si.
Fra oppveksten.
Noe sånt.
Og ikke en typisk onkel/familiefar-type, kan man vel si.
Mer som en litt gæern, eldre fetter, kanskje.
Noe sånt.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2014-07-27 1:49 GMT+01:00
Subject: Oppdatering/Fwd: Nok er nok Erik!
To: karsun@ostfoldfk.no
Hei,
altså, jeg er jo et skillsmissebarn.
Min mor flyttet fra min far, (og tok med Pia og meg), da jeg var tre år gammel.
Og så sendte mora mi meg tilbake til faren min, da jeg var ni år gammel.
Og min far lot meg bo alene, fra jeg var ni og et halvt år gammel.
Jeg sa til Pia, da vi var i slutten av tenårene, at jeg ikke syntes at
jeg skylte noen noe, etter den miserable oppveksten, som jeg hadde
hatt.
Så der står jeg, liksom.
Etter at jeg bodde mest hos min far.
Så kjenner jeg jo ikke min mors yngre søsken, (Martin og Ellen), så bra.
Ellen bodde jo i Sveits, i alle de årene, som jeg selv bodde, i Norge.
Og Martin var liksom bare en bifigur, i mitt liv, selv da jeg bodde,
hos mora mi.
(For Martin var litt som attpåklatt.
Jeg husker at han var på besøk hos mora mi/oss, på Østre Halsen, rundt
1974, vel.
Jeg var fire år, og Martin var i slutten av tenårene vel.
Og han fikk sjokoladepulver, i melkeglasset sitt.
Men det fikk ikke Pia og meg.
Så Martin for meg, er som en litt borskjemt eldre tremenning/fetter,
eller noe sånt.
Så at jeg skal være mer enn en nevø, for Martin.
Det synes jeg at høres rart ut.
(Etter at vi ikke har hatt mye kontakt, før jeg var 34-35 år, i 2005).
Du mener kanskje noe som hendte, etter at jeg overhørte det, at jeg
var forfulgt, av ‘mafian’, i 2003?
Men da var jeg mer eller mindre i sjokk, vil jeg si.
Så å prøve å utnytte meg, (eller hva man skal si), for noe som hendte,
etter 2003.
Det ser jeg på som veldig simpelt og lavmål, må jeg si.
Men sånn er kanskje Martin og Ellen.
Jeg har som sagt bodd mest hos min far, (eller på hans hjemsted
ihvertfall), så jeg tørr ikke å si så mye om, hvordan Martin og Ellen
egentlig er.
Og dette med ‘mafian’, må jo være en sak, for ‘Sovetstaten’, altså myndighetene.
Det er jo ikke egentlig noe slektningene ens skal ha noe ansvar for.
Det er jeg enig i.
Men så får man se på, hvordan myndigheter, som man har, i Norge, da.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2014-07-27 1:27 GMT+01:00
Subject: Re: Nok er nok Erik!
To: karsun@ostfoldfk.no
Hei,
det er aldri noen som har snakket med meg, om at jeg liksom skulle
hjelpe familien min.
Jeg var bare et vanlig familiemedlem, (sånn som jeg selv så det).
Og jeg har aldri lovet noe rundt dette.
For det har aldri vært et tema, rett og slett.
Alle har vel ansvaret for sine egne liv.
Folk må slutte å klamre seg rundt meg, på en klam måte.
Kan de ikke heller få noe ut av sine egne liv, da.
Og sinnsykehus, det tror jeg at du får oppsøke selv.
Her står det at e-posten ikke har kommet fram.
Så dette er vel noe fanteri, og noen som dikter opp falske e-poster,
som har lest min blogg, tenker jeg.
Erik Ribsskog
2014-07-27 1:20 GMT+01:00 Kari Sundheim <karsun@ostfoldfk.no>:
> Oppsøk sinnsykehus Erik. Det er der du hører hjemme nå. Det siste
din bestemor sa om deg var at du har ødelagt familiens navn og ikke er
en Ribsskog. I stedet for å hjelpe familien din, som du hadde lovet,
trakk du alle ned i søla, sa Ingeborg. Litt av en arv etter deg.
>
> Kari
>
> Sat, Jul 26, 2014 at 7:22 PM skrev Erik Ribsskog:
>
> Hei Kari,
>
> det var hyggelig å høre fra deg.
>
> Selv om du vel egentlig ikke har noe med dette å gjøre.
>
> Jeg reddet en gang din slektning Odd Sundheim, (fra Valdres), når vi
> var på en slags dødspatrulje, (sersjant Johansen hadde gått seg vill).
>
> Og Sundheim så ikke hvor de andre i patrulja var, (i mørket).
>
> Men jeg gikk bak tjukke Sundheim, og så dette.
>
> Og pekte hvor han skulle gå.
>
> Og nå dette.
>
> Nei, dette har ikke du noe med Kari.
>
> Du studerte kinesisk, og det er omtrent det eneste jeg vet om deg.
>
> Og nå er du visst jurist, (ifølge Bjørn Ribsskog sin slektsforskning).
>
> Og du jobber på sykehus.
>
> Du er et surre-hue, må jeg si da.
>
> Ching-chang-chong, som de sier, i Kina.
>
> Erik Ribsskog
>
> PS.
>
> Vet du hva finansministeren i Kina heter?
>
> Tom-peng-pung.
>
> PS 2.
>
> Min far lot meg bo alene, fra jeg var ni år.
>
> Og er etterkommer av en svensk spionsjef.
>
> Så du får la dine barnebarn bo alene, som barn da, vet du.
>
> Siden du er så fan av min far.
>
>
> 2014-07-26 18:40 GMT+01:00 Kari Sundheim <karsun@ostfoldfk.no>:
>> Kjære Erik.
>>
>> Grunnen til at du ikke får sendt meg e-post lengre er fordi jeg
har blokkert deg. Vær så snill ta et hint og få deg hjelp!
>> Hvis “hele Norge” sitter og ser på at du ikke får dine
“rettigheter”, så er det fordi det er det er ingen “rettigheter” å gi
deg!
>> Hva skal politiet etterforske? At du hørte en gang en dame si
noe som i ditt hodet hørtes ut som “forfulgt av mafian”, og som du tror
var myntet på deg når hun kunne snakket om hvem som helst, og kanskje
ikke sa det du trodde hun sa engang? Hvis noen hadde vært etter deg så
hadde de tatt deg allerede for adressen din ligger jo på nett. Er du
dum, eller bare en dramaqueen?
>> Jeg satser på det siste, for så dum er det vel ikke mulig å være?
>> Det må vel en eller annen gang i løpet av de siste årene gått
opp for deg at du har en psykose og nå vet du ikke hvordan du skal
slutte.
>> Men det kan du. Kontakt faren din, han vil skaffe deg hjelp.
Selv om det altså er forferdelig hvordan du har behandlet ham i de
senere år. Din far har aldri ønsket deg noe annet enn bare det beste og
har gjort sitt beste for deg.
>> Hvis ikke vil ingenting forandre seg, ingen vil ansette deg, du
vil gå på arbeidskontoret for å få penger til du dør. Er det det du
ønsker for resten av livet, at ingenting skal endre seg?
>>
>> Kari
