Mer fra England

Nå var jeg og handla mat.

Jeg gikk hjemmenfra cirka ti over ni.

(Altså en snau time før butikkene stenger, (altså Tesco og Sainsburys), her i Walton).

På Tesco så var de utsolg, (igjen!), for chips.

(Den ‘budsjett-typen’, som jeg pleier å kjøpe).

Selv om kasserer-dama var ung, pen og høflig, må man vel si.

Så de fikk pluss for at kasserer-dama var over gjennomsnittet pen og høflig/hyggelig, må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

På Sainsburys så hadde de ‘budsjett-chips’.

Og jeg kjøpte også ‘budsjett-cola’ der, siden at jeg måtte gå en omvei, (om Sainsburys).

(Så slapp jeg å drasse på to liter cola.

I en kilometer, (eller noe sånt), liksom.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg skulle betale, på Sainsburys.

Så gikk jeg til selvbetjenings-kassene.

(Noen av de mangler grønt lys, selv om de er ledige).

Og Sheiley, (eller om hu het Sheila, eller noe lignende), stod der, og ‘overvåket’ kjøpinga.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kassa-disken min, vil ikke akseptere en to pund-mynt, som jeg hadde.

Og da begynte hu Sheiley, å spørre, om det var noe galt.

Jeg svarte at maskinen ikke godtok mynten.

Og spurte om det var sånn, at deres maskiner, ikke godtok to pund-mynter.

Sheiley svarte at maskinen hadde en dårlig dag.

(Noe sånt).

Jeg svarte at jeg hadde hørt at de skulle få nye maskiner.

Og vi ble enige om, at vi fikk håpe på, at de nye maskinene, ville ha en bedre kvalitet.

(Noe sånt).

Jeg fortalte at jeg gikk dit, siden at Tesco var utsolgt.

Jeg forklarte at Tesco ofte var utsolgt, så man kunne nesten ikke handle der.

Jeg forklarte at Sainsburys, (altså Sainsburys Rice Lane), var mye bedre, siden de sjelden var utsolgt.

Og jeg sa også det, at det var mye bedre plass, i midtgangene, i butikken ‘dems’, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Sheiley sa det, at siden jeg gikk i to butikker.

Så drev jeg med noe, som hu kalte for: ‘Moonlight-ing’.

Jeg forklarte det, at jeg er fra Norge, og at jeg ikke forstod hva hu mente, med det ordet.

(Men Sheiley prøvde ikke å forklare noe mer).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Da jeg skrøt av plassen, på Sainsbury’s, (iforhold til på Tesco).

Så kom jeg på det.

At før jeg gikk til selvbetjeningskassa.

Så stod det to butikk-folk i midtgangen.

Eller, jeg forklarte først det, at jeg hadde jobba, på en enda større butikk, i Norge.

Et hyper-marked, (altså Matland/OBS Triaden).

Og så spurte jeg om de ikke hadde en ‘klage-kiosk’, på Sainsburys.

De hadde en rundt hjørnet, forklarte Sheiley.

Og jeg spurte da, om hvorfor to kolleger av henne, hadde stått i ‘min’ midtgang.

Når jeg gikk for å betale.

Og ‘chattet’.

(Det var en kar med hvit skjorte.

Og ei Sainsbury-dame med lyst hår.

Det var også tre Sainsbury-damer, i butikken, ikke langt fra frukta.

Så de var overbemannet, kunne man kanskje ha sagt).

Sheiley svarte da, at man kunne velge, om man ville gå i selvbetjeningskassene, eller ikke.

Jeg var ikke sikker på om Sheiley forstod hvilke kolleger av henne, som jeg mente.

(Og hu nevnte lysthåra Sainsbury’s-dama.

Hu må ha lytta.

For hu dukket pluteslig opp.

Som fra ingensteder.

(Hu løp vel nesten, må man vel si).

Og var så ‘inn my face’, liksom.

Mens hu stod der, ved siden av Sheiley.

Uten at hu ble introdusert for meg.

Og uten at det var klart for meg, om Sheiley eller hu lyshåra, var den med høyest rang, i butikken).

For å prøve å forklare hva jeg mente.

Så gikk jeg bort til der hu blondinna og han med hvit skjorte hadde stått, og chattet.

Og så ‘klovna’ jeg litt, og lot som at jeg ble dytta inn i hylla.

(Siden disse butikk-folka liksom gjorde midtgangen mindre, da.

Som på Tesco på lørdag.

Det var som at de hadde lest bloggen min, og prøvde å provosere meg, syntes jeg.

Noe sånt).

Mitt poeng var da, at sånn ville ikke butikk-folk ha stått og chatta/hatt møte, på Matland/OBS Triaden.

De ville hatt respekt for kundene, og liksom ‘slanka’ seg, når kunden skulle gå forbi.

(Tørr jeg å si).

Og jeg foreslo, at neste gang, så kunne de stå og heller chatte, i ‘klage-kiosken’, (eller på et kassaleder-kontor, eller noe lignende), da.

(Istedet for å stå i midtgangen, og liksom provosere kundene, da.

Ved å ikke være oppmerksomme, på kundene, liksom).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.