Etter at jeg hadde bestemt meg for det, at jeg skulle flytte, til London.
Så tenkte jeg det, at jeg måtte si fra, til Federica og dem, (om det her), da.
For Federica, hu hadde egentlig bare planlagt, å være i Sunderland, i cirka et halvt år.
Men hu ombestemte seg, (fordi at hu likte seg så godt, i leiligheten, eller noe lignende), og ville da istedet bli, et helt år, i Sunderland.
(Det var vel muligens derfor, at faren hennes hadde dukket opp, for å besøke henne.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så en kveld, som Federica, Rosario og Claire, (var det vel), oppholdt seg, i lounge-en.
(I midten/slutten av januar, i 2005, må det vel ha vært).
Så sa jeg til dem det, at jeg kom til å flytte, til London, (en uke eller to seinere), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Federica bestemte seg vel da, for å ikke bli, hele året, i Sunderland, likevel.
(Noe sånt).
Så hu flytta tilbake igjen, (til Italia), en eller to dager, før jeg flytta, (til London), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rosario, hu brøyt nesten sammen, på grunn av det, at Federica og jeg, likevel ikke skulle bo sammen med henne, i den ‘nye’ the Forge-leiligheten, da.
Men hu prata med noen venninner, (eller noe sånt).
Og det var visst en ung spansk mann, (fant hu ut), som skulle bo sammen med henne, i denne ‘nye’ the Forge-leiligheten, da.
Så Rosario roa seg etterhvert litt ned, og trodde at denne flyttinga likevel kom til å gå ganske greit, da.
(Noe sånt).
Siden at han ‘spanjakken’, liksom var kjent, for å være en slags ‘kjernekar’, (eller noe lignende), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.