Min Bok 6 – Kapittel 65: Enda mer fra 2005

Studieåret, ved University of Sunderland, var delt opp i tre semestre, (hvis jeg husker det riktig).

Andre semester, det begynte vel i begynnelsen av desember, (eller noe der omkring), tror jeg.

Og det varte ut januar, vel.

(Noe sånt).

Og dette semesteret ble jo delt opp, av juleferien.

Så dette var litt upraktisk muligens, (eller ihvertfall litt uvant), iforhold til i Norge, hvor man jo bare har to semestre.

(I Norge har man vel et semester før jul.

Og så et andre semester etter jul.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel forresten sånn, at andre semester, (i Sunderland), slutta i midten av januar, (tror jeg).

(Noe sånt).

Så i hele desember og januar, så var det masse stress, med avskjeder osv., på the Forge, da.

For noen utvekslingsstudenter.

(Som for eksempel Gabriella, (fra naboleiligheten), mener jeg å huske).

De dro tilbake til hjemlandet sitt, rundt midten av desember, (må det vel ha vært).

Og så var det juleferie, og da dro de fleste gjenværende utvekslingsstudentene tilbake til hjemlandet sitt, for å feire jul, sammen med familiene sine, da.

Og så kom alle disse tilbake igjen, i begynnelsen, av januar, da.

Og så dro mange utvekslingsstudenter, tilbake til hjemlandet sitt, (i midten av januar), på slutten av andre semester.

(Som da vel kun kan ha vart, i noen få uker.

Noe sånt).

Så i midten av januar, (må det vel ha vært).

Så dro Iwo, Dörte og Timo, (het han vel, nemlig en kamerat av Iwo), tilbake til Tyskland, (mener jeg å huske).

Og da ble det sånn.

At de eneste som bodde, i ‘min’ leilighet.

Det var Rosario, Federica og meg.

Så jeg bodde der plutselig sammen med to sør-europeiske damer, da.

Og ikke nok med det.

Men disse to sør-europeiske damene.

De hang ofte sammen med ei studine fra Frankrike, som het Claire.

Så det var nesten som at Claire også bodde, i ‘min’ leilighet da, på den her tida, (nemlig i slutten av januar), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Like etter at Iwo og Dörte, hadde dratt tilbake, til Tyskland, (må det vel ha vært).

Så dukka Federica sin far opp, i Sunderland, (av en eller annen grunn), husker jeg.

Faren til Federica, han var en svær ‘bamse’, (av en italiener), må man vel si.

Og han hadde også mørkt helskjegg.

Så dette var en nesten fryktinngytende ‘figur’ da, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Federica sin far, han bodde på hotell, i Sunderland.

(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

Og han kjørte rundt i en bil der, (husker jeg).

Og det var vel sånn, at Federica sin far, muligens hadde kjørt denne bilen, fra Italia til England, (eller noe lignende), tror jeg.

(Hvis det ikke var en leiebil, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noe som jeg syntes at var litt rart.

Det var at Federica sin far, hadde med seg en svær, elektrisk drill, til leiligheten vår, (på the Forge), husker jeg.

Da ble jeg litt redd for, at Federica sin far, egentlig var noe ‘mafian’, (eller noe lignende), og at han skulle begynne å torturere meg, (eller noe sånt), med den svære drillen sin, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den første gangen, som jeg møtte, Federica sin far.

(Dette var en gang, som jeg gikk ut av rommet mitt.

For å gå ut av leiligheten, vel.

Mens Federica sin far, oppholdt seg, i gangen, (eller noe sånt), i leiligheten, da).

Så sa Federica sin far: ‘Ciao’, (til meg), husker jeg.

Og det trodde jeg, at betydde: ‘Hadet’, da.

Så jeg trodde jo det, at Federica sin far, liksom kasta meg ut leiligheten, (eller noe sånt), da.

(Siden han bare sa ‘hadet’ liksom, med en gang han så meg, da).

Men seinere, så fikk jeg vite det, av Rosario og dem, vel.

(Hvis jeg ikke søkte om det her, på nettet, da).

At ‘ciao’ visstnok også kunne bety ‘hei’, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (husker jeg).

At Federica sin far.

(Som vel kanskje var, i Sunderland, i 3-4 dager.

Noe sånt).

Han dro med seg, de tre sør-europeiske damene, (som pleide å henge, i leiligheten).

(Det vil si Rosario, Federica og Claire).

På en kjøretur, (i Nordøst-England), en av de dagene, som han var, i Sunderland da, (husker jeg).

Og da fortalte Rosario, (var det vel), meg det, (husker jeg).

At de blant annet hadde vært i Durham-distriktet, (eller noe sånt), og sett på en statue, som het ‘Angel of the North’ da, (husker jeg).

Og den kjempestatuen, den hadde jeg vel hørt om, fra før, (mener jeg å huske).

For den statuen, den var kjent som en slags severdighet, (i Nordøst-England), da.

Og den var laget av en kjent, moderne kunstner, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.