Min Bok 6 – Kapittel 62: Enda mer fra tiden i Sunderland

Etter at jeg hadde bodd, i Sunderland, i et par måneder, (eller noe sånt), vel.

Så gjorde Iwo et poeng av det, (husker jeg).

(I lounge-en, var det vel).

At Anja, (som var Dörte sin venninne), hadde en ‘SpongeBob’ hengende, fra ranselen sin.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg så spurte Iwo, om hva som var grunnen, til at han gjorde et poeng, av dette.

(Nemlig at det fra Anja sin ransel hang en sånn litt barnslig tegneseriefigur.

En tegneseriefigur, som vel blir kalt for ‘SpongeBob SquarePants’, (tror jeg).

En tegneserie, som jeg forresten aldri har sett, på TV, eller noe lignende, (må jeg innrømme).

Jeg husker bare det, at Iwo nevnte navnet ‘SpongeBob’, (denne dagen i Sunderland), hvis jeg ikke tar helt feil).

Så fikk jeg ikke noe svar, på dette, (fra Iwo), husker jeg.

Så hvorfor Iwo gjorde et poeng av dette, det forstår jeg ennå ikke, (hvis jeg skal være ærlig).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

University of Sunderland, de ga oss utvekslingsstudentene, et slags skriv, (må det vel ha vært), om ting vi burde skaffe oss, under studieoppholder der, da.

(Dette var ting som engelsk fastlege, (eller ‘GP’, (‘general practitioner’), som det vel heter), engelsk mobiltelefon og engelsk bankkonto, da).

Og når det gjaldt engelsk bankkonto, så tenkte jeg det, at dette nok ville vært en god ide, å skaffe meg det, da.

(Siden jeg jo hadde tenkt til å bli i England, også etter studietiden, (ved University of Sunderland), da.

Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (i Oslo), da.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Og siden både England og Norge, er i EØS-området liksom, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg syntes at sentrum av Sunderland var rimelig kaotisk, (for å si det sånn).

Det var få landemerker, så det var vanskelig, å få noe slags oversikt, over sentrum, (husker jeg).

Men noen ganger, så klarte jeg da, å finne fram, til den kjente bankkjeden Barclays sin Sunderland-filial, hvis jeg gikk rundt, (i sentrum), en stund.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg gikk vel først til Barclays en gang, for å få en avtale et møte, om å diskutere en eventuell bankkonto.

(For dette kan være ganske omstendelig, i England, da.

En gang, som Magne Winnem hadde dratt meg med, til Gulskogen-senteret, (var det vel).

Mens vi gikk russeåret, på Gjerdes videregående, (i Drammen).

Så fikk jeg plutselig et innfall, i en Sparebanken Nor-filial, (mener jeg å huske, at det kan ha vært).

Og så åpnet jeg en bankkonto, i den banken, men.

Selv om jeg vel bare var i den banken, siden at Magne Winnem hadde et ærend der, (eller noe lignende), tror jeg.

(Noe sånt).

Men så enkelt er det ikke, å åpne en bankkonto, i England, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var mange japanske studenter, i Sunderland, (husker jeg).

Og det var nesten som at disse ikke var ekte mennesker, men som noen slag roboter, (eller noe lignede), husker jeg.

For de fleste av disse hadde perfekte/kule frisyrer, (som noen ganger var ‘kunstig’ farget), kule klær og vel også ofte tekniske ‘duppeditter’, da.

(Og omtrent alle av disse japanske studentene, hadde forresten også ganske spinkel beinbygning.

Mener jeg å huske, ihvertfall).

Og mens jeg satt inne på Barclays, og venta, på å ha det møtet, angående bankkonto.

Så satt det et ungt japansk par, på sitteplassene, ved siden av meg, da.

(Disse var vel antagelig utvekslingsstudenter, ved University of Sunderland, (på samme måte, som jeg selv var), vil jeg nok tippe på, ihvertfall.

Noe sånt).

Og det som hendte, da.

Det var at han unge japanske mannen, plutselig slapp en promp, da.

Som jeg var så heldig, at jeg fikk lov til, å liksom sitte og lukte på, da.

(Noe sånt).

Og dama hans, hu bare lo da, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Enda hu vel også måtte sitte og lukte, på den her prompen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg prata med en Barclays-ansatt, i 40-50-årene, vel.

(Om å få bankkonto, da).

Og jeg forklarte det, (mener jeg å huske ihvertfall), at studielånet mitt var forsinka, da.

Og jeg spurte om det var mulig å få noe slags midlertidig lån, (frem til jeg fikk studielånet), da.

Og dette skulle jeg få svar om, i posten, da.

Men da jeg fikk brevet, (fra Barclays), så hadde jeg bare fått en vanlig bankkonto, (uten overtrekk/’kassakreditt’/lån), da.

Og dette brevet, det brukte vel litt tid, på å dukke opp, i postkassa mi, også.

Hvis ikke, så hadde jeg nok ikke brukt så mye penger, på senhøsten, (blir det vel), i Sunderland.

For hvis jeg hadde visst det, at jeg ikke kom til å få noe lån, av Barclays.

Så ville jeg nok liksom ha snørt igjen livreima mi, litt tidligere, da.

(Noe sånt).

Så det var ikke bare Statens Lånekasse, som jeg hadde problem med, (når det gjaldt lån), i løpet av den tiden, som jeg bodde, i Sunderland.

Det var visst også umulig, å få lån, av Barclays, (frem til jeg fikk studielånet), da.

Så det var liksom sånn, at omtrent alt gikk mot meg, når det gjaldt økonomien min, (i Sunderland), da.

(Må man vel si).

Så jeg hadde liksom ‘dobbelt utur’, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.