Jeg husker ikke så mye fra nyttårsaften 2004.
Men jeg husker der, at Pia, Siv og meg, var ute på den plassen, som ligger mellom Jobling House og Marr House, (på the Forge), for å se på rakettene, rundt midnatt.
Det var ikke så mange raketter, (mener jeg å huske).
Men Siv ga meg en nyttårsklem, (mener jeg å huske).
Og jeg mener også at jeg overhørte det, at Siv sa til søstera mi Pia, at den klemmen var ‘nesten som sex’, (eller noe sånt).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Brusk jo hadde fått studielånet sitt, like før jul, (var det vel).
Så han hadde kjøpt en liten TV, (siden de norske studielånene er mye høyere, enn det for eksempel tyskerne får), som han hadde plassert, på spisebordet, i lounge-en, i ‘sin’ leilighet, da.
Og en kveld, (under besøket til Pia og dem).
Så sa Pia og dem til meg det, at jeg kunne komme inn, til ‘dem’, og se på TV, seinere om kvelden, hvis jeg ville.
(Noe sånt).
Og da jeg dukket opp der, så stod liksom Siv på armene, (med rumpa i været), over bordet da, (mens hu så på TV).
(Med en litt for kort topp, vel.
Sånn at man så bar hud mellom buksa og toppen, vel).
Noe sånt.
Og det var et et program, på ITV, (eller noe sånt), som de så på, (mener jeg å huske).
Nemlig et program som kåret den beste komikeren, gjennom alle tider, (eller noe lignende).
Og så fikk man se glimt av de hundre beste komikerne, gjennom alle tider, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Julian oppførte seg litt rart, i denne juleferien, (mener jeg å huske).
En kveld, så kom han på døra mi, (mener jeg å huske).
Og så ville han absolutt at jeg skulle bli med han å gå tur, (husker jeg).
Og jeg visste ikke hva jeg skulle svare.
Så det endte opp med at jeg ble med Julian å gå tur, da.
Og han ville gå bort til ved Millfield Metro-stasjon, da.
Og så forbi den bensinstasjonen, hvor jeg hadde tatt ut penger til den drosjen, som kjørte meg til Sunderland, (fra flyplassen i Newcastle).
Og så tilbake til the Forge igjen, da.
(Så vi gikk en slags rundtur, i Millfield/Pallion-distriktet, da).
Men hvorfor Julian absolutt ville gå tur.
Det veit jeg ikke.
Men han er jo fra Tyskland.
Og jeg snakker jo ikke så bra tysk, liksom.
Så kommunikasjonen var kanskje ikke helt på topp, da.
Det er mulig.
Men jeg husker at jeg spurte Julian igjen, (mens vi gikk den her gåturen).
Om hva det tyske julemarkedet i byen het igjen.
Og Julian svarte vel igjen at det het ‘Weinachtsmarkt’, da.
(Mens han lo litt, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Julian og Iwo, (som noen ganger hang sammen, i ‘vår’ leilighet).
De oppførte seg forresten rimelig ‘mongo’, mens Pia og dem var i Skottland, (var det vel).
Mens jeg satt i lounge-en, så dro plutselig Iwo med seg Julian.
Og så tok de iskrem, fra min boks, med sjokolade-is, (fra Aldi), som lå, i fryseren, (under kjøleskapet).
Da lurte jeg på hva som var galt med dem, (må jeg innrømme).
For vi hadde jo ikke felles husholdning der, (for å si det sånn).
Det som var ‘default’ liksom, det var jo at hver person hadde sine egne matvarer der.
(Ihvertfall sånn som jeg forstod det).
Så her var det tydeligvis noen rare, tyske skikker, som jeg ikke forstod, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.