Allerede den første dagen, som Pia og dem var i Sunderland, (var det vel).
Så ville Pia og dem handle mat, da.
(For det var lille julaften, vel.
Noe sånt).
Og jeg tok med Pia og dem, til Aldi, (i Millfield da), husker jeg.
Siden det var den nærmeste kjedebutikken, da.
(Og dette var også en kjede, som hadde studentvennlige priser da, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siv var ikke helt fornøyd, med Aldi, (husker jeg).
Hu lurte på hvor pølsene var, (husker jeg).
(For hu klarte ikke å finne det, da).
Men jeg klarte å finne noen litt spesielle tyske pølser, (var det vel), som jeg vel antagelig hadde sett der tidligere, vel.
Men dette var ikke noe som frista, for Siv, da.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så gikk vi tilbake, til the Forge, da.
(En gåtur på 5-10 minutter, kanskje).
Og jeg husker at jeg denne dagen beklaget litt, (ovenfor Pia og dem), angående hvordan det så ut, i Sunderland, da.
For den ‘student-veien’, som gikk mellom the Forge og Millfield Metro-stasjon.
Den gikk langs en del murvegger, som folk hadde satt opp, i utkanten av de rimelig små husene sine, da.
Og disse murveggene, de hadde ofte enten piggtråd eller glasskår, på toppen, da.
(For å beskytte mot innbruddstyver, (eller noe lignende), vel).
Så Sunderland var nok en av de fattigste byene, i England, (hvis jeg skulle tippe).
Det minnet ihvertfall litt om en slags krigssone, (må man vel si), å gå gjennom den her ‘student-gata’, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det må vel ha vært denne dagen, at jeg fikk låne hundre pund, av Pia, (tror jeg).
For jeg husker at jeg gikk til en off licence, (eller en ‘alkohol-butikk’), som lå like ved Aldi, seinere den kvelden, vel.
For å kjøpe noe øl og røyk, vel.
(Siden Aldi ikke solgte røyk, husker jeg.
Av en eller annen grunn).
Og denne off licence-butikken, den var drevet av to pakistanere, (eller noe), i 30-40-åra, da.
(Noe sånt).
Og den alkohol-butikken, den var del av en kjede, (tror jeg).
For de hadde juletilbud, på ti-pakninger, med Stella boks-øl, (husker jeg).
Så jeg kjøpte med en sånn ti-pakning da, (husker jeg).
(Siden jeg ‘plutselig’ hadde fått penger igjen.
Og jeg regna med at Pia og Siv, (som vel hadde bedt meg om å kjøpe mer øl antagelig), syntes at dette Stella øl-et, var kult, da.
Noe sånt).
Men den butikken, den var tom for bæreposer da, (husker jeg).
Så jeg ble veldig sliten i arma, av å bære disse 4-5 kiloene med øl, på strake armer da, (i en halv kilometer, eller noe sånt, vel).
Og jeg hadde jo hatt dårlig råd, i dagene før Pia og dem dukka opp, i Sunderland.
Og det hadde visst disse ‘butikk-pakistanerne’ merka seg, da.
For da jeg gikk ut av butikken, så mener jeg at jeg overhørte det.
At han ene ‘butikk-pakkisen’, sa til han andre, at: ‘First he didn’t have any money and now he buys our best stuff’.
(Noe sånt).
Så det ble jo som noe overvåking og som noe ‘fitteri’, på en gang, (må man vel si).
Og jeg ble nesten dårlig, av å bære den ølen, på en så tungvint måte, (husker jeg).
(For de la vel bare varene mine, på et brett, eller noe sånt, tror jeg.
Noe sånt).
Så butikkene i Sunderland, de var sånn, at man nesten ikke kunne handle der da, (må jeg si).
For hvordan butikker er det som ikke har bæreposer, liksom?
Nei, sånne butikker, de tror jeg er et rimelig ukjent fenomen, i den vestlige verden.
(Kanskje bortsett fra i Sunderland, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.