Cirka sånn her så hu ‘loff-dama’ ut, som ville at vi skulle ta inn så mye mer ‘gul’ loff, på Rimi Lambertseter, rundt årtusenskiftet, (mens hu var grav alvorlig da, av en eller annen grunn). Dette var litt vanskelig, siden Rimi mente at vi bare burde ha igjen ‘Bakerns Ferske’ brød, om kvelden, for de fikk vi retur på. (Men det fantes også andre teorier om brød-bestillinger, i Rimi, fra tida før ‘Bakerns Ferske’ kom på markedet, blant annet). Jeg syntes at jeg måtte jenke meg, (siden kunden alltid har rett, som vi lærte, på handel og kontor), og begynte å bestille mer billig loff i gul pose, da. Så sånn var det

http://www.dagbladet.no/2013/10/31/nyheter/innenriks/arveoppgjor/arv/lege/30054920/

PS.

Jeg har skrevet mer detaljert om denne ‘loff-kundedame-episoden’, på Rimi Lambertseter, (rundt årtusenskiftet), i Min Bok 5, forresten.

Så sånn er det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Hu ‘loff-dama’ hu oppførte seg litt som en distriktsjef, kanskje.

Når man sier at: ‘Kunden har alltid rett’.

Så må vel det være for personer, som spiller rollen som kunde, liksom.

Og en kunde representerer vel bare seg selv, liksom.

Mens denne ‘loff-dama’ hu representerte liksom hele bydelen da, (hadde jeg inntrykk av).

For hu ville vel ikke svare på når hu handla loff.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og hu ville heller ikke at vi skulle begynne å holde av en loff til henne, på en spesiell ukedag, (for eksempel).

(Eller for eksempel ha en ordning, hvor hu dama sa fra noen dager i forveien, for eksempel.

Angående når hu ville at vi skulle holde av den loffen, da).

Hu sa bare at det, at det skulle være ‘gul’ loff hele tida, da.

Så hu hørtes egentlig mer ut som en distriktsjef, enn som en kunde, (må jeg vel kanskje si).

(For distriktsjef Anne-Katrine Skodvin hørtes akkurat sånn ut, når det gjaldt ‘rød’ kneip, da.

På den tida, som jeg var assistent, på Rimi Lambertseter, cirka fem år før hu ‘loff-dama’ dukka opp der, vel).

Og vi lærte jo ikke på handel og kontor, at: ‘Wannabe-distriktsjefen har alltid rett’, liksom.

(Det var: ‘Kunden har alltid rett’, som vi lærte).

Så denne episoden, den husker jeg enda, da.

For jeg syntes at den var litt rar, da.

Og hva som var det riktig å gjøre her, det kan vel muligens fortsatt diskuteres, i det lange og det breie.

Det er mulig.

(Så dette temaet, det er kanskje fortsatt litt interessant/aktuelt, da.

Det er mulig).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.