Min Bok 6 – Kapittel 31: Etter festen i vår leilighet

Federica hadde forresten besøk, av 2-3 venninner, fra Roma, på den tida, som Rosario og henne, arrangerte den festen, (som jeg har skrevet om i de forrige kapitlene), i vår leilighet.

Og helt på slutten av festen.


(Når det nesten ikke var fler folk igjen, (i leiligheten vår), vel).

Så mener jeg at jeg overhørte det, at Federica sa noe med ‘Christopher’, til venninnene sine.


Og så dro disse 3-4 Roma-damene, i samlet flokk, til Christopher, (fra Tyskland), sin leilighet, (tror jeg).
Noe sånt.

(Ihvertfall hvis jeg skjønte det riktig, i min vel ganske alkoholpåvirkede tilstand, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dagen etter, så var jeg ganske fyllesyk, (husker jeg).

Men jeg gikk en tur, ut i lounge-en, på ettermiddagen en gang.

For å steike noen kylling-nuggets og chips, (som jeg pleide å ha i fryseren under kjøleskapet der).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg kom inn på kjøkkenet der, for å lage den her maten min, da.

Så besvimte Rosario, (husker jeg).

Men Federica, (var det vel), sa at det ikke var noe å bry seg om, da.

(Noe sånt).

Og Federica sine Roma-venninner, (og vel også Dörte og muligens også Iwo), var også i lounge-en der, da.

(Så hele lounge-en var full av folk, da.

Må man vel si).

Så jeg regna vel med det, at disse damene hadde kontroll liksom, hvis de sa at det ikke var noe alvorlig galt, med hu Rosario, da.

(Men hva som egentlig feilte Rosario, det lurer jeg på fortsatt, må jeg innrømme.

For det er ikke sånn at jeg alltid får svar, hvis jeg sender henne en Facebook-melding, for eksempel.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en eller annen gang, denne dagen.

Mens jeg gikk fra rommet mitt og inn i lounge-en, for å lage eller hente noe mat, vel.

Så var hu Leyla i gangen der, (husker jeg).

Og hu sa til meg det, da.

At: ‘Julian told me what happened’.

Og da bare smilte jeg litt, (eller noe sånt), vel.

For jeg regna vel da med at Julian hadde fortalt Leyla, at jeg hadde klint, med hu blonde tyske dama, (kvelden før).

(Inne på rommet mitt der, da).

Men seinere, så har jeg lurt på det.

Om Leyla mente det, at han Julian, (fra Tyskland), hadde fortalt henne det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, (i Oslo), eller noe lignende.

(Som jeg har skrevet om, (at jeg overhørte, i Oslo, i 2003), i Min Bok 5).

Men Julian kunne vel ikke ha visst om dette, forresten.

(Om hva jeg overhørte, på jobben, på Rimi Bjørndal, i 2003, (mener jeg).

For dette var ikke sånn jeg dreiv og fortalte om, på the Forge der, (må jeg innrømme).

For det var så mange følsomme student-damer der, da.

Så de hadde kanskje ikke tålt det, å høre om at noen, hadde overhørt, at han var forfulgt av ‘mafian’ da, (tenkte nok jeg).

Noe sånt.

Og min plan var å ringe noen i Norge, som var eksperter, innen mafia-kriminalitet.

For å få dem, til å etterforske dette, som jeg hadde overhørt.

Så derfor var planen min, (mens jeg bodde på the Forge), å vente til jeg fikk meg egen leilighet, før jeg ringte politiet, (om denne ‘mafia-overhøringa’), da).

Så jeg regner med at det må ha vært noe mindre dramatisk, som hu Leyla mente, da.

(Men jeg er ikke hundre prosent sikker på, akkurat hva det var, som hu Leyla og Julian hadde prata om, (som gjaldt meg), må jeg innrømme.

Men et eller annet var det, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fikk også epost-adressen, til hu blonde tyske dama, (husker jeg).

(Hun hadde vel en GMX epost-adresse, (som vel er ganske vanlig å ha, i Tyskland, tror jeg)

For hu Dörte hadde også en sånn GMX epost-adresse da, (fant jeg ut seinere, dette studieåret).

Og våren 2005, (i av min stekusine Andrea sine tre konfirmasjonsselskaper i Kvelde), så fant jeg ut det, at også tante Ellen hadde en sånn GMX epost-adresse, da.

(Selv om tante Ellen sin GMX epost-adresse vel slutta på .ch, (for Sveits), og ikke på .de, (for Tyskland da), mener jeg å huske.

Noe sånt).

Så det er nok ganske vanlig, for tysktalende, å ha en sånn GMX epost-adresse da, tror jeg.

Noe sånt).

Og jeg sendte vel hu blonde tyske dama en e-post, hvor jeg spurte om hu ville være med ut på kino, (eller noe lignende), vel.

(Noe sånt).

Men den e-posten, den må jeg nok ha sendt, fra Hotmail-kontoen min, (tror jeg).

Og den ble jo sletta, i 2005 en gang, (må det vel ha vært), etter at jeg gikk over til å bruke Gmail, (istedet for Hotmail), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.