Da drosjen begynte å nærme seg universitetet, så så jeg litt ut av vinduet, husker jeg.
(For jeg hadde aldri vært i Nord-England før).
Jeg husker at jeg så noen 70-talls-aktige blokker, (eller noe lignende).
Så selve Sunderland ble jeg kanskje ikke så imponert av, da.
Men Stadium of Light virket imponerende.
Og drosjesjåføren forklarte vel også, at Sunderland og Newcastle hadde et felles t-bane-system, (som het the Metro), da.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ba drosjesjåføren om å kjøre til Accommodation-avdelingen, ved universitetet.
Jeg hadde med vilje ikke svart på et brev, om hvordan jeg ville bo, i Sunderland.
For folk på jobben.
(Jeg hadde jo jobbet som låseansvarlig, (eller ‘sommer-butikksjef’), på Rimi Langhus, fram til et par uker, før jeg flytta, til Sunderland).
De hadde ‘babla’ om.
(Fredrik Karlsen, var det vel).
At jeg skulle flytte, til London.
(Av en eller annen grunn, så trodde de visst det).
Og jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’.
Og i Oslo, så ble jeg jo kjent igjen, ‘over alt’, siden jeg hadde jobbet så mange år, i butikk.
(Til og med av unge folk, som jeg ikke visste hvem var.
Så ble jeg noen ganger gjenkjent, som Rimi-leder, da.
Husker jeg for eksempel, at jeg overhørte, en gang ved regjeringskvartalet, (mens jeg venta på en buss), var det vel).
Så jeg ville ikke at folk skulle vite det, at jeg skulle flytte, til Sunderland, da.
Så derfor, så sendte jeg færrest mulig brev dit, da.
Siden jeg jo liksom skulle flykte, til utlandet, da.
(Fra noe ‘mafian’).
Så da ville jeg jo ikke det, at alle skulle vite, hvor jeg skulle flytte, liksom.
Så derfor, så hadde jeg ikke noe bosted klart, da jeg dukka opp, i Sunderland.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Drosjesjåføren surra litt.
Og kjørte til feil bygning, ved universitetet, (mener jeg å huske).
Men han fant tilslutt den riktige bygningen, da.
Og der satt det to koner, (mener jeg å huske).
Og selv om jeg ikke hadde svart på brevet, om bosted.
Så husket jeg det, at universitetet hadde sendt meg et skriv, om at det var mulig, å få leiet seg sin egen leilighet, (som student), i Sunderland.
(Og dette visste jeg også, fra irc.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.
Så var det engang sånn, at en norsk student, i Sunderland.
Han chatta på #Oslo, (eller noe), på ef-net.
Om at han bodde i egen leilighet, i Sunderland.
For han ville ikke bo sammen med ‘ti kinesere’, da.
Som han skrev.
Noe sånt).
Men da jeg sa til disse ‘Accommodation-konene’ det.
At jeg ville ha min egen leilighet.
Så ville de ikke gi meg det, (husker jeg).
Disse konene, de insisterte derimot, på at jeg måtte bo på et sted som het the Forge, i en leilighet, sammen med mange andre utvekslingsstudenter.
Og det var ikke dette, som jeg hadde hatt i planene, når jeg dro, til Sunderland.
Men jeg hadde jo vasket Rimi-leiligheten min hele natten.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så jeg var litt trøtt også, da.
Så jeg orka ikke å stå på det kontoret, og krangle, hele dagen, liksom.
Og jeg hadde jo også en drosje, som venta på meg, der.
Og taksameteret tikket jo, mens jeg ‘krangla’, med de her ‘Accommodation-konene’, da.
(For å si det sånn).
Så til slutt så måtte jeg nesten gi meg, da.
Og si at det var greit, å bo, på the Forge, da.
(For jeg kunne jo ikke stå der, hele dagen, å krangle liksom, heller).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien til the Forge, så måtte jeg dra innom en minibank, (husker jeg), for å ta ut i underkant av 100 pund, (var det vel), til drosjen.
(Det var vel minibanken, ved bensinstasjonen i Pallion, mener jeg å huske.
Noe sånt).
Og da jeg kom fram, til the Forge.
Så gikk jeg inn i resepsjonen der, (må det vel ha vært).
Og en kar med mørkt hår, i 50/60-åra vel.
Han ga meg nøklene til leiligheten og rommet mitt, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
The Forge bestod av to forskjellige bygnings-komplekser.
Det bygget jeg skulle bo i, det het Jobling House, (mener jeg å huske).
Og jeg skulle bo i blokk 3, (mener jeg å huske).
(I en leilighet, i første etasje).
Og da jeg kom inn i leiligheten, så var jeg den første, som flyttet inn, (dette studieåret), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde rommet, som var nærmest, (nesten rett over gangen), for ‘the lounge’, (husker jeg).
The lounge var en slags stue, (med et spisebord), husker jeg.
Og i et med the lounge, så lå det også et kjøkken, (med blant annet komfyr og kjøleskap/fryser), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
The Forge hadde trådløst internett.
(Noe som vel var ganske sjeldent, på den her tiden.
Nemlig høsten 2004).
Men jeg hadde ikke tatt med hele PC-en min, til England.
(I koffertene mine).
Jeg hadde bare tatt med hovedkortet og noen andre deler.
For jeg hadde med så mange andre ting, i koffertene mine.
(Siden dette jo mer var som en slags flytting, til England, for meg.
Så jeg tok kanskje med meg mer ting, enn jeg ville ha tatt med, hvis jeg bare skulle ha studert, i Sunderland, (i en del måneder), da.
Mye klær osv., må det vel ha vært, at jeg hadde med).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden jeg ikke hadde PC og internett, den første dagen, på the Forge.
(Og siden jeg ikke fikk sove, selv om jeg var trøtt.
Siden jeg jo hadde flyttet, til et nytt land).
Så bestemte jeg meg for å gå ut en tur, av leiligheten, (som jeg var alene i), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.