En gang, et par år før årtusenskiftet, (må det vel ha vært).
Så dro David Hjort, (og noen av kameratene hans), meg med på Valentinos, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det som var rart, (husker jeg).
Det var at ihvertfall en av dørvaktene der, (på Valentinos), var fra Bjørndal.
Dette var en innvandrer-ungdom, som var litt mørk i huden, (husker jeg).
Så han var vel fra midt-Østen, (eller noe sånt), tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg advarte mot han Valentinos-dørvakten, og en neger vel, (muligens han som het Muhammed og som seinere sa at han hadde blitt skutt i beinet, på den tida jeg jobba der, som låseansvarlig, fra 2002 til 2003), på et personalmøte, på Rimi Bjørndal, (på den tida jeg jobba der, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998).
(Siden disse to hadde stjålet.
Eller hadde gjort noe annet, som gjorde at de ikke lenger fikk lov til å handle, på Rimi Bjørndal, da).
Og da sa jeg, (på det personalmøtet), at han ene var fra Afrika og at han andre var fra Asia, (husker jeg).
Men da mente Vanja Bergersen, (som var adoptert fra Korea vel), at han Valentinos-dørvakten ikke var fra Asia, da.
Men det er forskjell på Midt-Østen og Det Fjerne Østen, (som vel Vanja Bergersen er fra), mener jeg.
(Selv om jeg ikke sa det, på dette personalmøtet.
Jeg ble bare litt paff, vel.
(Da hu Vanja Bergersen protesterte, mener jeg).
For jeg visste ikke hvordan jeg skulle forklare det om Midt-Østen og Det Fjerne Østen (på den her tida), da).
Men Midt-Østen ligger jo også i Asia, liksom.
Mener jeg å huske, (fra geografi-timene osv.), ihvertfall.
Selv om det kanskje hadde vært riktigere, å gitt han Valentinos-dørvakten signalementet ‘orientalsk’, ‘østlig’ eller ‘mongolsk’, (eller noe lignende).
Det er mulig.
Men jeg var ikke så vant til å gi signalement, (på mørkhudede), da.
Så jeg sa bare: ‘En fra Afrika og en fra Asia’, da.
(Noe sånt).
Jeg kunne jo ha sagt at det var en neger og en svarting, for eksempel.
Men jeg prøvde vel kanskje å være litt politisk korrekt, (eller hva man skal kalle det), da.
(Noe sånt).
For jeg hadde jo også en søster, (nemlig Pia).
Som hadde sagt til meg det, mens vi bodde på Ungbo, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
At negre ikke likte å bli kalt negre.
Men at de ville bli kalt ‘afrikanere’, da.
Så det var kanskje derfor at jeg sa ‘en fra Afrika’, og ikke ‘en neger’, da.
(Som kanskje var vanligere å si, på den her tida).
Og når jeg først sa ‘en fra Afrika’, om negeren.
Så ble det vel bare til det, at jeg også sa ‘en fra Asia’, om han østlige, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, da jeg prøvde å få han Valentinos-dørvakten, til å gå ut av butikken, (må det vel ha vært).
(Siden han var ‘bannlyst’, fra å handle der, da).
Så ble det mer eller mindre slåsskamp, mellom han Valentinos-dørvakten og meg.
(Like ved der fruktdisken var, på Rimi Bjørndal, på den her tida).
For han Valentinos-dørvakten fløy på meg, og reiv i Rimi-skjorta mi, (eller noe lignende), sånn at den gikk ut av buksa, (husker jeg).
(Sånn at jeg liksom måtte trykke skjorta ned i buksa igjen da, husker jeg).
Dette var vel rundt 1997 en gang, tror jeg.
Og jeg måtte ringe politiet, (husker jeg), for han Valentinos-dørvakten.
(Som var der sammen med noen kamerater, vel).
Han nekta å gå ut av butikken, da.
(Sånn som jeg husker det nå, ihvertfall).
Men politiet brukte lang tid, på å komme seg til butikken, fra politistasjonen, på Manglerud.
(Det tar egentlig bare cirka ti minutter, å kjøre, fra Manglerud til Bjørndal.
Og det tar sikkert enda kortere tid, med politisirener.
Men disse politifolka, de brukte kanskje en time, (eller noe lignende), på å komme seg til Bjørndal, da.
Så når de dukka opp, så var situasjonen liksom normalisert.
Disse innvandrerne hadde gått ut av butikken, for lenge sida.
Og jeg hadde fortsatt på den vanlige jobbinga, da.
Og jeg hadde vel ikke så lyst til å kaste bort mer tid, på dette.
Så jeg så bare til politiet, at de bare kunne glemme det, da.
(Noe sånt).
Siden at disse ungdommene jo hadde forlatt butikken.
Og siden at jeg kanskje hadde vært litt brysk mot dem.
Når jeg skulle hive dem ut.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det må vel ha vært assisterende butikksjef Irene Ottesen, som hadde fortalt meg det, at disse to kara, (han afrikaneren og han Valentinos-dørvakten), var bannlyst, da.
(Noe sånt).
Men det ble til at det var jeg, som informerte de andre ansatte om dette, (at disse to nevnte utlendingene var bannlyst), på det nevnte personalmøtet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra inne på Valentinos der.
(Denne kvelden).
Så husker jeg det.
At David Hjort sin kamerat Bjørn Erik.
(Han som jobba på Elkjøp Storo.
Ihvertfall ifølge David Hjort).
Han begynte å ‘bable’ om det.
(Av en eller annen grunn).
At det var greit å sjekke opp søtten år gamle damer.
Hvis det bare var for å ha sex med dem.
(Noe sånt).
Uten at jeg vet hvorfor han begynte å bable, om det her.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.