På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Nemlig fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det sånn, at Hava Özgyr, (som var kurdisk og fra Tyrka vel), flørta en del, med meg, på jobben, (må man vel si).
En gang, så hadde hu med en Whooper Cheese-burger, fra Burger King, med til meg, på jobben.
(En burger hu vel må ha kjøpt i sentrum.
For hu bodde på Holmlia.
Og så tok hun toget ned til sentrum, vel.
Og så tok hun buss og/eller t-bane, til Bjørndal, da.
Så hun hadde en litt kronglete reisevei, da).
Og jeg visste ikke hva skikken var, i Tyrka, osv.
(For jeg hadde jo hørt historier om det.
Fra Bergeråsen, eller hvor det kan ha vært.
At de som hadde ansatt pakistanere, på jobben.
De pleide å få tepper osv., fra Pakistan, når disse ansatte dro på ferie dit, om somrene, osv).
Så jeg bare spiste den burgeren da, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu Hava Özgyr, hu hadde også med jordbær på jobben, en gang, (husker jeg).
Som hu ga til meg, på bussen, (ned til sentrum), etter jobben.
(Hu stappa til og med noen av jordbærene inn i kjeften på meg, (husker jeg).
Så hu flørta rimelig mye, da.
Må man vel si.
Men det var ikke så lett for meg å komme unna dette.
Siden vi satt på den samme bussen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så ble Hava Özgyr så sur.
Siden vi ikke rakk den ‘vanlige’ bussen, ned til sentrum, etter jobben.
(Siden det hadde tatt ekstra lang tid, å telle kassene, den dagen, da.
Av en eller annen grunn).
Så jeg måtte ta en drosje, ned til sentrum.
Og la Hava Özgyr sitte på, da.
For at hu skulle bli fornøyd da, (husker jeg).
For det var vanskelig å få tak i nok arbeidskraft, i Rimi, på den her tiden.
For det var oppgangstider, på slutten av 90-tallet.
Og omtrent ingen hadde lyst til å jobbe i butikk, da.
Av en eller annen grunn.
Så jeg syntes nesten at jeg måtte ‘dulle’ litt, med hu Hava Özgyr, da.
Siden hu pratet om å slutte.
Og da ville vi ha fått får få ansatte, (på seinvaktene, som jeg pleide å ha de fleste av), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens vi satt på bussen, ned til sentrum, (etter jobben).
Så sa Hava Özgyr til meg det.
At hu hadde sett noe på en fest.
Noen som gjorde et eller annet, da.
Og en annen gang, så sa Toro, (fra Rimi Bjørndal), til meg, at Hanna Østberg, (fra Rimi Bjørndal), hadde sagt eller gjort noe ‘rått’, (var det vel), på en fest, da.
Så jeg lurer på om Hava Özgyr kan ha ment noe Hanna Østberg, (fra Rimi Bjørndal), hadde gjort, på en eller annen fest, da.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som Hava Özgyr og meg.
Satt på en litt mindre buss vel, som gikk mellom Bjørndal og Mortensrud.
Etter at t-banen ble forlenget, til Mortensrud, rundt 1998, vel.
Så var det sånn, at på hvert nytt stoppested.
Så gikk det ei ung tenåringsjente, på bussen, da.
Og hver gang ei sånn tenåringsjente, gikk på bussen.
Så satt Hava Özgyr ved siden av meg, og sa.
‘Se på henne’.
Og: ‘Hva synes du om henne’, osv.
Jeg hadde vel ikke for vane, å se på alle de unge tenåringsjentene, som gikk på bussen, liksom.
Men hu Hava Özgyr, hu ville absolutt det, at jeg skulle se på dem, da.
Av en eller annen grunn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg bodde på St. Hanshaugen.
(Rundt årtusenskiftet, må det vel ha vært).
Så dro jeg på McDonald’s, i Nedre Slottsgate, for å kjøpe en hamburger, (etter jobben vel), husker jeg.
Og da husker jeg det, at han Gaute Grøtta Grav, fra Farmen, var på den McDonalds-restauranten, da.
Og han hadde noen sånne kule Oslo-karer, som han var i følge med han der, da.
Og som var sånn, at de liksom dro litt rundt på han, (kunne det kanskje virke som), da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.