Da jeg skulle gå på møte, hos the Jobcentre, i dag.
(Et møte som er 15.05.
Og som jeg må gå herfra klokka 14.35, (altså en halvtime før), for å rekke).
Så låste naboen, (han i nummer ni, som jeg har skrevet om tidligere), seg ut, samtidig med meg, (hørte jeg).
Og jeg har jo tidligere bedt han, om å ‘leave me alone’.
(Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).
Likevel så var det noe naboen ønsket å spørre meg om, da.
Han sa noe med ‘wind’, (tror jeg).
Og strømskapet mitt, (som er ut mot bakgården), stod også åpent.
(Som det også gjorde i går kveld.
Så det er mulig at han naboen tuller med strømskapet også).
Jeg sa til han det, at: ‘Haven’t I told you to leave me alone?’.
Men han naboen bare fortsatte å si noen uforståelige greier, da.
Så dette skjønner ikke briter, (tror jeg), at det ikke er pent, å spionere på folk.
Og spørre de om masse tull, og liksom blande seg, da.
De eier ikke folkeskikk, må man vel si.
Så jeg ble veldig provosert, og ba til slutt naboen om å ‘f*ck off’, da jeg gikk ut porten, og han naboen ropte etter meg, da.
På the Jobcentre så ville ‘box 2-damen’, (som også kalte meg ‘love’, som vanlig), ha e-post adressen min og nummeret til the Government Gateway.
(På grunn av noe med det nye jobbsøkings-nettstedet, til the Government, nemlig Universal Jobmatch, var det vel).
Jeg fortalte også at jeg hadde fått et brev, angående at jeg var ferdig, med the Work Programme.
Og at jeg skulle på the Jobcentre igjen, onsdag i neste uke, for å snakke med Sarah, i forbindelse med dette, da.
Jeg spurte box 2-damen, om hun var Sarah.
Men hun var Sara, visste det seg.
(De hadde både en Sara og en Sarah der, visste det seg).
Hun hadde et navnskilt hengende like under de store puppene sine, (må man vel kalle dem), la jeg merke til.
Det satt også en ‘gubbe’ i box 3, som fulgte med, på møtet vårt, (og også kommenterte om dette), husker jeg.
Dette syntes jeg at var litt snodig, vel.
Det blir vel da som å ha møte med to folk samtidig.
To mot en, liksom.
Det blir vel ikke riktig?
Men men.
Men så var det dette med briter og folkeskikk, da.
‘Overalt’ i England, så vil de ha to folk, i møter.
Mens du selv bare er en person, da.
Så man blir nesten som regel overkjørt da, (må man vel si).
Ihvertfall i en stor del av de møtene, som man av en eller annen grunn, er nødt til å dukke opp på da, (i forbindelse med jobb og studier), osv.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog