Min treningsdagbok…
av Wenche Berntsen den 23. januar 2011 kl. 18:21 ·
Kjære dagbok,
Jeg har akkurat fylt 36 år, og min bestevenn ga meg en uke med personlig
trener i fødselsdagsgave.
Nå er jeg i og for seg fortsatt i kjempeform, jeg spilte tross alt fotball
til jeg var 20 år, men det kan jo være morsomt å få røre litt på seg.
Jeg ringte til treningssenteret og bestilte tid med en personlig trener.
Jeg falt for Knut, som er en 24-årig mann som bortsett fra jobben som
personlig trener også er aerobicinstruktør og modell for badeklær….!!!
Det er han som er grunnen til at jeg skriver det her, han ba meg skrive
dagbok for å holde orden på mine fremskritt. Det er mandag det gjelder…..
Mandag:
Jeg stod opp kl. 06.00. Det var skikkelig tøft å stå opp så tidlig, men da
jeg kom til treningssenteret, der Knut ventet i resepsjonen, ble alt helt
plutselig mye lettere.
Knut er fantastisk! Han har blondt hår, fantastiske blå øyne, fin figur
og et sjarmerende smil. Vi begynte med en rundtur på treningssenteret. Knut
viste meg apparatene og det første jeg måtte gjøre var å springe på
tredemøllen.
Etter fem minutter tok Knut pulsen på meg, og han virket litt urolig over
hvor høy den var. Det han ikke skjønte var at min puls var høy på grunn av
at han stod så nært meg i sin trange lycra-outfit, jeg er jo i toppform
ellers! Da vi tok noen sit-ups pushet Knut på meg og jeg kjempet og stod
på, selv om jeg var trøtt i magen etter å ha holdt den inne helt siden jeg
møtte han i resepsjonen.
Etter treningen nøt jeg av å se på hvor smidig Knut rørte på seg da han
trente aerobicklassen sin. Jeg tenkte på at han var like flink der inne som
han var med meg.
Det her kommer til å bli en FANTASTISK uke!!!
Tirsdag:
Jeg måtte drikke to kanner kaffe for å klare å stå opp, men til slutt var
jeg utenfor døren og på vei for å trene. Knut tvang meg til å ligge på rygg
og løfte en tung jernstang i luften. Etterpå la han vekter på den også! Bena
mine kjentes som spagetti på tredemøllen, men jeg klarte en hel kilometer.
Smilet jeg fikk fra Knut da jeg gikk av tredemøllen var verdt strevet.
Jeg har det kjempebra! Dette er andre dagen i mitt nye liv!
Onsdag:
Jeg prøvde å pusse tennene, og den eneste mulige måten var å ligge med
hodet på tannbørsten og røre munnen frem og tilbake over den. Jeg tror jeg
har fått brokk i brystmusklene.
Jeg fikk til å kjøre bil så lenge jeg slapp å styre eller bremse. Jeg
parkerte på en handikapparkering ved treningssenteret.
Knut var litt ufølsom i dag, og hevdet at mine skrik forstyrret de andre
som trener på treningssenteret. Jeg har funnet ut at hans stemme er litt
for pigg for sånne tidlige morgener, og når han skriker til meg får han en
nasal tone som er riktig irriterende. Jeg fikk vondt i brøstet da jeg skulle
stille meg på tredemøllen, så jeg måtte bruke trappemaskinen i stedet.
Hvem i helvete har funnet opp en maskin som simulerer en aktivitet som
gjør heisen avleggs? Knut sa at det skulle hjelpe meg å komme i form og øke
min livsnytelse eller noe sånt. Han pratet masse annen drittprat også!!
Torsdag:
Knut ventet på meg med sine vampyrlignende tenner i en grimase som skulle
forestille et smil, men den stygge formen på hans tynne lepper avslørte
han. Jeg kunne ikke noe for at jeg var en halvtime forsinket. Det tok meg
20 minutter bare å knyte skoene!
Knut tvang meg til å trene med manualer. Når han så bort, passet jeg på å
springe og gjemme meg i damegarderoben. Han sendte Line for å hente meg, og
som straff satte han meg til å ro i romaskinen!
Fredag:
Jeg hater den lille dusten! Knut er det verste menneskelignede vesen som
NOENSINNE er født på denne planeten! Idiotiske, anorektiske lille
treningsnarkomanen! Dersom jeg klarte å røre på en eneste liten del av
kroppen min uten denne forferdelige smerten, skulle jeg slå han med den!
Knut ville at jeg skulle jobbe med min triceps. JEG HAR INGEN TRICEPS! Om
han ikke vil ha hakk i gulvet, så burde han ikke ha gitt meg de der
(%#¤!!) manualene, eller noe annet tyngre enn en brødskive for den delen.
(Jeg er sikker på at han har lært seg dette på “Sadisthøyskolen”, han fikk
sikkert en hedersbemerkelse i grenen “tilføre smerte”).
Tredemøllen kastet meg av og jeg landet på en helserådgiver. Jeg skulle
ønske at jeg hadde landet på noe mykere.
Lørdag:
Knut la igjen en beskjed på min telefonsvarer i morges, i det der ekle,
såkalte pigge, gjennomtrengende toneleie han har. Han lurte på hvorfor jeg
ikke dukket opp i dag. Lyden av stemmen hans fikk meg til å ville slå sund
høytaleren med den første tunge gjenstand jeg kunne få tak i, men dessverre
så har jeg ikke kraft igjen til engang å trykke på knappene på
fjernkontrollen. Jeg har sett på finsk TV i elleve timer.
Søndag:
Jeg dro til kirken i dag med gratis busstransport for handikappede, for å
takke Gud for at denne uken endelig er slutt! Jeg ba også til Gud om at min
bestevenn til neste år velger en morsommere presang. For eksempel en
rotfylling eller en skikkelig tarmskylling…..