Fra den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(Altså mens jeg studerte, de tre første semestrene, ved HiO IU.
Det vil si fra sommeren 2002 til desember 2003).
Så husker jeg det, at jeg et par ganger, liksom måtte ‘arrestere’, min leder-kollega Fredrick, på jobben der, da.
Og det var etter at han hadde gjort ting, som for eksempel å love min studie-kamerat Dag Anders Rougseth aka. Dagga, å brenne et PC-spill, for han, men så å ikke gjøre det.
Da ville jeg liksom klage, på han Fredrick, da.
For det at man ikke holder et løfte, det syntes ikke jeg, at var noe særlig bra, da.
Og jeg kunne jo da, for eksempel få dårlig rykte, på ingeniørhøyskolen, (for å si det sånn).
Og etter den andre gangen, som jeg liksom arresterte, han Fredrick, da.
Så husker jeg det, at jeg overhørte, at han Fredrick sa det, til vår leder-kollega Thor-Arild Ødegård aka. Toro aka. DJ Toro.
At han syntes at jeg, liksom arresterte han, for de ‘riktige tingene’, da.
(Noe sånt.
Hvis jeg hørte det riktig, ihvertfall).
Og uten at jeg vet hvorfor, at han Fredrick, gjorde et poeng av dette, ovenfor han Toro.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på den her tida), at Fredrick, en gang kontaktet meg på irc, (må det vel ha vært), husker jeg.
Og dette var etter at jeg hadde fortalt han det, at jeg lærte Java-programmering, ved HiO IU.
Og at jeg regnet med å få en bra betalt jobb, etter endt studier, da.
(Noe sånt).
Og Fredrick, han begynte da liksom nesten å ‘gråte’ nesten, på irc.
Og fortalte det, at han også skulle ønske, at han fikk seg en bra betalt jobb, innen data, da.
Så Fredrick var lei seg, siden han ikke studerte data da, men bare dreiv med data, som hobby.
For da ville ikke noen datafirma ansette han, (trodde han).
(Noe sånt).
Så jeg hadde altså fått meg en fettklump av en sønn, på 19-20 år.
Fordi at jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, en eller to vakter i uka, da.
(Ved siden av heltidsstudier, ved ingeniørhøyskolen).
Men Fredrick er vel en typisk generasjon Y, tror jeg.
(Som jeg har lest om såvidt, på nettet).
Nemlig generasjonen som kom etter generasjon X, vel.
Generasjon X, (som jeg vel er i), kom jo etter generasjon 68, (som også var kjent som hippie-generasjonen, vel).
Og jeg skjønner meg ikke så mye, på generasjon Y.
Men jeg synes at Fredrick var innpåsliten, og kanskje som en kyniker, (husker jeg).
Han var jo nesten en generasjon yngre enn meg, og likevel så gikk han veldig nærme, (syntes jeg), uten at han liksom gjorde seg gradvis kjent med meg, da.
Han gikk liksom nærme, med en gang da, (vil jeg si).
(Og halvbroren min Axel, er også sånn at jeg ikke skjønner meg helt på han, (vil jeg si).
Så han er kanskje generasjon Y han og, (tenker jeg nå).
Det er mulig).
Og Fredrick, han skulle vel også lære seg programmeringsspråket C#, (som var nytt på den her tida), hjemme, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Men jeg hadde nok med det vi lærte, ved ingeniørhøyskolen, og med de to lederjobbene, som jeg hadde, i Rimi, osv.
Og disse nye studentårene mine, de skulle jo egentlig være som noen ‘sabbatsår’, for meg.
Siden jeg jo hadde hatt mange års ‘hardkjør’, bak meg, som leder, i Rimi, da.
Men det var ikke så lett for meg, når jeg fikk sånne ‘fettklumper’, som han Fredrick, (som jeg egentlig ikke kjente), så nærme, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Songül Özgyr, hu ringte meg, (på Rimi Langhus sitt telefonnummer vel), en fredag, (på den her tida), som jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Langhus.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Hu spurte meg om vi hadde fler DVD-spillere igjen, på Rimi Langhus.
(Av de ganske billige DVD-spillerne, som Rimi hadde, på den her tida.
DVD-spillere som var sånn at de også kunne spille Mpeg-filer, (brent på PC), osv., (hvis jeg husker det riktig)).
For disse DVD-spillerne, de var utsolgt, på Rimi Bjørndal, da.
(Sånn som jeg skjønte det, på Songül Özgyr, ihvertfall).
Songül sa vel det, at ‘vi’ skulle hente DVD-spilleren, dagen etter.
Så jeg skjønte dette ‘vi’ sånn halvveis, (husker jeg), som at hu hadde fått seg type, da.
(Noe sånt).
Jeg la ihvertfall en sånn DVD-spiller, inn på kontoret, (noe jeg vel også sa til Songül, på telefonen).
(Og jeg skrev også en lapp på DVD-spilleren, om at den ble hentet, dagen etter, da.
Noe sånt).
Men jeg hørte aldri noe, fra noen Rimi Langhus-folk, om dette.
Så om Songül Özgyr var på Rimi Langhus, for å hente DVD-spilleren sin, det veit jeg ikke.
Og hvem typen hennes eventuelt var, det veit jeg heller ikke.
Hvis det ikke var Thomas Brun da, (den tidligere butikksjefen, på Rimi Langhus, før Stian Eriksen ble butikksjef der, i andre halvdel av 2003, en gang, vel).
For Thomas Brun pleide jo å hente Songül, etter at hu var ferdig på jobben, på Rimi Bjørndal, noen ganger, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Songül sa også det, (på rundt den her tida), på Rimi Bjørndal.
At nå skulle jeg få lov til å brenne filmer og sånn, for henne også.
(For jeg pleide jo ganske ofte å brenne filmer og musikk osv., for andre folk, på Rimi Bjørndal, da.
Siden det jo var et så sosialt miljø der.
Så kollegene mine, de ble liksom mer som venner eller bekjente da, på en måte).
Men det ble aldri til det, at jeg fikk spurt hu Songül, om det var noen filmer eller noe musikk, som jeg skulle laste ned, på nettet, for henne.
For det ble kanskje litt rart, at det var hu som sa til meg, at nå skulle jeg få lov, til å brenne musikk og filmer, for henne.
Det burde vel kanskje vært motsatt, at det var jeg som tok initiativet, til dette.
Siden det jo da ville være meg, som gjorde henne, en tjeneste.
Og jeg var jo ikke slaven hennes heller liksom, (for å si det sånn).
Så det ble aldri noe av, at jeg brente noen filmer eller noe musikk, for hu Songül, da.
For det var vel sjelden at jeg hadde henne på tomannshånd liksom, på Rimi Bjørndal.
Siden hu vel oftest hadde andre folk rundt seg der, da.
Og dette ble vel også litt anstrengt kanskje, siden hu hadde ringt meg, på Rimi Langhus, om den her DVD-spilleren osv., da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn en gang, (på Rimi Bjørndal).
At Songül sa til meg det, at jeg måtte gå til posten, (av en eller annen grunn).
(Noe som var litt spesielt, for jeg hadde jo ikke fått noe opplæring i posten, for å si det sånn).
Men jeg gikk nå dit likevel da, siden Songül hadde bedt meg om å gå dit, (mens hu gikk gjennom butikken, i retning av spiserommet), vel.
Og da jeg kom fram til posten, så var det en tysker der, (som hadde forvilla seg dit), husker jeg.
Han stod i posten, med en pantelapp.
Så det var nesten litt komisk da, (husker jeg).
For posten hadde jo ikke noe med pantelappene å gjøre, (for å si det sånn).
(For pantelappene, de skulle man jo levere i kassa, da).
Og han tyskeren, han var nesten arg, (vil jeg si).
Og han snakka hverken norsk eller engelsk, da.
Og han viste meg en pantelapp, som det stod 0 kroner på da, (husker jeg).
Og han ville ha pengene for den her pantelappen, da.
Og jeg måtte gå inn på flaskerommet, (husker jeg).
For å finne en av boksene hans, da.
Og dette var en tysk colaboks, (eller noe sånt), vel.
Så dette må vel ha vært en tysk bobil-turist, (eller noe), som hadde forvilla seg, opp til Bjørndal.
(Noe sånt).
Og norske bokser, de måtte jo ha pantemerke på seg, for at man skulle få pant, for dem.
(Dette gikk vel egentlig på strekkoden.
For det var vel sånn, (hvis jeg husker det riktig), at bokseautomaten leste strekkoden.
For å se om boksen var kjøpt i Norge, da.
(Noe sånt).
For hvis boksen ikke var kjøpt i Norge, så fikk man ikke pant, da.
For da hadde man jo ikke betalt pant, (til det norske pantesystemet), da man kjøpte boksen.
(Noe sånt).
Men jeg hadde jo vært på sommerferie, i Sveits, (hos tante Ellen), sommeren 1987.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Så jeg klarte etterhvert å få sagt ‘keine kroner’, (som vel betyr ingen kroner), på tysk, da.
For å prøve å forklare den her ‘pante-problematikken’, for han tyskeren, da.
Og da ga han tyskeren seg, (som var nesten fiendtlig, må man vel si), til slutt, (mener jeg å huske), siden jeg kunne et ord tysk, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Diana, (fra Bjørndal).
(Hu som jeg hadde jobba sammen med, på Rimi Bjørndal, da jeg jobba der som assistent der, (under butikksjef Kristian Kvehaugen), noen år før det her.
Hu som hadde oppført seg så rart, den gangen jeg møtte henne, i første etasje, på Oslo City, (på den her tida, mens jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen).
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Hu lurte på om vi trengte noen flere ansatte, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).
Og da måtte jeg si til henne det, (husker jeg), at det var mulig at vi trengte det.
Men at jeg gikk så dårlig overens, med butikksjef Johan.
At det kanskje var lurere av henne, å ikke nevne det, at hu kjente meg, da.
(Hvis hu skulle søke om jobb der).
Og det endte med at hu Diana ikke begynte å jobb der igjen da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men. men.
Etter at Linn Korneliussen flytta, fra David Hjort, og til Bergen.
Noe hu vel gjorde, høsten år 2000, (eller noe sånt).
Så vanka David Hjort mer og mer sammen med en gjeng, med kriminelle folk, (sånn som jeg skjønte det).
Det er mulig at disse folka, var de samme kriminelle folka, som David Hjort hadde fortalt meg om, at han ville prøve å kutte ut, i 1997, (like etter at David Hjort begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal).
Og ikke så lenge etter, at Linn Korneliussen, hadde flytta, til Bergen.
Så inviterte David Hjort meg, på en fest, på Bjørndal, (husker jeg).
Og på denne festen, så var også Linn Korneliussen, (husker jeg).
Jeg husker at David Hjort fortalte det, at Linn Korneliussen hadde fått seg en del større pupper.
(Etter at hu hadde flytta til Bergen).
Så dette må vel ha vært en del måneder, etter at Linn Korneliussen flytta, til Bergen.
(Vil jeg vel tippe på).
Siden at puppene hennes hadde rukket å vokse så mye, (av en eller annen grunn), ifølge David Hjort.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra denne festen, så husker jeg det, at David Hjort sa til meg, (og muligens også til Erik Dahl vel).
At den gjengen, som David Hjort hadde på besøk der, (i stua si, på Bjørndal).
Var ganske kriminelle folk.
Så vi måtte være forsiktige, (på den her festen), da.
(Noe sånt).
Og David Hjort hang også et norsk flagg, fra terrassen sin, på Bjørndal, (på den her festen da), husker jeg.
(Av en eller annen grunn).
Og jeg ble vel kanskje litt nysgjerrig, på hva Linn Korneliussen drev med, i Bergen, siden at puppene hennes hadde vokst så mye, liksom.
Og jeg hadde jo også vært sjefen hennes, på Rimi Nylænde, i cirka et års tid, (var det vel).
Så jeg tenkte vel at jeg liksom måtte slå av noen ord, med henne, da.
Noe som skjedde, ute på terrassen der, (til David Hjort da), husker jeg.
Og da jeg slo av noen ord, med Linn Korneliussen.
Så husker jeg, at jeg overhørte det, at noen i den her kriminelle gjengen, (som satt i sofaen).
Sa høyt, til David Hjort, at jeg ‘rappa dama hans’.
Enda Linn Korneliussen og David Hjort vel ikke var sammen lenger.
Og selv om jeg bare såvidt sa hei vel, til hu Linn Korneliussen, da.
(Som jeg mener å huske at smilte til meg, og var vennlig osv).
Og jeg spurte vel Linn Korneliussen, om hva hu dreiv med, antagelig.
Og hu hadde vel begynt å studere, i Bergen, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den festen her, så var jeg litt misfornøyd, (husker jeg).
For jeg husker at jeg hadde på meg en litt dyr svart v-genser, (var det vel).
Og den genseren hadde krympet kjempemye, i tørketrommelen, i kjelleren, i Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate 5, (husker jeg).
(Hvor den vel muligens hadde ligget, fra dagen før, eller noe sånt).
Så det var omtrent som da jeg et år seinere, (eller noe), skulle spille fotballkamp, (for Rimi Langhus sitt bedriftsfotball-lag), på Greverud, (het det vel).
For da hadde jo med meg en joggebukse, (som jeg hadde trodd at var den, som jeg hadde satt på vask, kvelden før), som jeg hadde raska med meg, i full fart, en travel dag, fra vaskekjelleren, i Rimi-bygget, da.
Den joggebuksa, den hadde jo vært alt for liten.
Så jeg måtte sitte ved siden av Christina Brynteson, (fra Rimi Langhus), på reservebenken, på Greverud der, (var det vel), under så godt som hele den kampen, da.
Siden at den joggebuksa, (som jeg ved en feil hadde tatt med meg, fra vaskekjelleren, i full fart), hadde vært alt for liten, til å spille fotball i, da.
Og sånn var det med genseren min, den dagen jeg var på den her festen, (på Bjørndal), og, (husker jeg).
At den hadde krøpet så mye, (i tørketrommelen, i Rimi-bygget), at den føltes ukomfortabel å gå med, (siden den var for liten, og liksom ble for kort), da.
Så jeg var ikke helt fornøyd, på den her festen.
Og etter at disse kriminelle folka, hadde oppført seg rimelig truende, (må man vel si), da jeg hadde snakka, med hu Linn Korneliussen, (ute på terrassen der).
Så bestemte jeg meg for å heller dra ned til sentrum, og gå ut på byen, da.
(Istedet for å bli værende, på den her litt utrivelige festen, (må man vel kalle den), da).
Så jeg ringte vel fra mobilen min, og bestilte en drosje da, (tror jeg).
Og jeg husker det, at i drosjen, (som jeg tok aleine), på veien ned til sentrum.
Så viste han drosjesjåføren meg noen gammeldagse tikroner-sedler.
Som han hadde fått, av en av de tidligere passasjerene, den kvelden.
Og dette var noen gule tiere, (mener jeg å huske), som kanskje fantes, på 60-tallet, (eller noe sånt), da.
Og drosjesjåføren, han fortalte meg det, at det var en kar, som skulle besøke kona si på sykehuset, (eller noe sånt).
Som hadde betalt med disse gamle tikrones-sedlene, (som sikkert var fra myntsamlingen hans, eller noe sånt), da.
Så det var jo som at det var en tragedie av noe slag, som drosjesjåføren fortale meg om.
Siden det virket som at dette var noen folk, som nesten hadde mistet kontrollen, da.
Siden de måtte bruke sedler, fra myntsamlingen sin, for å kjøre drosje osv., da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg kom ned til sentrum, så dro jeg vel til So What, (tror jeg).
Det var muligens denne kvelden, at jeg møtte hu Inga Marte Thorkildsen, (hvis det var henne), i det portrommet, mellom So What og Grensen der.
Og fikk mobilnummeret hennes da, (som jeg sendte tekstmeldinger til vel, og på den måten fikk avtalt en rimelig mislykket date, på Blue Monk, en uke eller to seinere).
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Men tørr jeg ikke å si helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den her gjengen, (som vel også assistent Alex, fra Rimi Sinsen, var med i, hvis jeg har forstått det riktig), som var på den festen, til David Hjort, på Bjørndal.
(Og som jeg var litt usikker på, hva jeg skulle mene om).
De dukka plutselig opp, på Rimi Bjørndal, mens jeg jobbet der som låseansvarlig, (husker jeg).
(Like før stengetid, en lørdag, vel).
Og da spurte han ene av dem, (en som på en fest hos Alex, på Rimi Sinsen, en tid før det her, hadde fortalt meg, at han var ‘deal-er’, (eller langer, eller noe sånt), vel).
Han spurte meg, om det var noen ledige jobber, på Rimi Bjørndal.
Og da sa jeg det samme til han, som jeg hadde sagt til hu Diana, (fra Bjørndal), husker jeg.
Nemlig at jeg gikk så dårlig, sammen med butikksjef Johan, at jeg ikke kunne spørre Johan, fra dem, om Rimi trengte noen flere ansatte, da.
Og jeg mener også huske det, at hu Fiza, (som jobba i posten), reagerte ganske kraftig, på de her kameratene, til David Hjort, da.
Som jeg mener å huske, at hu stod og så på, (fra posten), mens de prata med meg, samtidig med at de gikk ut av butikken, (uten å kjøpe noe), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.