Sommeren 2003, så hadde jeg også min siste natt, (håper jeg ihvertfall), med Siri Rognli Olsen.
Jeg hadde jo hatt sex med henne, på Abildsø, i 1990.
Og igjen, i leiligheten hennes, på Øvre Grunerløkka, sommeren 2001.
Og jeg hadde også besøkt henne en gang, rundt sommeren 2002.
(Må det vel ha vært).
Og leid med filmen ‘Shrek’, (fra videobutikken som ligger mellom apoteket og Rimi-bygget, (i Waldemar Thranes gate), på St. Hanshaugen.
Sommeren 2002, så hadde jeg også blant annet kjøpt med noe lakris.
Og Siri Rognli Olsen sa til meg: ‘Er du en sånn lakris-gubbe du?’, (husker jeg).
Men da svarte jeg ikke noe.
For å like lakris er vel ganske vanlig, mente nå jeg, ihvertfall.
Men Siri Rognli Olsen mente visst at det var veldig spesielt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter den her lakris-gubbe-pratinga, til Siri Rognli Olsen, sommeren 2002, så ble det ikke noe sex, (husker jeg).
Så sommeren 2003, så bestemte jeg meg, (litt i fylla vel), for å prøve å bruke et triks, som jeg hadde sett broren min Axel bruke, en gang vi var på nachspiel, (et år eller to før det her vel), hos ei bygde-dame, som var singel, for hun ville liksom oppleve Oslo da, (var det vel hu sa).
Hu dama satt og spilte gitar, på kjøkkenet, for Axel og meg.
Og plutselig, så begynte Axel å late som om han var en liten gutt.
Han la hodet sitt på kjøkkenbordet, (eller noe sånt), og sa sånn: ‘Å jeg er trøtt, jeg vil sove’.
(Noe sånt).
Og plutselig så ble bygde-dama og Axel borte, da.
Og jeg gikk for å se hvor de hadde blitt av.
(Ganske full som jeg var vel).
Og jeg gikk så inn på feil rom.
Og ei litt lubben venninne av bygde-dama, hu løp så toppløs fra en dobbeltseng, (med puppene hoppende opp og ned), mens hu sa til ei annen venninne av bygde-dama at: ‘Jeg må spy’, (eller noe sånt).
Så da lukket jeg raskt den døra, og gikk videre bort til døra ved siden av, da.
Og skimtet såvidt der at Axel og bygde-dama lå sammen i en seng, da.
Før jeg selv la meg til å sove, på en sofa, i stua, da.
Hvor bygde-dama sin lillebror var, da jeg våknet, (husker jeg).
En som var i militæret, og som hadde dukket opp på søndagsbesøk, hos bygde-søstera si, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde litt lyst på sex, i 2003, (selv om Siri Rognli Olsen er ei dundre da, for å si det sånn).
Så jeg tenkte at jeg kunne prøve å ta det ‘lure-trikset’, til Axel, da.
(For at det ikke skulle ende like mislykka, som året før, da).
Og da havna jeg raskt i dobbeltsenga til Siri Rognli Olsen, (husker jeg).
(For hu spurte da om jeg var trøtt og sånn, da).
Og da vi lå ved siden av hverandre, (i dobbeltsenga), så begynte jeg etterhvert å ta Siri Rognli Olsen, (som lå der toppløs), litt på puppene da, (husker jeg).
Men det ville ikke Siri Rognli Olsen, da.
Så jeg slutta med det, da.
Men så sa plutselig Siri Rognli Olsen det, at: ‘Det er nå litt godt å bli tatt på puppa lell sjø’, (eller noe lignende).
Så jeg skjønte det som at hu ga klarsignal til ‘pulings’ da, og kjørte på.
Men så en halvtime eller time seinere, (eller noe sånt), mens vi knulla, i fylla, da.
Så husker jeg det, at Siri Rognli Olsen sa: ‘Ikke bøy meg, ikke bøy meg’.
Så da lå jeg oppå henne, mens hu hadde beina opp mot hue sitt, da.
(Må det vel ha vært).
Og så klagde hu på at jeg liksom lå oppå beina hennes da, (eller noe sånt), må det vel ha vært.
(Sånn at hu nesten fikk beina sine bak hue liksom, da.
Noe som vel kanskje må ha stramma litt i lårmusklene osv., til hu her dundra, tror jeg).
Selv om jeg ikke helt skjønte helt hva jeg gjorde galt, akkurat der og da, (husker jeg).
Så jeg bare fortsatte å pule, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg får også ta med om det, at etter at Siri Rognli Olsen og jeg, var ferdige med å pule.
Så ville jeg sove litt, da.
Og da klikka Siri Rognli Olsen, (husker jeg).
For hu la seg plutselig oppå meg, med alle kiloene sine, da.
For hu skulle liksom vise meg det, hvordan det var, å ligge underst, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så hu hoppa jo omtrent på meg.
Som en fribryter nesten, (må man vel si).
Og det knaka vel nesten litt i skjelettet mitt, tror jeg.
For Siri Rognli Olsen, hu er rimelig brei og kompakt da, (for å si det sånn).
Så hu veier nok rundt hundre kilo, (eller noe sånt), tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg fikk også skjenn, (på trøndersk), fra Siri Rognli Olsen, (husker jeg).
Siden jeg hadde tatt det ‘lure-trikset’, til Axel, og latt som at jeg var trøtt, da.
Og under et av besøkene mine, hos Siri Rognli Olsen.
(Som jeg besøkte sommeren 2001, sommeren 2002 og sommeren 2003.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så fortalte forresten Siri Rognli Olsen meg det, at sex føltes mye bedre for damer, enn for menn.
(Noe jeg vel også hadde lest et sted, tror jeg.
Selv om jeg ikke skjønner hvordan noen kan vite dette.
For å være helt ærlig).
Og dette var vel sommeren 2001, (tror jeg), hvis jeg ikke tar helt feil.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Resten av natten fikk jeg vel sove i fred.
Og morgenen etter, så gikk jeg hjem til Rimi-leiligheten min, da.
Med bruset fra Akerselva, (som man kan høre, i Siri Rognli Olsen sin daværende leilighet, som hadde stue og soverom i et, må man vel si), i ørene.
(Fra natten før, da.
For jeg sovna vel ikke med en gang, etter den her ‘fribrytinga’ til Siri Rognli Olsen.
For å si det sånn).
Og etter det her, så har jeg ikke sett Siri Rognli Olsen noe mer.
Selv om vi sendte hverandre noen tekstmeldinger, våren/sommeren 2004 også.
(Vel på rundt den tiden, som jeg igjen jobbet som en slags sommerbutikksjef, på Rimi Langhus.
Noe jeg jo også jobbet som, sommeren 2003, da).
Men da ble det ikke noe av, at vi skulle møtes.
For Siri Rognli Olsen, (som da studerte bibliotekfag, ved HiO vel), hu skulle da også plutselig hente noen utvekslingsstudenter, (eller noe sånt).
(Noe som jeg syntes at hørtes litt rart ut, da).
Og jeg hadde jo i desember 2003, overhørt, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
Så da Siri Rognli Olsen begynte å ‘bable’, (eller om hun tekstet), om disse utvekslingsstudentene.
Så droppa jeg hele det opplegget da, (for å si det sånn).
For jeg syntes at det ble for risikabelt, da.
For jeg skulle jo begynne å studere i Sunderland, bare noen uker etter det her.
Og grunnen til at jeg flyttet til Sunderland, det var jo fordi at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, da.
Så da var det dumt å ta masse unødvendige sjanser, så kort tid før jeg likevel skulle flytte bort, til England liksom, (tenkte jeg da).
(For å komme meg bort fra det her ‘mafian’-greiene da, muligens.
For jeg visste jo ikke helt hvem denne ‘mafian’ var.
Så jeg dro til Sunderland litt på lykke og fromme da, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens jeg var på dette siste besøket mitt, hos Siri Rognli Olsen, sommeren 2003.
Så ble jeg plutselig oppringt på mobilen min, av Thomas Brun, (den daværende butikksjefen, på Rimi Langhus), husker jeg.
Og han ringte meg nok sikkert om noe jobbing, da.
Og dette var vel like før jeg dro på den London-ferien min, (sommeren 2003), tror jeg, (hvis jeg husker helt feil).
(Noe sånt).
Ihvertfall så ringte Thomas Brun meg også i London, (husker jeg).
(Mens jeg var på Marks and Spencers, i Oxford Street der, da.
Som jeg jo også har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så Thomas Brun, han ringte meg litt, på mobilen min da, (må man vel si).
Så jeg var vel kanskje som en slags nøkkelmedarbeider, på Rimi Langhus, selv om jeg også gikk på ingeniørhøyskolen, da.
Ihvertfall sommeren 2004, så var jeg vel det.
Siden den daværende butikksjefen, (som etterfulgte Thomas Brun), nemlig Stian Eriksen.
Han slutta som butikksjef der, like før sommerferien, i 2004, da.
Og da ble jeg spurt av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, om jeg liksom kunne passe på butikken da, (eller hva hun sa igjen), den sommeren, da.
Selv om assistenten der, Espen Sigmund Nornes, jo selvfølgelig hadde høyere rang, enn meg, som jo bare var låseansvarlig.
Så det var litt galskap, den organisasjonen, av Rimi Langhus, som distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, stod bak, for sommeren 2004, (må man vel si).
Det var sånn at jeg som låseansvarlig, liksom fikk hele ansvaret, for å drive Rimi Langhus, den sommeren, da.
(Og jeg fikk ikke noe ekstra lønn, for dette ekstra ansvaret).
Så det var jo som i Bakvendt-land, (må man vel si), at jeg skulle styre butikken, og ikke assistenten, som var over meg i rang.
Men det var krøll med søknadene mine, til University of Sunderland.
(Hos HiO IU).
Så jeg trengte å ha noen penger, fram til jeg fikk studielånet, høsten 2004, da.
(I Sunderland).
Så derfor, så slo jeg til på dette forslaget, fra distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, om at jeg skulle ha hoved-ansvaret, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), for Rimi Langhus, sommeren 2004.
For da ble det en del arbeidstimer ut av det, (så jeg for meg da, og det ble det også, for jeg måtte jo jobbe der heltid, (noe som vel også var inneforstått), for å få hjulene til å gå rundt der da, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var forresten også sånn, at Siri Rognli Olsen, hu fortalte meg det, etter den gangen vi hadde hatt sex, sommeren 2001, (må det vel ha vært).
At den typen sex som vi hadde hatt da, (som var den vanlige misjonærstillingen vel), det kalte folk i hennes kretser, (som var sexklubb og S&M-kretser, tror jeg), for ‘vanilje’, da.
Men Siri Rognli Olsen, hu fortalte meg også det, at hu hadde ikke noe imot, å ha ‘vanlije-sex’, da.
(Noe sånt).
Og grunnen til at det ble kalt vanilje, det var fordi at sex-klubb og S&M-folk, liksom så på vanlig sex, som en veldig mild form for sex, da.
(Noe sånt).
Og jeg mener også å huske det, at Siri Rognli Olsen, pleide å gå i noen høye og svarte lærstøvler.
(Muligens fra den gangen vi møttes, sommeren 2001, da vi gikk ut på Grunerløkka, og hadde sex seinere, da vi kom hjem til henne).
Og det mener jeg, at jeg mer eller mindre fant ut, (ved å lese på nettet, eller noe sånt), at betydde, at hu nok var en såkalt ‘domina’, (eller noe lignende).
Nemlig en kvinne, som likte å dominere, i ‘bingen’, vel.
Så dette gjorde meg litt skeptisk, til hu Siri Rognli Olsen da, (husker jeg).
Så jeg var litt på vakt, ovenfor henne, (for å si det sånn).
Sånn at hu liksom ikke skulle klare å få noe ‘overtak’ på meg da, (eller hvordan man skal forklare det).
(Siden hu også pleide å prate om orgasmekontroll og mannlige au-pair-er osv., da).
Og jeg må innrømme det, at jeg aldri inviterte Siri Rognli Olsen, hjem til meg selv, på besøk, i Rimi-leiligheten min.
(Selv om jeg jo pleide å ha en del fester og sånn der, ihvertfall i årene før jeg møtte hu Siri Rognli Olsen igjen, da).
Og det var fordi at jeg var litt skeptisk til henne, på grunn av disse ‘pervo-tendensene’ hennes, (eller hva man skal kalle det).
Og også fordi at jeg var litt flau over å gå ut med henne, (og sånn da), må jeg innrømme.
Siden jeg syntes at hu nok var litt vel brei, da.
Og jeg hadde ikke noe lyst til å bli mobbet, for å ha ei dame, som ikke var noe særlig attraktiv, liksom.
Så derfor, så inviterte jeg aldri Siri Rognli Olsen, hjem til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.
(Noe hu også klagde over til meg, en gang, da).
Men jeg ville ha litt avstand, og hadde ikke lyst til å gifte meg med henne, (for å si det sånn).
Men hu var liksom grei å ha som en slags ‘mellomforhold-dame’, (kan man vel kanskje kalle det).
Så for meg, så var de her møtene, med Siri Rognli Olsen, aldri noe mer enn noe slags mellomforhold-greier, da.
(For å si det sånn).
Og det tror jeg at hu skjønte litt også.
(Siden jeg ikke inviterte henne til Rimi-leiligheten min, for eksempel, mener jeg).
Men jeg syntes det var artig å ha noen å være litt på bølgelengde med, liksom.
For jeg var egentlig ikke noe særlig på bølgelengde, med mine søsken, da.
For de syntes jeg at det var så vanskelig, å kommunisere med.
Og også mine kamerater, var enten overfladiske, (som David Hjort).
Eller litt gåtefulle og forvirrede, (må man vel kanskje kalle det), som Magne Winnem.
(Som jeg har prøvd å forklare om, i et tidligere kapittel.
Nemlig det om at Magne Winnem liksom så spøkelser på høylys dag, da.
Når det gjaldt det at han liksom begynte å lage noe slag oppspinn, ut av det, at jeg ikke likte å bli oppringt av telefonselgere, og også ut av det at jeg installerte Linux, på en laptop, som jeg nettopp hadde kjøpt meg, og det var vel en eller to andre lignende ting også, som jeg skrev om, i det kapittelet).
Eller litt som en guttunge, som man vel kanskje må si at Glenn Hesler var.
(Siden han dro til Sverige og kjøpte kinaputter, i en alder av nærmere 30 år, liksom.
Og sprengte en av disse, i postkassa til David Hjort, (i romjula, i 1998, var det vel).
Det var sånn jeg syntes at var morsomt, da jeg var 13 år, liksom.
Og ikke når jeg var 31 år, (for å si det sånn).
Og Glenn Hesler, han barberte seg heller ikke.
Og han drakk heller ikke, da.
Noe jeg vel også har skrevet om tidligere, i Min Bok-bøkene).
Men Siri Rognli Olsen, hu gikk det til nød an å prate litt vanlig med da, (må man vel si).
Og hu hadde også masse artige trønderske uttrykk, (og sånn), på lur, da.
Så jeg hadde ikke noe imot å tilbringe en sommerkveld, i året, sammen med henne, i leiligheten hennes, på Øvre Grunerløkka, (for å si det sånn).
(For vi var jo gamle kjente, fra Braemar-ferja, i 1989, liksom).
Men en kveld i året, det var liksom akkurat passe, da.
Noe mer enn det, det hadde kanskje blitt litt vel mye, (for min del), liksom.
Men vi var vel kanskje to ensomme sjeler, i ‘Oslo-jungelen’, da.
Som syntes det var greit, å prøve å kvele våre sorger, ved å møtes en gang i året liksom, da.
For å drikke og prate, og muligens også ha litt sex etter den nevnte drikkinga, da.
(Når jeg liksom hadde fått på plass ølbrillene mine da, for å si det sånn).
Men Siri Rognli Olsen, hu hadde også venninner i England, (husker jeg).
Hvis jeg ikke tar helt feil, så hadde begge hennes venninner, fra den nevnte Braemar-turen, (Caroline og ei annen ei, som begge var mer attraktive, enn Siri Rognli Olsen, må man vel si), flyttet til England, på den her tida.
Og Siri Rognli Olsen, hu kommenterte også om at briter var litt dumme, (husker jeg).
For ei nabodame, (eller noe sånt), av hu ene ‘eksil-venninna’ hennes, i England, hadde visst sagt det, at: ‘Norway aren’t in Europe, since Norway isn’t in the EU’.
(Noe sånt).
Og dette syntes hu Siri Rognli Olsen at ble rimelig dumt, da.
For Norge var jo i Europa, selvfølgelig.
Det var jo ikke sånn at Norge var en egen verdensdel liksom, (for å si det sånn).
Så jeg vet ikke om Siri Rognli Olsen mente at briter var litt degenererte kanskje, (eller hva det kan ha vært).
(Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg har tenkt litt mer på hvorfor jeg satt pris på disse besøkene mine, (sommeren 2001, sommeren 2002 og sommeren 2003), hos hu Siri Rognli Olsen.
Og det kan kanskje ha vært fordi at hu ikke var så degenerert, liksom.
Som men vel må si at kameratene og søsknene mine var, (på den her tiden ihvertfall), i større eller mindre grad.
Unntaket fra den gjengen, (nemlig Pia, Axel, David Hjort, Magne Winnem og Glenn Hesler), det er kanskje søstera mi Pia.
For hu er vel kanskje ikke så degenerert.
Men hun er veldig følsom da, og kanskje forknytt.
(Noe sånt).
Så man må være veldig forsiktig og forståelsesfull liksom, når man prater med henne, da.
For ellers, så går hun inn i en slags tilstand liksom, da.
Men samtidig, så har hun en annen side, som noen ganger dukker opp.
Og det er at hun noen ganger skriker, (sånn at man får vondt i øra), om noe politikk, eller lignende, da.
Så Pia har en veldig variasjon, i sin måte å være på, vil jeg si.
Så hun er lunefull, må man vel si.
Og ikke lett å kommunisere med da, (må man vel si).
Siden hun har masse sånne nykker og luner da, (heter det vel).
(Og hun bruker vel også hersketeknikker).
Så det omtrent umulig å ha noe særlig meningsfulle samtaler, med søstera mi Pia, vil jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Nå har jeg tenkt enda mer på det her.
(Mens jeg til og fra noen matbutikker).
Og det jeg tenkte på da, det var at søstera mi vel må sies å være nevrotisk.
(Siden hun noen ganger skriker høyt, på en hysterisk måte, må man vel si.
Mens hun andre ganger går inn i en tilstand, hvor hun bøyer hodet nedover, mens hun gråter, og ikke vil si et ord, da.
Uten at man behøver å ha sagt noe særlig dramatisk, liksom, for at dette skal starte.
Men det er mulig at denne affekterte oppførselen til Pia, er tilgjort.
Sånn at hu liksom bare bruker disse tilstandene sine som noen slags hersketeknikker, da.
Så Pia er enten nevrotisk eller veldig falsk, vil jeg si.
Kanskje helst det siste, for Pia er liksom litt lur og, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og det er kanskje litt feil å si, at Siri Rognli Olsen, ikke er degenerert.
For hu klarte jo å si sånne ting som at: ‘Er du en sånn lakrisgubbe du?’.
Og det blir vel kanskje som noe degenerert.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Men Siri Rognli Olsen var ganske reflektert, åpen og interessant da, (må man vel si).
Så det ble vel en kjærkommen avveksling, for meg.
Å prate litt med hu Siri Rognli Olsen.
Når jeg møtte henne igjen, i 2001.
For å få litt avveksling, fra de samme, vel litt ‘trøtte’ folka, som Pia og Magne Winnem, for eksempel, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.