Selv om jeg hadde jobbet i mange år som butikksjef og assisterende butikksjef.
Så var det ikke sånn at jeg pleide å være noe leder, for gruppearbeid osv., på HiO IU.
Blant annet popstjernen Dag Anders Rougseth, var vel en mer autoritær type, enn meg.
Og jeg hadde jo liksom noen slags ‘sabbatsår’, hvor jeg prøvde å komme meg igjen, etter noen tøffe år, i Rimi.
Så jeg var litt overarbeidet og utbrent, på den her tida, så det var ikke sånn at jeg liksom ville bestemme alt, når vi hadde gruppearbeid, på HiO IU.
Selv om jeg hadde studert datafag tidligere på NHI og også hadde gått datalinja, på Gjerdes videregående i Drammen.
Og også hadde vært butikksjef, mm.
Så ble det ikke sånn at jeg var en slags dominant student, ved HiO IU der.
Det var vel heller motsatt, at jeg satt mest hjemme og bare såvidt klarte å komme meg på skolen, de dagene, som det var gruppe-møter.
(I fag som web-prosjekt, systemutvikling og systemadminstrasjon).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Av andre studenter, på bachelor IT, (ved HiO IU), som gikk på det samme årstrinnet, som meg.
Så husker jeg en lav og mørkhåret kar, som het Mikael.
Han spilte basket på Bærums Verk eller Asker Aliens, (eller noe sånt).
Og han jobbet også på McDonalds, (husker jeg).
Og da jeg en gang spurte han, (i kantina, på HiO IU, under noe gruppearbeid vel), hva Chicken McNuggets var laget av.
Så svarte han bare noe sånt som at det vil du ikke vite, (eller noe lignende vagt), av en eller annen grunn.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Av andre studenter, som gikk det samme årstrinnet som meg, (på bachelor IT).
Så husker jeg ei tynn og spe jente, (muligens med briller), som het Kristin vel, som var fra Groruddalen, (tror jeg).
Dagga, (altså Dag Anders Rougseth), hilste alltid på henne.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men hu var litt sjenert vel, muligens.
Hu sa ihvertfall aldri hei til meg.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også en ganske høy og kraftig kar, med kort, lyst hår.
Han sa en gang at han ville ha alle damer han så, (eller noe sånt).
Og en annen gang så skrøyt han av en foreleser, ved HiO IU, som het Frode Eika Sandnes.
Han sa at Frode Eika Sandnes foreleste på et master-studie, i datakommunikasjon.
Og reagerte på at jeg ikke virka interessert i det studiet, vel.
For jeg syntes at fem års studier ble litt vel mye.
For jeg var jo allerede 32 år gammel, da jeg begynte, ved HiO IU.
Så jeg ville jo da vært 37 år gammel, når jeg var ferdig å studere, hvis jeg skulle tatt en mastergrad.
Og utsiktene så bra ut, for de med bachelor-grad, på den tida, som studiene våre var ment å være ferdig, (det vil si i våren 2005).
Så vi på Bacelor IT, vi lå an til å få en jobb med en begynnerlønn på 300 – 600.000, når vi var ferdige, med studiene våre.
For det var mangel på ingeniører og IT-folk, i Norge, på den her tida, da.
(Noe jeg fulgte med på, i avisene, da).
Men å studere i fem år, til jeg ble 37 år.
Det ble litt lenge, syntes jeg.
Jeg syntes at tre års pause fra jobblivet, var lenge nok, når jeg var i 30-årene, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var litt nysgjerrig på de studentfestene, (med billig øl osv.), som pleide å være, i kantina, på HiO IU, i Cort Adelers gate der.
Men Dag Anders Rougseth, han var ferdig med ungdomstida si, husker jeg at han sa, på den her tida.
Så da gadd jeg ikke å dra på de her studentkroene aleine, liksom.
Men Dag Anders Rougseth aka. Dagga, han var ofte på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min, (siden jeg hadde PC og bredbånd, osv.), og vi kjøpte ofte hver vår ferdigpizza, som vi spiste der, da.
(For jeg kjøpte meg etterhvert et nytt kjøleskap, (med fryser), og også en hybelkomfyr, som jeg satt oppå kjøleskapet, da.
For noen av pengene etter mora mi, må det vel ha vært).
Og Dagga, han var også glad i å spise ute.
Så ihvertfall en gang, så dro han meg med på Maliks, i Ullevållsveien, for å spise burger da, (husker jeg).
Og en annen gang, så ville Dagga på restauranten Schrøder, (heter den vel), i Waldemar Thranes gate, (ovenfor den Kiwi-butikken, hvor Tom fra ‘Tom-gjengen’ var butikksjef).
En annen gang igjen, så ville Dagga ta en utepils, på et utested, cirka ovenfor restaurant Schrøder der da, (husker jeg).
Og en gang, i en pause fra HiO IU, så dro han Dagga meg med for å spise noe mat, på en kafe, i Vika der.
Og han spurte meg da hva jeg syntes om de høye strømprisene, (som før det her hadde pleid å være lave, i Norge), husker jeg.
Og da svarte jeg vel ikke så mye.
For strømmen var inkludert, i husleia mi, i Rimi-bygget.
Og sånn var det på Ungbo og.
Så jeg sleit ikke så mye med strømregninger, på den tida jeg bodde i Norge, (for å si det sånn).
I Rimi-bygget så pleide jeg å ha terrassedøra åpen og varmovnen på samtidig, vel.
For å få frisk luft, uten å fryse, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagga han prata også om at han kjente en kar, som jobba som Java-programmerer, i London.
Og Dagga ‘babla’ også om at han ville at vi to skulle starte vårt eget datakonsulent-firma, etter at studiene våre var ferdige.
Dette lot jeg bli hengende litt i lufta.
For en av grunnene, til at jeg begynte å studere.
Det var fordi at Axel, noen år før det her, (mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, vel).
Hadde spurt meg om jeg ikke kunne få meg en jobb, med 600 – 700.000 i årslønn.
(Mens han var stressa, (eller i sjokk), på grunn av et eller annet, vel).
Og dette tok jeg som en utfordring, (omtrent som da jeg fant ut at jeg ville bli assisterende butikksjef eller butikksjef, i Rimi).
Og sa at det kunne jeg vel prøve på.
For jeg hadde vel ikke noen spesielle mål, på den her tida.
(For jeg hadde jo da nettopp klart målet mitt, om å bli butikksjef, liksom).
Men hvorfor Axel spurte om det her, det veit jeg ikke.
Men jeg så ikke for meg det, at jeg kunne få så høy lønn, i Rimi.
(Etter at jeg først ikke ble satt opp i lønn, da jeg begynte som ny butikksjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000.
Enda jeg da gikk fra en liten Rimi-butikk til en stor Rimi-butikk.
Som jeg har skrevet om, tidligere i denne boken).
Men med en bachelor IT-grad, ved siden av at jeg jo hadde jobbet, som butikksjef.
(Og den ledererfaringen, som jeg hadde derfra).
Så så jeg for meg det, at jeg burde ha gode muligheter til å få meg en jobb, som leder, i et datafirma, for eksempel.
Så det var også litt dette jeg hadde i bakhodet, da jeg valgte å begynne å studere igjen, etter at jeg skjønte at jeg nok aldri kom til å få 600 – 700.000, i årslønn, i Rimi.
(Etter problemene på Rimi Kalbakken, osv).
Og Dagga han hadde jo som et slags motto, at han skulle få seg en bachelor-grad i IT, uten å lære seg programmering.
Så jeg forestilte meg vel det, at å jobbe i et datafirma, sammen med Dagga.
Det ville blitt omtrent som da vi to jobbet sammen med det eiendomsmegler-programmet, i faget Programutvikling, våren 2003.
Nemlig at jeg satt foran PC-en i ukesvis, og programmerte hele datasystemet.
Mens Dagga hjalp til litt den siste dagen med å levere programmet på HiO IU, osv.
Så jeg var litt redd for at jeg ville ha blitt litt som en slags slave, (for Dagga da), hvis vi to hadde begynt å jobbe sammen, etter endt studier.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Vika, (hvor ingeniørhøyskolen lå, i Cort Adelers gate der).
Den bydelen lå like ved Frogner.
Og Frogner igjen lå like ved Homansbyen.
Og Homansbyen lå like ved Bislett.
Og Bislett lå like ved St. Hanshaugen.
Så noen ganger, når jeg skulle hjem, fra HiO IU.
Så var det sånn at jeg like gjerne gikk hjem.
(En gåtur på et drøyt kvarter, vel).
Som at jeg tok 21-bussen, da.
(Som var litt trang og ‘svett’, vel.
Må man vel si).
Og nå jeg da gikk, hjem fra ingeniørhøyskolen.
Så krysset jeg jo Hegdehaugsveien.
Og Ragnhild fra Sørlandet, hu hadde jo fortalt meg det, (mens vi dansa, må det vel ha vært), på Rimi-julebordet, i LO-bygget, på Youngstorget, (et drøyt halvår før jeg begynte å studere, på HiO IU), at hu jobba på Rimi Hegdehaugsveien.
(Heter vel den butikken.
En butikk som forresten var en av de første søndagsåpne Rimi-butikkene.
Fra tida før ‘Brustad-bua’, vel.
Så jeg kjente den butikken ganske bra.
For jeg pleide å handle der noen ganger, på søndagene, på rundt den tida som jeg hadde HiAce-en, husker jeg.
Det vil si fra 1996 til 1997, da).
Så en ettermiddag, etter skolen.
Da jeg gikk hjem, til St. Hanshaugen.
Så gikk jeg innom Rimi Hegdehaugsveien der.
Og spurte etter hu Ragnhild fra Sørlandet.
Men hu var ikke på jobb den dagen, da.
Men jeg ba en kar som satt i kassa der, om å hilse henne, fra den tidligere sjefen hennes, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi få se.
PS.
En gang som jeg tok 21-bussen, til HiO IU, (en morgen eller formiddag), forresten.
Så mener jeg at jeg så popstjernen Bertine Zetlitz, sittende på en trendy cafe, på Frogner, fra vinduet på 21-bussen, da.
(Hvis jeg ikke så syner, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.