Selv om jeg sleit veldig, den tida jeg jobba, på Rimi Kalbakken.
Så klarte jeg likevel å få blink, på Dagbladet sitt dating-nettsted Blink, (husker jeg).
Dette var ei ung litteratur-studine, fra Fredrikstad, husker jeg.
Og vi likte begge ny, norsk litteratur, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok-bøkene.
Så pleide jeg å ha søvnproblemer, da jeg bodde, i Norge.
Og for å få sove, om kvelden, så måtte jeg liksom lese et kapittel, (eller noe), i en roman, da.
For å liksom få slappet av og klare å sovne, da.
Og derfor, så hendte det at jeg var innom en bokhandler og kjøpte de nyeste norske eller oversatte romanene, da.
(Når disse hadde kommet i pocket-versjon, da).
For jeg hadde omtrent lest ut alt som jeg syntes var interessant, på hoved-Deichman da, (gjennom 90-tallet).
Så på den her tida, så leste jeg blant annet den ‘Ute av verden’, av Knausgård, da.
Og jeg leste også noen av bøkene til Lars Ramslie, (husker jeg).
Blant annet ‘Mikrokaos’, (heter den vel).
Og jeg leste også korsfarer-bøkene til Jan Guillo, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Blink-dama, hu begynte jo å nevne noen nye, norske forfattere, som jeg ikke hadde hørt om, engang.
Og som jeg vel ikke fikk lest noe særlig av, tror jeg.
For jeg var jo en rimelig travel butikksjef, på den her tida.
Men vi likte begge to å se nye, norske filmer, da.
Og hu her Fredrikstad-dama, hu var fan av Kristoffer Joner, da.
Så hu ble med meg ut, og så på ‘Villmark’, på Saga kino, en gang, da.
(Mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken).
Og etter filmen, så ble hu Blink-dama med til utestedet Blue Monk, (der hvor jeg var ute med hu SV-dama, Inga Marte Torkildsen, (hvis det var henne), et års tid, før det her, var det vel).
Og mens vi satt der, og drakk hver vår halvliter, vel.
Så begynte en ganske gammel gubbe, som satt like ved der vi satt.
Å begynne å bable om Morgan, som var vokalist, i bandet Svidd Grevling, som underholdte der, da.
Så jeg spurte han ‘fan-gubben’, om denne Morgan var Morgan Lunde, da.
(Håndballspilleren og Rimi Nylænde-medarbeideren, fra Grenland).
Som var den vokalisten, som han gubben ‘babla’ om, i Svidd Grevling.
Og det var faktisk Morgan Lunde da, (viste det seg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så etter at Svidd Grevling var ferdig med å spille, da.
Så spanderte jeg en øl på Morgan Lunde også da, (husker jeg).
(Siden jeg hadde vært sjefen hans tidligere da, på Rimi Nylænde).
Og jeg gratulerte han med å ha vært på landslaget som håndballspiller, da.
Og med å også ha blitt vokalist, i et rocke-band.
Og da fikk jeg en CD-singel, av Morgan Lunde, husker jeg.
(Som jeg mener at jeg overhørte, at sa, til kameratene sine.
At jeg så sliten ut, (eller noe sånt).
Men at han likta dama mi, (eller noe), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at hu Blink-dama og jeg, hadde tatt oss en øl til vel.
Så tok vi drosje hjem, da.
Men hu Blink-dama, hu ville ikke bli med meg, inn i Rimi-leiligheten min da, (husker jeg).
Så da ble jeg litt såra og vonbråten, husker jeg.
For jeg var jo langt nede, på den her tida, grunnet at jeg hadde problemer på jobben.
Og jeg hadde også begynt å få en del rynker i trynet, og sånn.
Etter sydenturen til Ayia Napa, i 1998.
Og etter at jeg hadde brukt for mye kvisekrem, en dag, på den tida, som jeg jobba, på Rimi Kalbakken.
Og hadde ligget på senga mi, og sett på TV.
Og da jeg gikk på do, så så jeg plutselig det, at haka mi hadde fått en svær og dyp rynke, da.
Noe som forandra utseendet mitt en del, vel.
Og jeg fikk kanskje et mer karakteristisk utseende.
Enn det kanskje litt mer kjedelige og rettskårne utseendet, som jeg hadde hatt, i tida før det her, da.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg kontaktet ikke hu Blink-dama igjen, etter det her, da.
For jeg var rimelig fornærma, da.
(Og langt nede, liksom).
Så jeg orka ikke å risikere å bli såra da, liksom.
(For da hadde det kanskje blitt litt mye.
Siden jeg hadde problemene, på jobben, i tillegg).
Men jeg angra litt på det, (husker jeg), at jeg ikke hadde gitt den CD-singelen, til Svidd Grevling.
Til hu Blink-dama, i drosjen, da.
For da hadde hu kanskje blitt med meg inn, i Rimi-leligheten min.
Og latt meg fått meg et nummer, da.
Det er mulig.
Men jeg chattet aldri noe mer, med hu her Blink-dama, etter den her litt mislykkede date-en, da.
(Selv om den date-en også var litt morsom vel, siden vi møtte Morgan Lunde og Svidd Grevling, da.
Må man vel kanskje si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.