Høsten år 2000, så dro distriktsjef PØF med alle butikksjefene, i sitt distrikt, med på raftingtur, til en stor hytte, oppe i Dagali.
Det var vel 12-14 stykker av oss, og PØF hadde leiet inn en buss, som kjørte fra ved Rimis hovedkontor, på Sinsen der, en fredag morgen da, (må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg måtte sitte ved siden av Anders, butikksjef på Rimi Manglerud, på vei opp til Dagali, husker jeg.
For PØF hadde laget noen gjetteleker, som vi måtte løse, på veien opp til ‘Dalom’, da.
Og PØF selv, han var ikke på bussen, (som vel må ha vært en slags minibuss muligens), men han hadde spilt inn en video av seg selv, hvor man kunne se at han hadde filmet ungene sine, helt på begynnelsen av filmen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Anders fra Rimi Manglerud, han klagde over at vi kjørte Numedalen oppover, (husker jeg).
For han hadde lyst til å kjøre Hallingdalen, sa han.
Så han var nesten som de døla-gutta, i Geværkompaniet.
(Nemlig Andresen og Pålhaugen).
Som klagde på at Geværkompaniet alltid kjørte Østerdalen istedet for Gudbrandsdalen, da.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok 3).
Så da spurte jeg han Anders om han ikke hadde vært på Storefjell, (på Rimi-seminar), før.
Jo, det hadde han da, sa han Anders.
Og så måtte jeg forklare han det, at da hadde han jo kjørt Hallingdalen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg selv, jeg kikket litt interessert ut av bussvinduet, da vi kjørte opp Numedalen der, husker jeg.
For bestemor Ågot, hu var jo fra Numedalen.
Og jeg kunne ikke huske å ha vært oppi den dalen før.
Men jeg la ikke merke til så mye, (for PØF hadde jo laget noen sånne dumme leker, og han Anders og de andre butikksjefene dreiv vel å gnålte om forskjellig), da.
Så det jeg husker best fra Numedalen, det er at jeg så en god del urørt skog, (det vil si blant annet en del løvtrær osv.), utafor bussvinduet, da.
Så det var ganske grønt oppover der, (må jeg si).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom opp til hytta som PØF hadde leid, så fikk vi en oppgave av PØF, husker jeg.
PØF viste en film, (må det vel ha vært), fra USA, hvor noen fiskeselgere dreiv og sjonglerte med fisken, før de solgte den til kundene.
Og PØF lurte på om vi skulle begynne med noe sånt, på Rimi.
(For det var nedgang i kundene, hos Rimi, på den her tida, da.
Så PØF prøvde å finne på noe, for å snu trenden, da).
Nemlig at hver dag klokken 14, for eksempel.
Så skulle alle kassererne reise seg opp, for å ta litt gymnastikk, i kassa, til noe musikk, (eller noe sånt).
Jeg sa vel det, at jeg trodde at sånt kanskje egnet seg bedre i USA, enn i Norge.
Jeg syntes at det ble for mye sirkus, da.
Så jeg syntes at dette som PØF foreslo bare var noe tull, da.
Men jeg prøvde vel å si at det var tull, uten å bruke ordet ‘tull’, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også fler oppgaver, som skulle løses.
Og en butikksjef, som het Terje vel.
Han ville at vi skulle sitte i boblebadet, og drikke boksøl, (som PØF hadde hatt med masse brett av), mens vi løste oppgavene, da.
Og på gruppa vår så var det også ei flott, ung blondinne, ved navn Renate, som var ny butikksjef på Rimi Ryen, etter Kristian fra Rimi Ryen eller Kjersti Sørhagen, vel.
Samt en svenske som ble kalt Mikke.
Og jeg var litt sjenert, men jeg ble også bedt om å hoppe oppi boblebadet, sammen med de her tre butikksjefene, da.
Og da måtte jeg nesten sitte med beinet mitt helt inntil beinet til hu Renate, husker jeg.
(Oppi boblebadet der, da)
For ellers så hadde det nesten blitt litt vel homo oppi der, vil jeg si.
For ellers så måtte jeg hatt begge beina mine stokka sammen med beina til han Terje og han Mikke, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Renate, hu fikk åndenød, et par ganger, oppi boblebadet der, husker jeg.
(Av en eller annen grunn).
Og etter boblebadet, så dro han Terje, hu Renate og jeg, ned i badstua, da.
(Hvor vi fortsatte å drikke øl, da).
Og han Terje, han begynte å snakke om det, at det som gjester syntes at var mest uhygienisk, å finne, på badet til folk.
Det var kjønnshår da, forklarte han.
Så det er mulig at hu Renate begynte å barbere musa si, etter den her butikksjefturen, da.
Det er mulig.
Og noen sa seinere den kvelden at hu Renate dreiv å sugde han Anders, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så skulle vi rafte i en elv som het Dagali, (mener jeg å huske).
Alle fikk våtdrakter, husker jeg.
Og vi Rimi-butikksjefene, (og en del andre turister), vi kjørte ned den elva, i gummibåter da, (husker jeg).
Og før vi skulle rafte, så måtte alle gå litt ut i elva, i våtdraktene, da.
(For å teste de, i et rolig parti av elva, da).
Og da begynte Irene Ottesen å hylgrine, (husker jeg), som om hu var en liten unge.
(Av en eller annen grunn).
Så hu ble ikke med på raftinga, da.
Men hu gikk bare en tur nedover langs elva, da.
Mens vi andre rafta, da.
Og Thomas Kvehaugen, han mente at våtdrakten min satt bra på meg, (eller noe sånt), husker jeg.
(Han mente at jeg hadde spenstige lårmuskler, var det vel.
Noe sånt).
Enda han selv var mye større enn meg da, som var ganske pinglete, på den her tida.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den gummibåten som jeg satt i.
Den ble styrt av en ung, lyshåret mann, (mener jeg å huske).
Og han dirigerte oss Rimi-butikksjefene som om vi var galei-slaver omtrent, da.
(For det var nødvendig for å få raftinga til å funke, da).
Og han fortalte oss når vi måtte padle forover og bakover, (og sånn), da.
Og jeg satt bak hu negerdama Sophia, (som jo Ove hadde hoppet over på terrassen til, og besøkt, et par år før det her), i den her gummibåten, husker jeg.
Så det var jo nesten som at jeg hadde sex med hu Sophia, (for å fleipe litt), siden vi jo humpet fram og tilbake hele tida, i våtdraktene våre, i den ganske lille gummibåten, i den strie elva, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg syntes det var artig, å drive med rafting, da.
Så jeg glemte den regelen, som han unge mannen hadde fortalt oss, om at det ikke var lov til å ha padleåren over vannet da, (husker jeg).
Så en gang, som båten drev inn mot et fjell, langs et stryk, (eller noe sånt), i den elva, da.
Så dyttet jeg til fjellet, med padleåren min da, (husker jeg).
Og samtidig så dyttet hu Sophia, (som jo satt rett foran meg), fra fjellet, med hånda si, (husker jeg).
Så det var jo bare flaks, at jeg ikke knuste hånda til hu Sophia, med padleåren min da, (må man vel si).
(Uten at jeg vet om hu Sophia fikk med seg det her).
Siden jeg glemte reglene litt, oppi all den her raftinga, da.
(For jeg hadde jo aldri drivi med rafting før, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sjekka nettet nå.
Og det var vel faktisk Numedalslågen, som vi dreiv og rafta i.
(Sånn som jeg kan forstå det, ihvertfall).
Så jeg har faktisk raftet i den elva som seinere renner ned Lågendalen og ut ved Hvittensand, (på Østre Halsen), da.
(Som jeg har skrevet om i de tidligere Min Bok-bøkene).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også en båt som kantret, mens vi rafta, da.
Ihvertfall så var det noen folk som lå og fløyt i vannet, da.
Og da var det sånn, at vår båt, vi plukket opp ei ung dame da, som lå og fløyt i elva.
Og da ble hu sittende som en sånn gallionsfigur, foran på båten vår, under den siste delen av raftinga, da.
(For han rafting-lederen syntes at det var artig, da.
Å ha en sånn gallionsfigur-dame, oppå båten, liksom.
Istedet for å kjøre henne inn til land, (eller noe sånt), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter raftingturen, så spurte hu butikksjef Hege Grymyr, (fra Rimi Oppsalstubben), som nesten grein, etter den tøffe raftingturen, (virka det som ihvertfall), om jeg hadde noe røyk, (husker jeg).
For hu hadde kanskje sett at jeg hadde røyka, kvelden før, da.
Men jeg dreiv bare å festrøyka, på den her tida, da.
Så jeg hadde ikke noe røyk på meg, akkurat.
Men jeg hadde røyka mye av de gratis sigarettene, som PØF hadde tatt med, på den her hytteturen, da.
Så det var nok av gratis øl og røyk på den her turen da, må man si.
Men det var ikke sånn at jeg rappa røykpakker akkurat, da.
Det var vel heller sånn at man tok en røyk av gangen, fra de røykpakkene, som vi hadde blitt sponsa med, da.
(Noe sånt).
Det var ihvertfall ikke sånn at jeg hadde med en røykpakke, inne i våtdrakten, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at alle vi butikksjefene, hadde blitt bedt av PØF, om å kjøpe med noe alkohol, fra Polet, (på den her turen), da.
Og PØF hadde gitt meg beskjed om å kjøpe med to flasker hvitvin da, (på Rimi Nylænde sin regning).
Så jeg hadde vært på Vinmonopolet på Oslo City og kjøpt med en flaske Madonna, (husker jeg).
(Som søstera mi en gang hadde fortalt meg, at ei kollega av henne på jobben, kalte for ‘trusefjerner’, eller noe sånt.
Siden hu kollegaen til Pia ble så kåt når mannen hennes kjøpte denne vinen, da.
Noe sånt).
Og jeg kjøpte også en flaske tysk hvitvin, i samme slengen, mener jeg å huske.
For jeg var ikke sikker på hvordan vin de her Rimi-folka likte, da.
Men de, (inkludert PØF), elsket Madonna-vinen da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
(For de spurte meg, etter middagen, på lørdagen, om jeg hadde husket å kjøpe hvitvit, da.
Og da gikk jeg og henta den, da).
Men de var ikke så glad i den tyske hvitvinen, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg selv, jeg drakk for det meste øl, da.
Som det stort sett var nok av, på den her hytteturen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og til middag, den andre dagen, så var det kyllingfilet, husker jeg.
For PØF hadde fått tak i cirka 20 store pakker med kyllingfilet, (som antagelig var sponset, av Prior eller en av konkurrentene deres), da.
Problemet var at kjøleskapene på den her hytta, de ble fylt med øl, da.
Ihvertfall så var det ikke plass, i kjøleskapet nede, til den halvparten, av kyllingfiletene, som PØF, (må det vel ha vært), tok med ned, til kjøkkenet nede, da.
Og jeg sov nede, så jeg fikk med meg det, at de pakkene med kyllingfilet, de ble bare plassert på utsiden, av kjøleskapet, da.
Og etter raftingen, så stekte Irene Ottesen, (som jo er vegetarianer), alle de kyllingfiletene, (som hadde stått for varmt i cirka et døgn da), husker jeg.
Og samtidig, så stekte noen andre kyllingfileter, i etasjen ovenfor, da.
(Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).
Men under middagen, så advarte vel jeg litt mot de kyllingfiletene, som Irene Ottesen hadde stekt, da.
For de hadde jo blitt oppbevart for varmt, hele dagen og natta, og sikkert dagen før og.
Så ingen spiste av de kyllingfiletene som hadde blitt feil oppbevart, i underetasjen, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Hvis ikke så hadde nok hele gjengen dødd av noe slags salmonella eller resistente bakterier, (eller det som verre er), hvis jeg skulle tippe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn at etter middagen og hvitvindrikkinga, på lørdagen.
Så beordret PØF negerdama Sophia og Hege Grymyr oppi boblebadet.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Men jeg fikk ikke med meg hva som skjedde oppi boblebadet der, da.
For jeg holdt meg litt unna det boblebadet, for å si det sånn.
For kvelden før, (må det vel ha vært).
Så hadde Kristian fra Rimi Ryen, (som muligens jobba på Rimi Askergata, eller noe, på den tida her), og Thomas Kvehaugen, (butikksjef på Rimi Munkelia).
De to, hadde sitti oppi boblebadet og ropt på meg, som om de var to homsegutter, (må man vel si).
(Av en eller annen grunn).
Og det var vel på fredagen, vel.
Men jeg gadd ikke å hoppe oppi det boblebadet, når det bare var menn oppi det, (for å si det sånn).
Grunnen til at jeg måtte sitte oppi det boblebadet, den ene gangen, det var fordi at den gruppa jeg var på, under den obligatoriske delen, av denne turen, ville sitte oppi boblebadet, og løse oppgaver, da.
Så da måtte jeg jo nesten gjøre det.
Men det var den første og eneste gangen som jeg satt i det boblebadet da, (for å si det sånn).
Badstua, den var i underetasjen, (til forskjell fra boblebadet, som var i den øverste av de to etasjene, da).
Og jeg husker at Thomas Kvehaugen, Kristian fra Rimi Ryen og jeg, vi satt i badstua, (og drakk øl vel), den siste kvelden der, (må det vel ha vært).
Mens jeg kommentere det, at nesa til hu butikksjef Renate, fra Rimi Ryen, så ganske rar ut, da.
Og jeg spurte vel Kristian fra Rimi Ryen om hvorfor hu ikke opererte nesa si, vel.
For ellers så så hu rimelig strøken ut, (må man vel si).
Men Kristian fra Rimi Ryen, han svarte ikke noe, da.
Men han forsvant ut av badstua, etterhvert.
Og da dro han ned shortsen, og visste han fram pikken sin, til Thomas Kvehaugen og meg, (husker jeg).
(Og han hadde ikke ståpikk, da.
Men pikken hans var ganske stor, til å være slapp, tror jeg).
Og uten at han forklarte hvorfor han viste fram pikken sin, da.
(Selv om jeg vel spurte han om det seinere).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også noen som hadde med en fotball der.
Og noen av butikksjefene ville at jeg skulle sparke den fotballen langt inni skauen der, (flere ganger på rad), husker jeg.
Av en eller annen grunn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg festa begge dagene der.
Siden det var gratis øl og sigaretter, og det som var.
Men den som var surest, (må man vel si), på den her butikksjefturen.
Det var Arne Risvåg, (butikksjef på Rimi Karlsrud), vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sov på et firemannsrom, i kjelleren, hvor det stod to køyesenger, (husker jeg).
Og de andre som sov der.
Det var vel Kristian fra Rimi Ryen, Thomas Kvehaugen og muligens Arne Risvåg, (eller noe), vel.
(Noe sånt).
Og etterhvert så begynte det å lukte skikkelig ‘hest’, eller ‘mann’, inne på dette soverommet da, (husker jeg).
Og da var det noen som dro inn Hege Grymyr osv., inn på dette soverommet da, (husker jeg).
Mens jeg lå og halvsov der, da.
Og jeg fikk skylda for at det lukta vondt der, da.
Men jeg dusja hver dag, under den her turen, (mener jeg å huske).
Så jeg lurer på om det muligens var Thomas Kvehaugen, som produserte den her ‘godlukta’, da.
Men det tørr jeg ikke å si sikkert, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn at jeg hadde med en CD opp dit, som jeg spilte, den første dagen der vel, (hvis jeg husker det riktig).
(Som jeg hadde brent selv, på PC-en min, da.
Etter å ha konvertert mp3-er som jeg hadde lastet ned og fått tilsendt, da).
Og da en sang som hu Zera aka. Linda Woll, fra Halden, hadde sendt meg, dukka opp, på CD-spilleren.
(Nemlig en sang med Lauryn Hill, som het ‘Zion’).
Så dukka plutselig ambulerende og handy-man Svein-Erik opp, og skrudde av CD min, (mener jeg å huske).
Mens han sa noe om at det var ‘pissmusikk’, (eller noe sånt), hvis jeg husker det riktig.
Og Hege Grymyr hu satt vel da på en sang som hu hadde med som het ‘Toca’s Miracle’, tror jeg, (hvis jeg husker det riktig).
(Selv om jeg husker det litt vagt hvordan det var med den Toca’s Miracle-sangen igjen nå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en av dagene der oppe.
Så begynte PØF å prate om en svensk ambulerende, (var han vel), med navn Mikael Wallin, (som bare ble kalt Mikke).
(Som jo hadde vært med på den samme ‘boblebad-gruppa’, som meg.
Den første dagen der).
Han tror jeg ikke at jeg hadde sett, før den her turen.
Og PØF fortalte om han.
(Mens han satt der.
Og utenom sammenhengen vel).
At Mikke bodde i et bofelleskap, sammen med masse andre Rimi-folk, (eller noe lignende).
Og hver gang det var Mikke sin tur, til å lage middag, så lagde han makaroni med ketchup.
‘Alltid makaroni med ketchup’, sa PØF.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kjørte ned mot Oslo igjen.
Så begynte ambulerende og handy-man Svein-Erik å bable på bussen, (husker jeg).
(Til meg, eller om det bare var sånn at jeg overhørte det).
At i gamle dager så dro folk til Tyrifjorden, (som bussen kjørte forbi, mens han dreiv og snakka om det her), istedet for å dra til Syden og sånn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi kom fram til Rimis hovedkontor på Sinsen.
Så måtte jeg ta med Anders fra Rimi Manglerud sin koffert, hjem til min Rimi-leilighet, (husker jeg).
For Anders han bodde også i Rimi-bygget, da.
Men han skulle noe annet, før han skulle dit, da.
Så han ville at jeg skulle ta med hans koffert, da.
Og kofferten hans var blytung, så jeg lurer på hva han hadde i kofferten.
(Muligens noe stereo-anlegg, eller noe sånt, tenker jeg nå.
Men det tørr jeg ikke å si sikkert.
For det var ikke sånn at jeg dreiv og spionerte på hva det var oppi kofferten til han Anders, liksom).
Og jeg selv, jeg var ikke vant til å dra på hyttetur.
Og jeg var litt overarbeida, på den her tida.
Så jeg var seint ute, da jeg skulle pakke, på fredagen.
Og jeg trodde at det kanskje ikke passa å ta med seg koffert, på en sånn hyttetur, da.
(Ihvertfall ikke en så kort hyttetur, på bare to-tre dager).
Så jeg bare tok med meg HV-sekken min, på den her turen, (må jeg innrømme).
For jeg syntes at den passa bedre til hyttetur, da.
For jeg trodde at det kanskje ville se dumt ut, å ha med seg koffert, på en hytte, da.
For vi måtte ha med sengetøy osv., og jeg hadde vel ikke noe bag som passet heller.
Og jeg fikk ‘tyn’ der oppe, for sengetøyet mitt, husker jeg.
For jeg hadde kjøpt nytt sengetøy på Kid Interiør, på Gunerius, like før det her, da.
(For noen av pengene jeg fikk, da mora mi døde, da).
Og det mest maskuline sengesettet jeg klarte å finne der.
Det hørte jeg at Kristian fra Rimi Ryen baksnakka, på det firemannsrommet, på den hytta, da.
Og lurte på om jeg var homo, siden jeg hadde så fint sengesett, (eller noe).
(Hvis jeg overhørte det riktig, da).
Enda jeg jo hadde med sekken min fra HV opp dit, til og med.
(Og jeg hadde jo også kjørt han Kristian fra Rimi Ryen til og fra Arvika-festivalen, bare noen uker før det her).
Og da han Anders endelig kom på døra mi, i Rimi-bygget, (etter flere timer, var det vel), på søndagen.
Så ble jeg endelig kvitt den kofferten hans, da.
Og da, så kunne jeg endelig nyte friheten igjen, (eller hvordan jeg skal forklare det).
For det å først være med på denne hytteturen og så passe på kofferten til han Anders.
Det kan man nesten sammenligne med å være ukehavende soldat, på Terningmoen, (vil jeg si).
I og med at jeg nesten var fanget, i en slags Rimi-verden, da.
Men da han Anders endelig dukka opp på døra mi, for å hente den blytunge kofferten sin.
Så var jeg endelig fri igjen liksom, da.
Og kunne gå ut av Rimi-bygget, (og Rimi-verdenen), som en fri person, og kjøpe meg noe mat, på Maliks, på St. Hanshaugen, (eller hvor det var jeg gikk for å kjøpe mat igjen), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.