På slutten av 1997 eller begynnelsen av 1998.
Så begynte Magne Winnem, (som etterhvert begynte å jobbe som foreleser, for IT Akademiet), å mase på meg om at jeg burde ta meg et datakurs, og prøve å få meg en datajobb.
Siden databransjen hadde mange ledige jobber, på den her tida.
Magne Winnem anbefalte meg å ta et kurs i Windows NT Server, (som var et nytt operativsystem, på den her tida), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at mora mi, som bodde i Drøbak, hu inviterte søstera mi og meg, ut til henne, på den her tida.
Vi tok en buss, som gikk fra ved Plata der cirka, vel.
(Noe sånt).
Og mora mi, hu sa det, at hu hadde noen penger.
Så hu ville låne meg 10.000, sånn at jeg kunne ta et sånt datakurs, som Magne Winnem hadde prata om, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og like etter det her, så fikk jeg et skriv, som Magne Winnem hadde sendt til meg vel.
(Noe sånt).
Om at Global Knowledge Network, de hadde et kurs, i Windows NT Server Core Tech, som ble arrangert, i deres lokaler, på Skullerud.
(Ikke så langt unna Rimi Skullerud der.
I en stor bygning, (hvor Global Knowledge Network leide noen få rom), som muligens hadde huset Norsk Data, i sin tid, vel.
Noe sånt).
I februar 1998, (eller noe sånt), vel.
Og dette var et en-ukes kurs, da.
Og jeg hadde en uke ferie, tilgode, hos Rimi.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg kunne dra på det kurset, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var et kurs som egentlig var for folk, i databransjen.
(Og vanligvis fikk disse kursene betalt, av jobben sin, da).
Og jeg var jo en litt stressa butikkleder.
Og jeg dreiv jo mye med internett og data, på fritida.
Så jeg spurte kanskje han foreleseren litt mange spørsmål om Windows og sånn da, (husker jeg).
Så han foreleseren, han ble kanskje litt irritert på meg, da.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det jeg likte best, ved det her kurset.
Det var at det var en gratis lunsj, inkludert i prisen, hver dag.
Så jeg fylte jo opp lunsjbrettet mitt, hver dag, i kantina der da, (husker jeg).
Og det var gode ciabattaer, aviser og sjokolade osv. da, husker jeg.
Så det var ikke sånn at jeg sulta der, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten sånn, på Rimi Bjørndal, at jeg husker at jeg overhørte det, at Diana, sa til Toro, at jeg hadde fått ‘den store kvisa’, (eller noe), en gang, som jeg dreiv og la opp kjølevarene, (noe jeg gjorde fast, to ganger i uka), da.
Så det var sånn, at jeg fikk litt komplekser, fordi at jeg hadde noen kviser, da.
Så da, så dro jeg til en hudlege-dame, (som hadde et russisk navn forresten), i Hegdehaugsveien eller Bogstadveien der, da.
Og fikk en resept på noe kvisekrem, da.
Og jeg chatta med Glenn Hesler, på #blablabla.
Og jeg fortalte at jeg hadde fått en resept, på 3-4 tuber, med sånn kvisekrem, da.
Og da ville Glenn Hesler også prøve den her kvisekremen da, husker jeg.
For han sa at han også hadde noe problemer med kviser, da.
Så derfor ringte jeg hu russiske lege-dama, da.
Fra en telefonkiosk, utafor den databygningen, på Skullerud der da, husker jeg.
En ettermiddag, etter at det kurset var ferdig, for dagen, da.
Og da sendte hu meg en resept, på en sånn tube med kvisekrem til, da.
Men hu advarte meg også, (over telefonen), om at jeg ikke måtte bruke for mye kvisekrem, da.
For den kvisekremen var sterk da, fortalte hu.
Men jeg gadd ikke å si noe til henne om at Glenn Hesler også ville ha en sånn tube, da.
For jeg tenkte det, at han kanskje var for flau, til å gå til lege selv, for å få sånn kvisekrem, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig at Magne Winnem jobba i et annet firma, enn IT Akademiet, på den her tida.
For det var sånn at Magne Winnem prata om en datajobb, (husker jeg).
Etter at jeg hadde vært på det datakurset, da.
Og da måtte jeg bare maile en CV, til en kollega av han, (sa Magne Winnem), da.
Men jeg, jeg var jo vant til at ting, på nettet, var rimelig uformelt, da.
Og jeg hadde jo da, (dette var vel i 1998), jobba i Rimi, siden 1992.
Altså i seks år, da.
Og jeg hadde blitt forfremmet en rekke ganger.
Jeg ble deltidsansatt, på Rimi Nylænde.
Jeg ble låseansvarlig, på Rimi Nylænde.
Jeg ble aspirant, på Rimi Nylænde.
Jeg ble assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.
Og jeg ble assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Men jeg behøvde ikke å skrive søknad, på en eneste av disse jobbene.
Det var butikksjefene, (og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), som spurte meg, om jeg kunne ta disse jobbene, da.
Og de spurte meg bare muntlig, da.
Så jeg har ikke behøvd å skrive noe jobbsøknad, for en eneste av de mange Rimi-jobbene, som jeg har hatt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så da jeg plutselig ble bedt av Magne Winnem, om å sende en søknad og en CV, til hans kollega, for en datajobb.
Så hadde jo ikke jeg drevet med noe sånt, siden jeg var arbeidsledig, etter militæret, sommeren 1993.
Og jeg var jo da også på et jobbsøkerkurs, på Terningmoen, i juni 1993, (må det vel ha vært).
Men dette var jo fem år før det her, da.
Og dette var jo mens jeg bodde på Ungbo.
Så jeg hadde jo ikke noe CV liggende, (eller noe sånt).
Så jeg bare skrev noe greier kort i notepad, da.
(For jeg regna med at det var noe sånt, som Magne Winnem mente, da).
Men det var visst ikke bra nok da, fikk jeg høre, av Magne Winnem, seinere.
Men det var også sånn, at jeg etter at jeg hadde vært på det her kurset.
Så fortalte jeg det, til distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, (da hu var innom, på Rimi Bjørndal en gang, våren 1998 vel).
At jeg hadde tenkt å søke på en datajobb, da.
Men at jeg også lurte på, om jeg hadde noe mulighet, til å bli butikksjef, i Rimi, da.
For på den her tiden, så hadde jeg jobba, som assistent, på Rimi Bjørndal, i cirka to år.
Og før det, så hadde jeg hadde jobba, som assistent, på Rimi Nylænde, også i cirka to år.
Så jeg hadde jobba som assistent, i Rimi, i cirka fire år tilsammen, da.
På den her tida.
Og avtalen min, med distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, (som hu pleide å prate om, på tellerommet, på Rimi Nylænde, osv).
Det var jo at jeg først skulle jobbe som assistent, i en liten butikk, (som Rimi Nylænde jo var).
Og så som assistent i en stor butikk, (som Rimi Bjørndal jo var).
Og så skulle hun se om jeg kunne bli butikksjef, da.
Så jeg spurte Anne-Katrine Skodvin om hvordan sjansene mine var, for å bli butikksjef, da.
(For jeg syntes at jeg hadde gjort det, som vi hadde prata om, i avtalen vår.
For på den her tida, så hadde jeg jo jobba, både som assistent i en liten butikk og som assistent i en stor butikk, da).
Samtidig med at jeg informerte henne om, at jeg også hadde søkt på den datajobben, da.
Og da sa distriktsjef Anne-Katrine Skodvin det, at hu regna med at sjansene mine var bra, for å bli butikksjef, da.
For butikksjefen på Rimi Munkelia, skulle slutte, (eller noe sånt), da.
Så jeg trodde jo først at jeg skulle bli ny butikksjef, på Rimi Munkelia, da.
Så jeg slo til på det, da.
Selv om det lå noen måneder fram i tid, (nemlig etter sommerferien, var det vel), da.
Men etterhvert, så skjønte jeg jo det, at det her butikksjef-greiene, det var som en slags kabal, da.
For jeg fikk høre, av Anne-Katrine Skodvin, at jeg ikke skulle bli ny butikksjef, på Rimi Munkelia, (som jeg først hadde trodd).
For det var det butikksjefen på Rimi Nylænde, (nemlig Monika), som skulle bli.
Også skulle jeg bli ny butikksjef, på Rimi Nylænde, da.
Noe jeg begynte som, i oktober 1998, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Eller det tidspunktet, for når jeg spurte distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, om hvordan sjansene mine var, for å bli butikksjef.
Det må vel ha vært rett etter sommerferien, i 1998, mener jeg å huske.
Når jeg tenker meg litt om her.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.