Sommeren 1997.
Så dro mora mi med Pia, Daniel og meg, til Nevlunghavn, husker jeg.
Vi skulle i bestemor Ingeborg sin 80-års dag.
Og mora vår hadde leid rom til oss, på gjestgiveriet, nede ved havna, i Nevlunghavn, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi tok toget, fra Oslo til Larvik.
Og fra Larvik, så tok vi en drosje, til Nevlunghavn.
Mora mi eller Pia nevnte at selskapet til bestemor Ingeborg, skulle være, i Gurvika.
Og jeg begynte å prate om det, at det var der, som de ‘hemma’ folka egentlig holdt til, da.
(For jeg huska jo, at jeg var med Frode Kølner og faren, og besøkte tanta til Frode Kølner der, på 70-tallet.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Og da jeg nevnte ordet ‘hemma’, så klikka drosjesjåføren, (husker jeg).
For han hadde en datter, (eller noe), som pleide å bo der da.
(Etter at vi hadde måttet vente lenge, på drosje i Larvik, vel.
Enda det vel var drosjer der.
Så det var kanskje noe lureri?
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia ba meg forresten om å kle på Daniel, (som bare var to år gammel), husker jeg, på gjestgiveriet der.
Og da gjorde jeg det, selv om det vel ble litt rart.
Men jeg var kanskje litt for mye i Rimi Bjørndal-verdenen, da.
Så jeg visste kanskje ikke hva jeg skulle si til Pia, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når vi kom opp til Gurvika der, så husker jeg at vi møtte vår kusine Rahel, fra Sveits der.
Rahel hadde også med en pen venninne, fra Berlin eller Sveits.
(Selv om hu kanskje hadde litt kort hår).
Og Sophia Legind, (som hadde vært på besøk hos bestemor Ingeborg, samtidig som meg, som ungjente, sommeren 1990, (som jeg har skrevet om i Min Bok 2), var også der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Festen var ganske kjedelig da, (sånn som jeg husker det).
Jeg hadde vært på sommerferie i Hellas, (på Thassos), tidligere denne sommeren.
Så jeg hadde med en halvflaske Vikingfjord-vodka.
Som jeg hadde kjøpt to av vel.
På tax-free-en, på Gardermoen, før flyet mitt gikk, da.
(For der hadde de så billige 0.5 liters plastflasker.
Med 50% Vikingfjord-vodka, (var det vel).
(Hvis jeg husker det riktig).
Som jeg hadde kjøpt med, for å liksom ha en bar, på hotellrommet, nede i Syden, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og tante Ellen, hu hadde en mannlig bekjent der, som var fra Steiner-skolen i Moss, vel.
Og tante Ellen, hu hadde fått snusen i det, at jeg hadde tatt med vodka, da.
(Kanskje Pia hadde sagt det).
Så tante Ellen, hu nevnte det, under middagen, at hennes Moss-venn, (som jeg ikke hadde møtt før vel), også kunne tenke seg en knert vodka, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter middagen, så dukka det opp en kar, som ikke hørte til der, husker jeg.
Og det var en fra Sande(!)
Nabobygda til Berger.
(En som hadde campingvogn på Oddane Sand kanskje.
En campingplass som ligger rett over en ganske liten fjellknaus, fra Gurvika der, da).
Og han hadde visst forvilla seg inn på de ‘hemma’ sitt territorium, da.
Og lurte på hva som foregikk, i Gurvika, da.
Og Pia og jeg, vi stod vel utafor forsamlingshuset der, da.
For Pia skulle kanskje ta seg en røyk.
(Noe sånt).
Men da vi hørte at han ‘inntrengeren’ var fra Sande.
Da stakk jeg og henta tre glass, da.
For jeg var jo nesten fra Sande selv.
Ihvertfall fra nabobygda.
Så da fikk han fra Sande en knert vodka da, (husker jeg).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og da jeg skulle hente tre glass, i kjøkkenet, i forsamlingshuset, i Gurvika, der.
Så klikka nesten tante Ellen, (husker jeg).
Og spurte om hva jeg skulle med tre glass, (og sånn), da.
Hu lurte vel på hvem som skulle ha det tredje glasset, (tror jeg).
Kanskje hu var redd for at Rahel eller en av venninnene hennes, skulle få en drink?
Men de utenlandske jentene, de var jo i 18-19-årsalderen.
For Rahel er vel født det samme året som Axel.
Nemlig i 1978.
Så Rahel og venninnene hennes, de var vel nesten 20 år gamle, (på den her tida), vil jeg vel tippe på.
Så hvis en av de fikk seg en knert vodka, så var vel ikke det så spesielt.
Men tante Ellen skulle liksom kontrollere meg der da, (virka det som).
(Enda jeg bare hadde sett tante Ellen, en håndfull ganger, før det her, da.
Så jeg kan ikke si at jeg kjente henne så bra, liksom.
Så jeg var nok kanskje litt avventende, når jeg hadde med henne å gjøre, da.
Siden jeg ikke kjente henne så bra da.
For jeg hadde vel bare sett tante Ellen, to ganger tidligere, på 90-tallet.
(Nemlig på det middagsselskapet, på Grunerløkka, mens jeg var i Geværkompaniet.
Og sommeren 1990, da Rahel, Ellen og Sophia Legind, var på besøk hos bestemor Ingeborg, samtidig med meg, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Martin var også i bursdagen til bestemor Ingeborg.
Sammen med sin datter Liv-Kristin.
Men de satt mest for seg selv, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg prata ikke noe særlig med Martin da, sånn som jeg husker det.
Siden han satt med sin unge datter, på fanget, sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk heller ikke noe kontakt med Rahel og venninnene hennes, under dette selskapet.
(Selv om jeg satt ved siden av Sophia Legind, under middagen).
Så det var nok derfor, at jeg syntes at det var artig, at en kar fra Sande dukka opp der, da.
For jeg følte meg nok ikke så hjemme der, da.
Siden folka der virka så asosiale da, (eller hvordan man skal forklare det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og maten vi fikk der.
Det var vel antagelig ørret, (eller noe), tror jeg, hvis jeg skulle tippe.
For bestemor Ingeborg pleide ofte å servere fisk, da.
På bursdagene sine, i Nevlunghavn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, (altså søndagen).
Så skulle vi på stranda, i Gurvika, da.
(For bestemor Ingeborg hadde vel leid de hemma sitt sted, for hele helgen, vel.
Noe sånt).
Dette var kanskje ute i august, (eller noe).
Siden jeg allerede hadde vært i Syden, denne sommeren, da.
Og jeg husker det, at Pia sa det, når vi gikk fra gjestgiveriet der.
At hu hadde så lyst på grillet kylling.
Så Pia ville at jeg skulle kjøpe med en halv kylling til henne, i matbutikken, like ved gjestgiveriet der, da.
(Der hvor Pia og jeg hadde spilt på et fotballspill, på 70-tallet.
Som stod rett utafor den butikken cirka, da).
Og da jeg gikk inn i den matbutikken.
Så stod det ei pen tenåringsjente, aleine i ferskvareavdelingen der, husker jeg.
Og jeg ba om en halv kylling, da.
Men hu jenta klarte ikke å ta ut kyllingen, da.
Men jeg hadde jo jobba i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden, noen år før det her, da.
Så jeg måtte hjelpe hu pene tenåringsjenta, med å ta ut kyllingen, og dele den, da.
(Og uten at jeg veit hvorfor de tulla sånn, i den matbutikken.
Hva dreiv de som jobba der med, liksom.
Siden de hadde latt ei pen jente, som ikke hadde peiling på jobben sin, stå aleine i ferskvareavdelingen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom opp til Gurvika der.
Så var det vel sånn, at vi stod og prata litt, ikke så langt unna inngangen der.
(Med tante Ellen, eller noe sånt).
Og da, så begynte Daniel å løpe rundt der, husker jeg.
Og han forvilla seg bort til noen ‘Dissimilis-folk’, som var på ferie i en hytte der da.
(Sammen med noen som passa på dem, da).
Og ei sånn hemma dame, i 20-årene vel, skremte Daniel, da.
Så jeg måtte liksom gå mot hu hemma dama, da.
For Pia, hu turte ikke å hjelpe Daniel, da.
(For Pia ble så redd for hu Downs-dama, da).
Men da hu hemma dama så at jeg gikk mot henne.
Så bare ‘frøys’ hu Dissimilis-dama, da.
Og hu turte ikke å løpe etter Daniel lenger, da.
Så da kom Daniel seg unna, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at Rahel likte mine hverdags-klær, (som jeg hadde kjøpt, etter å ha lest FHM og fått råd av Axel, osv.), bedre enn det tøyet, som jeg hadde hatt på meg, på middagen, dagen før, da.
For Rahel snakka med Sophia Legind, (var det vel), om hvor kul og fin jeg så ut, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at tante Ellen, dreiv og babla, (ut i lufta vel), om hvordan det skulle gå, på stranda, med onkel Martin.
Siden Rahel og hennes venninner, fortsatt var i tenårene, da.
Ellen lurte på om Martin tålte å se nesten nakne tenåringsjenter da, (skjønte jeg).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nede på stranda der, så hadde Ellen en mannlig, afrikansk venn, (husker jeg).
Hun hadde vel tatt han med fra Sveits, (tror jeg).
Og jeg tror ikke at dette var den samme negeren, som hu var samboer med, da Pia og jeg besøkte henne, i Sveits, sommeren 1987.
For han het nemlig Dieter.
Og jeg tror at han Dieter ville ha sagt ‘hei’.
(Siden jeg spilte badminton med han, der nede, da).
Så dette var nok en annen neger, da.
Og han neger-vennen til tante Ellen.
Han hadde gjort noe som virka veldig komisk da, (husker jeg).
For han hadde spikka av noen greiner, av noen trær eller bregner.
Og lagt seg under dem, for å få seg litt skygge, da.
Så det her var jo som noe helt surrealistisk, husker jeg, at jeg syntes.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi lå på stranda der.
I Gurvika.
Så lå vel Rahel og hennes tenåringsvenninner toppløse der, (mener jeg å huske).
Og jeg kikka sikkert litt på hu pene tyske, da.
(Selv om hu vel hadde litt kort hår).
Og mora mi, hu skrøyt til noen, om at jeg hadde vært i Syden, den sommeren, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men etterhvert, så bestemte jeg meg for det, at jeg måtte finne på noe der, da.
For jeg kjeda meg litt, da.
Så jeg fant ut det, at jeg måtte kjøpe noen iskrem.
Så jeg gikk da, over den knausen der, vel.
Og over til campingplassen Oddane Sand, da.
(Der hvor jeg hadde møtt onkel Håkon, sommeren før.
Før jeg dro til Løkken.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg kjøpte vel en 11-12 iskrem, (eller noe), vel.
(I den lille butikken, på campingplassen der.
Hvor ei litt sur kassadame, ikke sa ‘takk’ og ‘værsågod’, (eller noe sånt), vel.
Sommeren før, da.
Noe jeg klagde på til bestemor Ingeborg på da, (husker jeg).
Men bestemor Ingeborg mente at hu kassadama var ok, da).
Og til og med de toppløse tenåringsjentene, ville ha iskrem da, (husker jeg).
(Når jeg kom tilbake igjen, til Gurvika der, da).
Og Rahel sa vel noe sånt som at ‘Erik er flink’, (eller noe), da jeg heiv til henne en iskrem, der hu og tenårings-venninnene hennes lå toppløse, da.
Men tante Ellen ville ikke ha iskrem, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Selv om vel alle de andre, (inkludert mora mi), ville ha det, da.
Så jeg spiste en iskrem selv, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter det her, så svømte de tenåringsjentene over til en øy, som lå litt uti bukta der, utafor Gurvika, da.
Men det var en øy, som jeg ikke hadde hørt om før, da.
Så det var ikke aktuelt liksom, for meg, å svømme etter de her tenåringsjentene, da.
(Som jeg tippa at ville være aleine, da).
Ihvertfall ikke siden at tante Ellen hadde vært bekymra for om Martin tålte å se nakne tenåringsjenter, litt før det her, da.
(Før vi gikk ned på stranda der, liksom).
Og ikke veit jeg hva de jentene dreiv med på den øya der.
Men det vet dem vel kanskje selv.
(Hu ganske pene tyske tenåringsjenta.
Hu hadde jo ganske kort hår.
Så det er mulig at noen av de her tenåringsjentene, var mer eller mindre lesbiske, da.
Det er mulig.
Jeg lurte nok litt på om det var sånn, ihvertfall, tror jeg.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da mora mi, Pia, Daniel og jeg.
Skulle ta en buss, fra nede i havna, i Nevlunghavn der.
Og inn til Larvik, da.
Etter at vi hadde vært på stranda, og pakka tingene våre, på gjestgiveriet.
(Som ikke var helt ordentlig, må man vel si.
For det var sånn, at døra til doen, som var på gangen, ikke gikk an å låse ordentlig da, husker jeg).
Så skulle vi gå på bussen, da.
Og da var det to unge tenåringsjenter, (to brunetter vel), i skikkelig trange klær da, husker jeg.
Som stod og tulla, ved inngangen til bussen da, (husker jeg).
Så det her var litt spesielt da, husker jeg.
For de her to tenåringsjentene var så unge, slanke, smekre og pene, da.
Så de var nesten som to ‘sex-kittens’ da, kan man vel si.
Så hva de dreiv med der, siden de hang der hvor man gikk på bussen.
Det veit jeg ikke.
Men det her virka litt rart for meg da, husker jeg.
At de to tenåringsjentene ikke klarte å gå på bussen liksom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg kom tilbake til Oslo.
Så måtte jeg ta 71-bussen opp til Rimi Bjørndal da, husker jeg.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
For Bjørndal-Hilde hadde hatt ledervakta, dagen før, da.
(Nemlig på lørdagen).
Og hu var bare en reserve-leder, denne sommeren.
For hu likte vel ikke å jobbe som leder egentlig, vel.
Og hu hadde ikke lært å ta melke og brød-bestillinga, (for eksempel), da.
Og hu hadde vel ikke planer om å få seg en leder-karriere, i Rimi, heller, (tror jeg).
(Og hu flytta til ‘Gokk’ ikke så lenge etter det her, da).
Men butikksjef Kristian Kvehaugen, han hadde vel godsnakka litt med henne, da.
Og fått henne til å jobbe som låseansvarlig, noen vakter, den sommeren, da.
Noe sånt.
(For Bjørndal-Hilde, hu kjente jo butikken bra, da.
For hu jobba jo allerede der, på den tida, som jeg begynte å jobbe der, da.
Så Bjørndal-Hilde, hu trengte nok ikke så mye opplæring, for å jobbe som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, akkurat).
Så jeg måtte ta melke og brødbestillinga, da.
På veien hjem fra Nevlunghavn.
Og så møtte jeg han somalieren, (eller hvor i Afrika han egentlig var fra), som så stygt på meg, i Slimeveien, da.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Etter at jeg hadde tatt de bestillingene, da.
(For Bjørndal-Hilde skulle nemlig jobbe tidlig på mandagen, da.
For seinvaktene der, de var liksom ‘mine’, da).
Og så tok jeg 71-bussen ned til sentrum igjen, da.
Og kjøpte meg en kebab, ved Stortorvet der, da.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Og hva jeg kjøpte, til bestemor Ingeborg, i 80-års gave?
Jeg fikk med Pia på å spleise på en flaske cognac, fra Vinmonopolet, på St. Hanshaugen, (det gamle ovenfor Kiwi der), hvis jeg husker det riktig.
For Elisabeth Falkenberg, hu lagde jo så spetakkel, da jeg kjøpte en flaske whiskey, til hennes 30 års-dag, (sammen med Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud).
Og bestemor Ingeborg var jo ikke lesbisk heller, sånn som Elisabeth Falkenberg.
Så da fikk jeg med Pia på å spleise på en flaske Larsen cognac, (eller hva det merket het igjen), til bestemor Ingeborg da, husker jeg.
Et merke jeg hadde lest om, i en avis, (eller noe sånt), tror jeg.
Og det husker jeg at bestemor Ingeborg kommenterte om da, (på sitt dansk-norsk), at visstnok var et kjent merke, da.
Mens hu smilte vel.
(Så det var muligens noe som var morsomt.
Hva vet jeg).
Men det var en ganske dyr cognac-flaske da, husker jeg.
Til 400-500 kroner, eller noe sånt, vel.
Men jeg mener at det var det, som Pia og jeg, spleisa på, i gave, til bestemor Ingeborg, på den her bursdagen.
Hvis ikke det var til en annen av hennes bursdager på 90- eller 2000-tallet, da.
(Mener jeg tipper at det var den her).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.