En gang, etter militæret en gang, så dro Magne Winnem med meg, til Tøyenbadet, husker jeg.
Og da satt vi på sida av bassenget der, (husker jeg), hvor det var noe vekter kanskje, (eller noe sånt).
Og da, så satt det ei mørkhuda ung dame, i badedrakt, rett ovenfor der jeg satt, husker jeg.
Og som Andre Willassen hadde sagt, noen år før det her, så ble man jo mer interessert i damer, av å være i militæret.
(Av en eller annen grunn).
Så jeg så nok litt på den her mørkhudede skjønnheten da, som satt nesten naken, (sammen med noen venninner vel), ikke så mange meter fra oss, da.
Og da mener jeg at jeg merka det, at Magne Winnem liksom observerte dette, og gliste litt vel.
Så i det siste, så har jeg lurt på, om dette kan ha vært noe slags ‘set-up’, eller noe.
For å sjekke om jeg også likte mørkhuda damer, (eller noe).
Litt rart syntes jeg ihvertfall at det her var da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg ble ansvarlig, for ostedisken, på Rimi Nylænde, i 1993 eller 1994 en gang, (må det vel ha vært).
Så prøvde jeg jo, å få gjøre om på den disken, helt til jeg syntes den var bra, da.
Osten lå nederst, i flere meter bortover.
Og smør og smøreoster osv., i hyllene over de største ostestykkene, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men så, etter at Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, begynte å jobbe i Rema.
Og jeg fikk mye mer ansvar på Rimi Nylænde, siden vi da bare var to ledere der.
Og en helg, (som jeg hadde jobblørdag), så fikk jeg i oppdrag av butikksjef Elisabeth Falkenberg, å gjøre om ostedisken.
Etter planogrammer.
For hovedkontoret til Rimi ville at kjølevarene nå skulle stå delt opp i høyden.
Sånn at osten fikk noen få meter hylleplass, i alle høyder.
Og så var det smør i alle høyder.
Og så salater, (som rekesalat), i alle høyder.
Og det samme med kaviar-tuber, fisk og kjøttpålegg, da.
(Ting som tidligere hadde stått nesten hulter til bulter, da).
Og man skulle kanskje tro det, at jeg da ville fått ekstra bemanning.
Siden jeg fikk et rimelig stort, ekstra prosjekt, å drive med, en av de første helgene mine, som nestkommanderende, på Rimi Nylænde.
Men så ikke.
Så jeg fikk jo ikke rydda så mye hyller, den helgen.
(Som jeg vanligvis alltid rakk å bli ferdig med).
Og jeg rakk ikke å telle brøda, en kveld, heller.
Noe jeg fikk kjeft for, av butikksjef Elisabeth Falkenberg, (husker jeg).
Og da ble jeg litt irritert, siden jeg jo hadde fått dette ‘ekstra-prosjektet’, en helg.
Uten å samtidig få ekstra folk, da.
Så da butikksjef Falkenberg spurte meg, uka etter, om ‘var det ikke noe brød igjen på fredag, da’, (eller noe sånt).
Så svarte jeg bare ‘nei’, på en skøyeraktig måte liksom da, (må man vel si).
For å markere at jeg var litt misfornøyd da.
Siden jeg hadde fått dette store, ekstra prosjektet, (i tillegg til mine vanlige arbeidsoppgaver), da.
Uten å samtidig få ekstra hjelp.
Men jeg hadde jo ikke skrevet opp lomper og lefser og sånt, som også var igjen, den dagen, heller.
Siden jeg droppa hele den rutinen, siden jeg hadde så mye ekstra å gjøre, i forbindelse med det kjøledisk-prosjektet, da.
Som liksom ‘stokket til’, de vanlige arbeidsoppgavene litt, den helgen, på.
Så når jeg ble forfremmet der, så var det visst meninga, at jeg skulle gjøre min tidligere jobb _også_, (nemlig som ‘ostedisk-sjef’), samtidig med min nye jobb, som ‘nest-sjef’.
Så det ble litt tøysete, husker jeg, at jeg syntes.
Glenn Hesler klagde jo også, av en eller annen grunn, over det samme.
(Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Etter at jeg hadde blitt forfremmet, til nest-sjef der, (på Rimi Nylænde), så kom Glenn Hesler innom, og klagde på jobben jeg gjorde, som oste-sjef der.
(Av en eller annen grunn).
Men som nest-sjef, så kunne jeg jo ikke bruke like mye tid på osten.
Siden vi da var en leder mindre, som jobbet der.
For Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, ble ikke erstattet, (ihvertfall ikke med en gang).
Så vi var bare to ledere, på Rimi Nylænde, i over et halvt år, (var det vel).
Fra like før jul, 1994, (må det vel ha vært).
Og da kunne ikke jeg stå og shine like mye, i ostedisken, som jeg hadde kunnet gjøre, når vi var en leder mer der, da.
For da måtte jeg jo gjøre andre ting, som Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud hadde gjort der tidligere, også.
Så det var nesten sånn, at Glenn Hesler og butikksjef Elisabeth Falkenberg, mente at jeg burde jobbe to jobber på en gang der, (og for en lønn), vil jeg si.
Altså, hvis han som henter murstein, til mureren, bli forfremmet, til murer.
Så forventes det jo ikke, at han både skal hente murstein og mure.
Men dette forventet visst Glenn Hesler og butikksjef Elisabeth Falkenberg av meg da, (vil jeg si).
Så dem var ‘idioter’ da, må man vel kanskje si.
(Hvis det er lov å kalle noen for idioter).
Og Glenn Hesler, han jobba jo ikke i Rimi, engang.
Så hva han gjorde der, (på Rimi Nylænde), mens han klagde på at jeg som ‘murer’ ikke var flink nok til å hente murstein.
(For å bruke en lignelse).
Det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg syntes også at det var litt trist, at jeg måtte gjøre om, på kjøledisken.
(Som jeg hadde prøvd å få fin og oversiktlig, innimellom at jeg la opp kjølevarene.
I flere måneder, før det her, da.
(Altså, jeg hadde prøvd å trimme disken, da.
Sånn at varene ikke ble utsolgt.
Og sånn at det heller ikke ble mye svinn)).
Men jeg beit tenna sammen, da.
Og bare gjorde om på ostedisken, da.
Siden dette var noe hovedkontoret absolutt ville at vi skulle gjøre, da.
(Ifølge Elisabeth Falkenberg, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller, det var vel ikke sånn, at jeg gjorde om den kjøledisken, etter planogram, på Rimi Nylænde, den helgen, i 1995, (må det vel ha vært).
For kjølediskene, i de forskjellige butikkene.
De er ikke like.
Så det fantes vel ikke noe planogram, som passet, for den kjøledisken, som vi hadde, (tror jeg).
Ihvertfall så hadde jeg vel ikke fått det, av Elisabeth Falkenberg, før jeg måtte begynne på det her prosjektet, da.
Men Falkenberg ga meg vel et skriv, (eller noe), hvor det stod sånn ganske generelt forklart, hvordan Rimi ville ha kjølediskene sine, da.
Nemlig sånn at de forskjellige kategoriene stod plassert i seksjoner, da.
Altså sånn at osten lå i alle høyder, i et visst antall meter, da.
Og det samme med smør, kjøtt og fisk, da.
For da solgte disken mer varer, hadde Rimi funnet ut, da.
Og det tror jeg at stemte.
For jeg måtte bestille ganske mye kjølevarer, i tida etter at jeg gjorde om disken, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så man må vel si at den ombyggingen ble vellykket.
Selv om jeg også var litt vemodig, over at jeg måtte gjøre om på den ‘gamle’ ostedisken ‘min’.
(Som også en av kundene, (en mann, i 40-åra vel), sa til meg, at den disken ikke trengtes å gjøres om på, mens jeg jobba på det her prosjektet, da).
Så var jeg litt stolt og, over at disken solgte så bra, etter ombyggingen.
Så jeg syntes nok det, at dette her var fornuftig da, å ha kjølevarene plassert i seksjoner.
Det ble en bedre løsning, enn den gamle, vil jeg nok si.
Etter å ha jobbet med det her prosjektet, da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det at kjølevarene solgte mer, hvis de stod plassert i seksjoner, det var ikke noe jeg hadde hørt noe om tidligere, (sånn som jeg kan huske det, ihvertfall).
Og da jeg tok over den kjøledisken, som ‘oste-sjef’, så var det heller ikke sånn, at varene stod plassert i seksjoner.
Så dette var noe jeg ikke hadde lært om før da, må jeg innrømme.
og når jeg dreiv med ostedisken, så fokuserte jeg på det, å prøve å få disken til å se full og ‘shina’ ut.
Og vi fokuserte også på svinn, på Rimi Nylænde der, (under butikksjef Elisabeth Falkenberg).
Så jeg husker det, at en gang, så traff jeg butikkleder Leif Jørgensen, fra Rimi Munkelia, på T-banen, på vei ned mot sentrum.
Etter jobben en gang.
En gang vi begge hadde jobba på Rimi, da.
Jørgensen hadde jobba en vakt på Rimi Munkelia og jeg selv hadde jobba en vakt, på Rimi Nylænde, da.
Og da, så forklarte jeg til Leif Jørgensen, at jeg hadde fått ansvaret, for ostedisken da, på Rimi Nylænde.
(Hvis han ikke visste det fra før, da).
Og jeg forklarte det, at jeg hadde problemer med ‘Saga’-osten da, (var det vel).
Og at den osten ikke solgte nok, sånn at hvis jeg bestilte en eske av den, så gikk alltid noen av pakkene ut på dato, da.
Og da sa Leif Jørgensen, at da burde jeg bare droppe den osten.
(Selv om den var i Rimi sitt sortiment, da).
Så Rimi fokuserte mye på svinn, da.
Og jeg fulgte vel også Leif Jørgensen sitt råd.
Og begynte å droppe smøreoster, (og sånt), som det ble svinn på, da.
(Hvis man prøvde å selge ut en eske).
Så på Rimi Nylænde så fokuserte vi på butikkstandard og svinn, da.
(Vil jeg si).
Men jeg hadde ikke gått på Varehandelens Høgskole, (men kun på handel og kontor og NHI).
Så at kjølevarene solgte bedre, når de stod plassert i seksjoner.
Sånne ting, det kunde det hende at jeg måtte lære, gjennom for eksempel skriv, fra Rimi sitt hovedkontor, da.
(Eller hvis jeg leste i de litt halvtørre bransjebladene, som vi også fikk i posten, på Rimi Nylænde, der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.