Sommeren 1994, så skulle jeg jobbe som leder, på Rimi Nylænde, etter at jeg hadde fått en del opplæring, som bestod i å bestille melk, brød og Hakon-varer, (var det vel), og etter at jeg først hadde jobbet et par-tre tidligvakter, (fra klokken 7), sammen med Hilde fra Rimi Hellerud og Elisabeth Falkenberg, da.
Dagen før jeg skulle jobbe min første lørdagsvakt, alene, så hadde jeg problemer, med å få sove, husker jeg.
Og det ble ikke bedre av at Pia, (som hadde vært ute på byen, sammen med Keyton), klatret opp, på den barnehagen, som var utenfor vinduene våre der, og banket på vinduet mitt, midt på natta, for å få låne nøkkelen min, siden hu hadde glemt sin egen nøkkel, da.
Da ble jeg sur, for jeg syntes det, at Pia ødela for min karriere, i Rimi, siden det var veldig tungt, å jobbe en tolv-timers ledervakt der, (fra 7 til 19), på lørdager, (siden det kun var en leder, som jobbet, på lørdagene, i Rimi).
(For dette var vel etter de andre episodene, som hadde gjort meg sur, på søstera mi, fra før av, og.
Som at hu rappa røykpakker på rommet mitt, uten å spørre.
Hu lot noen afrikanere sove over i stua der, uten å si fra, på forhånd.
Hu lot Keyton få låne joggeskoa mine, uten å spørre.
Hu sa merkelige ting, som at ‘vi har jo ikke noen saks’.
Hu lot tøyet sitt ligge, i vaskemaskinen, i flere dager, uten å ta det ut, etter at hu hadde vaska klær, (sånn at ingen andre fikk vaska klær), og ble sur når jeg poengterte dette.
Osv., osv.
Ting som jeg har skrevet om i Min Bok 4, tidligere).
Så jeg tenkte det, at nå har Pia, (og Keyton), fortjent å få ‘vannseng’.
(Sånn som Bricen fikk av Furuset, i militæret, som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).
Så jeg gikk på badet, (var det vel), og fylte opp en bøtte med vann, da.
Men Pia og Keyton hadde låst døra, til rommet sitt, så jeg fikk ikke gitt dem den vannbøtta, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra sommeren 1994, så husker jeg også det, at jeg var hos bestemor Ågot, samtidig med at en ‘haug’ andre folk, i slekta til min far, også var der.
Jeg husker at Pia var der.
Så det er mulig at det var hu som dro meg med dit da, for etter at jeg flytta til Oslo, så fikk jeg gradvis et dårligere forhold, til min fars slekt.
Likevel, så var det sånn der, hos bestemor Ågot, at min fetter Ove og min fetter Tommy, de ville besøke Pia og meg, på Ungbo, i Oslo.
Og Pia ble også med på dette.
Derfor trodde jeg det, at Pia ville ta ansvar, når denne festen skulle være, seinere sommeren 1994, (husker jeg).
For dette var den samme uka, som jeg jobba min første hele uke, som leder i Rimi.
(På Rimi Nylænde, når enten Hilde fra Rimi Hellerud eller Elisabeth Falkenberg, hadde ferie).
Jeg jobbet en seks-dagers uke da.
Og siden dette var min første uke, som leder, så fokuserte jeg vel omtrent bare på jobben, da.
Og var sliten når jeg kom hjem fra jobben.
For jeg jobba vel mye ekstra, da antagelig, siden jeg satset på å få meg en karriere, i Rimi, osv., da.
Så stua, på Ungbo, (hvor jeg hadde vært alene, hele denne uka, husker jeg, siden de andre var på ferie, eller noe, vel), den så ‘bomba’ ut, da.
Og jeg jobba hele lørdagen, fra 7 til 19.
Men jeg regna med det, at Pia ville gjøre i stand til festen, på Ungbo der, da.
For hu ble jo med på å arrangere den festen, hos bestemor Ågot, på Sand, noen uker før.
Men Pia hadde bare dratt til Monika Lyngstad, i Røyken.
Så jeg møtte Tommy, Ove, Lene og Pia, (var det vel), på T-banen, på vei til Ellingsrudåsen, da.
Så ingen hadde rydda der, før vi kom til Ungbo, da.
Men jeg hadde ihvertfall kjøpt jordbær, men de hadde blitt litt knust, (nedi en av bæreposene mine), på T-banen, da.
Siden jeg var litt stressa, kanskje, den her uka, da.
Så Pia svikta igjen da, (syntes jeg), fordi hu skulle jo liksom være med å arrangere festen, da.
Likevel så gjorde hun ingenting for å forberede festen liksom, da.
Det var ikke sånn at hu lagde pønsj, eller pizza, eller noe sånt, (for eksempel).
Neida, hu bare kom ‘dassende’ med T-banen samtidig med gjestene, liksom.
Selv om hu vel hadde ferie selv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg rydda i stua, så fort jeg klarte, på Ungbo der, på.
(For Pia ville vel ikke hjelpe, siden det var mitt rot, da).
Og vi så vel bronsjekampen, i fotball-VM, som Sverige vant eller tapte, med mange mål vel.
(Jeg sjekka det på nettet nå, og det var vel 16. juli 1994, at den kampen ble spilt, ifølge Wikipedia).
Og jeg prøvde å sette fram jordbæra, som var litt knust, vel.
Og Tommy sa vel noe sånt som at ‘Erik prøver ihvertfall, han’, (mener jeg at jeg overhørte).
(Så det var kanskje litt rart, at Tommy prata sånn om meg, mens jeg var der.
Men men).
Og Tommy, (var det vel), han likte også en sang, som vi så på TV, (etter fotballkampen vel), som het ‘Mmm Mmm Mmm Mmm’, med Crash Test Dummies, (mener jeg å huske).
(En sang som Ove også likte, vel.
Og som jeg også hadde hørt før, men ikke huska helt hva het, vel.
For jeg levde kanskje litt vel mye i ‘Rimi-verdenen’, på den her tida, da.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi skulle også på byen, og havna på Marilyn, (som seinere ble So What).
Et sted som søstera mi foreslo vel.
Og der var det ganske kjedelig, mener jeg å huske.
(Og jeg var vel trøtt kanskje, etter å ha jobba i tolv timer, på Rimi, fra syv om morgenen.
Og jeg hadde også jobbet min første lederuke, i Rimi, noe som var nytt for meg, og vel også rimelig slitsomt, da.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men jeg husker det, at dette var vel den første gangen, som jeg så sånne ‘babes’, (må man vel kalle det), i Oslo.
Det hadde jo nettopp vært ‘grunge-tid’, i musikk-verdenen, og vel også i mote-verdenen, (virka det som, i Oslo, ihvertfall, sånn som jeg husker det).
Men på Marilyn, så gikk det rundt noen sånne tenåringsjenter, i korte topper, og med magene bare, sånn at de viste fram navlene sine da, (husker jeg).
Og det hadde jeg ikke sett i Oslo før, at damene gikk så lettkledd, (hvis jeg husker det riktig).
Så da skjønte jeg vel det, at det nok var en ny tid på gang, i moteverdenen.
Etter grunge-tiden, hvor vel damene hadde gått mye i store, vide gensere, og sånn, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når vi fem, skulle ta nattbussen hjem, til Ellingsrudåsen.
Så dreit Ove seg noe så jævlig ut, husker jeg.
Vi stod på fortauet, bak Stortinget, og venta på 85-bussen, (var det vel), husker jeg.
Så kom det en ‘falsk’ roseselger bort til Ove, (husker jeg).
Han hadde bare en rose, som han kanskje hadde kjøpt til dama si, (mistenkte jeg).
Men så hadde han kanskje funnet ut, at han ikke hadde nok penger, til nattbussen, (eller noe).
Så derfor prøvde han å selge den her rosa si, da.
(Noe sånt).
Men Ove ville ikke kjøpe rosa hans, men han ble liksom sånn sjefete da, og beordret han ‘roseselgeren’, til å gå bortover den motsatte veien i Akersgata, enn der dama hans stod.
Det eneste problemet med dette, det var det, at han roseselgeren, han var mye større, enn Ove, da.
Og Ove, han hadde skrytt til meg, om at han hadde blitt norgesmester, i amerikansk fotball, med Kolbotn Kojaks, osv.
(Og Ove hadde også trent en god del amerikansk fotball, mens han gikk på high school, eller noe sånt, i USA, da).
Så Ove var en god del kraftigere enn meg igjen, (må man vel si).
Og Ove hadde også vært MP, (militærpoliti), under førstegangstjenesten, (var det vel), hadde han fortalt meg, da.
Og Ove var også veldig overlegen da, (og ovenpå), ovenfor den her ‘rose-bølla’, da.
Men han rose-selgeren, han skjønte vel kanskje det, at Ove ikke var fra Oslo, siden han ikke skjønte det, at dette ikke var en roseselger egentlig, men egentlig bare en busstrafikant, som trengte penger, til billetten sin, kanskje da.
(Roseselgeren hadde jo bare en rose og.
Og de som solgte de her rosene vanligvis, det var små, asiatiske damer, (eller noe), mener jeg å huske, (jeg som hadde gått en del på byen, i Oslo, under studietiden, og sånn, da).
Så han ‘rose-bølla’, han begynte jo da å banke opp Ove.
Han tok løpefart, og klinte til Ove, som hadde vært veldig overlegen, på trynet, da.
Og Ove han ville ikke si unnskyld, så han måtte ta imot, cirka fem-seks sånne slag, (med løpefart), da, (eller noe).
For det var ikke noe jeg kunne gjøre, mot han svære bølla, sånn som jeg så det.
For han var jo dobbelt så stor som meg.
Og Ove selv, (som jo var mye større enn meg), han gjorde jo ikke noe motstand selv, da.
Og dette var noe bråk, som Ove selv hadde startet.
Og som jeg ikke var innblandet i.
Så jeg valgte bare å stå der, og observere hva som skjedde, da.
Og det samme gjorde Pia, Tommy og Lene, (som er døv), da.
Pia, Tommy og Lene, de stod bare og gjemte seg liksom, mellom meg og Karl Johans gate, (i Akersgata, bak Stortinget der), da.
Så jeg tror ikke at han bølla skjønte det, at Ove og jeg egentlig var i lag med Pia, Lene og Tommy der.
Men Tommy sa seinere, til Ove, (husker jeg), at han ikke klarte å gjøre noe, for han liksom ‘frøys’ da, (eller noe).
Og Lene var jo døv, så hu sa ikke noe.
Og Pia sa vel heller ikke noe, tror jeg.
Og det var til slutt en ikke så utrolig svær Oslo-kar, som gikk imellom, og holdt rundt han bølla, sånn at han slutta å slå Ove, da.
Og Ove måtte si unnskyld, til dama, til han rose-sværingen, for Ove hadde kalt han rose-bølla, for ‘homo’, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg huska ihvertfall på det, som han Brisner, (eller hva han het igjen), hadde sagt, i militæret.
Om at han hadde blitt slått ned to ganger, rett etter hverandre, på Marilyn, (eller noe), da, (en gang).
Så da Ove gikk på nattbussen, og fikk mer bråk der, (når han skulle kjøpe billett, av busssjåføren), så måtte jeg nesten svare for Ove da, at det gikk greit med oss, (eller noe sånn), da.
For da hadde Ove nesten havna i bråk igjen, på nattbussen, da.
Og jeg måtte sitte på setet mellom Ove sitt sete og midtgangen, på bussen, og liksom passe på Ove da, på nattbussen, da, (husker jeg).
Sånn at Ove ikke skulle havne i bråk to ganger, han og, sånn som Brisner hadde havnet da, (sånn som jeg overhørte at han babla om, i militæret), en gang.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når vi gikk av nattbussen, ved Torgbua der, på Ellingsrudåsen.
Så var det noen hasjiser, (må man vel kalle dem), som gikk av bussen, på den samme holdeplassen, som oss.
Og det visste seg det, at dette var naboene, til Ungbo, i Skansen Terrasse 23, der, da.
Om de prata om hasj da, (mener jeg), hvis ikke så var dette noe jeg huska fra før, at dem røyka hasj, (eller noe da), mener jeg.
Men jeg husker det, at han nabokaren, han begynte å bable om det, da vi alle fra nattbussen, gikk inn i Skansen Terrasse 23 der, at alle som gikk av bussen, bodde i den samme etasjen.
(Noe sånt).
Og at det var ‘far out’, (eller noe sånt), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så sa jeg vel unnskyld til Ove, fordi at jeg ikke hadde klart å finne på noe, for å stoppe han rose-sværingen, dagen før, mens vi venta på nattbussen da.
Og Ove virka som at han klarte seg overraskende bra, etter all den her bankinga, som han hadde fått, da.
Så Ove, Tommy og Lene, de dro vel tilbake til Berger og Son, ganske tidlig, dagen etter, (mener jeg å huske).
Og det var vel ikke sånn, at noen av dem besøkte hverken Pia eller meg igjen, på Ungbo, på Ellingsrudåsen der.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.