Jeg ble litt forbanna, på Sara, (katta til Wenche), etter at den hadde pissa, på jakka mi.
Så en annen gang seinere, da Sara hadde pissa, på gulvet, (var det vel), inne på Ungbo der, da.
Så tok jeg noe salmiakk, (eller noe), som faren min hadde nevnt, da jeg bodde på Bergeråsen, (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok), at man måtte stappe nesa til katta i, hvis den gjorde fra seg inne.
For da skjønte katta, at den ikke måtte gjøre det, da.
Men da begynte det å skumme, fra kjeften, til Sara, husker jeg.
Så da tok jeg og vaska kjeften til katta, under rennende vann, i en eller annen vask der da, (mener jeg å huske).
Men etter det, så kan jeg ikke huske, at Sara pissa noe mer, på gulvet osv., der inne.
Selv om det også lukta kattepiss, av skinnsofaen der, (hvor jeg pleide å ligge og se på TV), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Wenche, hu dreiv jo og solgte Tupperware-varer.
Og den første tida, etter militæret, så hadde jeg dårlig råd.
Så jeg begynte blant annet å rulle sigaretter selv, og kjøpte sånne Winner Tip-filter og hadde en sånn plastmaskin, for å lage sigaretter i, da.
Og jeg pleide også å spise sånn ovnsbakt leverpostei, fra Delikat, som de solgte, på Rimi, da.
Men den leverposteien, den syntes jeg at var litt kjedelig, da.
Og på den her tida, så kom Delikat, med en ny type leverpostei, som het Bostonpostei, som det var sylteagurk og sånn i da.
(Så jeg reklame for, i avisa, eller noe, da).
Så jeg lagde faktisk min egen Bostonpostei-aktige leverpostei, på kjøkkenet, på Ungbo der, da.
(For jeg hakka opp sylteagurk da, og blanda med vanlig Delikat ovnsbakt leverpostei, da).
Også la jeg den blandingen, oppi en sånn spesiell Tupperware-boks, som Wenche hadde lagt igjen etter seg, på Ungbo der, da.
Og da syntes jeg at det pålegget ble godt da, og samtidig ikke kjedelig.
Jeg hadde kanskje litt mye fritid, for jeg kunne vel like gjerne ha spist leverpostei-brødskiver med sylteagurk-skiver oppå.
Og det begynte jeg vel også istedet å gjøre, etterhvert.
Men en gang, som hu Wenche var innom, på et av sine cirka månedlige besøk kanskje, på Ungbo, mens hu drev med sin bortimot halvårs lange utflytting der vel.
Så spurte jeg henne, om jeg kunne få den Tupperware-boksen hennes, som jeg brukte, til å lage sånn ‘Boston-postei’ i, da.
Men da svarte Wenche, at ‘vet du hvor mye de boksene koster, eller?’.
Men det var jo bare en plastboks, (for å si det sånn).
Og jeg hadde jo aldri vært på Tupperware-party, (selv om Wenche vel spurte meg en gang, det siste året, som jeg gikk, på NHI), så prisen på sånne bokser, det visste jeg ikke, (for å si det sånn).
Men hvor mye kunne en sånn plastboks koste, liksom?
Og hu Wenche, hu jobba jo for Tupperware, så for henne så kosta vel ikke de plastboksene så mye, tenkte vel jeg da.
Og dessuten, (og ikke minst), så hadde jo katta hennes pissa på skinnjakka mi, som jo kosta 1400, (eller noe sånn vel), et par år før det her, og som så ut som ny, (vil jeg si).
Sånn at jeg måtte kaste den skinnjakka, da.
Så hu Wenche, hu opplevde jeg som litt urimelig da, må jeg si.
Når hu begynte å gnåle om hvor dyr en sånn plastikk-boks, til å ha i kjøkkenskapet var.
Når jeg ikke hadde mast på henne, i det hele tatt, om erstatning, for den dyre skinnjakka mi, som katta hennes, (som hu bare hadde forlatt, og overlatt til meg, å passe på), hadde pissa på.
Så da lurte jeg litt på hva som foregikk, inne i hue, på hu Wenche, må jeg innrømme.
Men jeg gadd ikke å lage noe scene, ut av det her, da.
Så jeg bare holdt kjeft da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at Wenche endelig hadde hentet Sara.
Noe som tok cirka et halvt år, (eller noe sånt), vel.
Så kom Ungbo-dama en dag på besøk, med en ny potensiell beboer.
Jeg hadde sagt til Ungbo, at de nye beboerne helst ikke burde ha katt.
Men hu Hildegunn, fra Stovner vel, hu så så ordentlig ut, så jeg sa det var greit, at hu flytta inn, (for min del), selv om hu hadde katt, da.
(Og på det møtet, så var det bare tre folk.
Nemlig Ungbo-dama, Hildegunn og jeg).
Ungbo visste vel ikke det, (offisielt ihvertfall), at søstera mi bodde, på rommet mitt.
Men etterhvert så fikk jeg forklart dem det, og Pia fikk også sitt eget rom der da.
Litt etter at Hildegunn flytta inn, (tror jeg).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også, at det var et Ungbo-møte der, med Ungbo-dama, før Hildegunn flytta inn vel.
Og da var vel søstera mi der, mener jeg å huske.
Og da skrøyt Ungbo-dama, av at det var den mest ryddige Ungbo-leiligheten, som hu noen gang hadde sett.
Og noe lignende sa vel også Øystein Andersen.
At det hadde blitt mye bedre der.
For jeg rydda vekk all mulig krimskrams da, som stod oppå kjøkkenskapene, osv.
Så til så så det mer ut som en vanlig leilighet der, enn som en Ungbo-leilighet da, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden jeg hadde hatt hele Ungbo-leiligheten aleine, i et halvt års tid ihvertfall.
(Og enda lenger, hvis man tar med tida jeg var i militæret, hvor jeg omtrent var den eneste, som brukte stua der).
Så var jeg ganske vant til å ligge i skinnsofaen og se på TV, osv.
Og da kunne det nok hende det, at jeg klødde meg både her og der, (for å si det sånn).
(Siden jeg var så vant til å ha hele Ungbo-leiligheten for meg selv, da).
Og en gang, som jeg lå foran TV-en og halvsov.
(Og kanskje hadde tatt meg litt på mine private steder, (av en eller annen grunn), mens jeg lå og halvsov, i sofaen der da).
Så kom Hildegunn plutselig inn døra, med storebroren sin, (mener jeg at det var).
Og han skulle absolutt hilse i hånda, da.
Og da mener jeg at jeg overhørte det, at han sa det, at ‘det lukta reker’, (eller noe), av meg.
Men om det fordi jeg hadde tatt meg på pikken, eller fordi at det lukta kattepiss, etter Sara, i den sofaen, eller en blanding, det veit jeg ikke.
Men jeg tror jeg hadde såvidt tatt meg på pikken da, mens jeg lå der.
Jeg var kanskje litt kåt og sånn da, siden Pia jo lå på en madrass, på gulvet, på rommet mitt.
Så var det ikke så lett for meg, å runke og sånn, så ofte kanskje, (for å si det sånn).
Også dusja jeg vel antagelig ikke hver dag, siden jeg var delvis arbeidsledig.
Så det kan hende at det lukta vondt av henda mine, hvis jeg hadde tatt meg på mine private steder, (for å klø, eller noe sånt), mens jeg var aleine hjemme, og lå i sofaen der, da.
For jeg hadde jo ikke forventa det, at det plutselig ville dukke opp noen der, som ønsket å hilse på meg i hånda da, (for å si det sånn).
(Men kanskje han storebroren til Hildegunn trodde at jeg jobba i Ungbo, eller noe.
Hva vet jeg).
Og jeg var vant til å bo der aleine, da.
Men dette her ble jo forferdelig flaut og pinlig da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at Hildegunn fikk rom der.
Så fikk Pia rom der, og Glenn Hesler ville også ha et rom der.
Så jeg snakka med Ungbo-dama, for både Pia og Glenn Hesler, da.
Og så, etter et måned eller to vel.
Så ville Hildegunn og Pia at Hildegunn sin kjæreste, Rune, (som jobba på den samme skolen eller barnehagen, som Hildegunn, på Stovner vel), også skulle bo der, på det siste ledige rommet.
Pia og Hildegunn sa det, at Rune var ‘homo’.
Men jeg trodde at de misforstod, og at de mente bifil.
Siden han liksom var kjæreste med Hildegunn, da.
Men Hildegunn og Pia, de smiska og maste så fælt, da.
Så jeg sa at det var greit, at han Rune flytta inn der da, for å bevare husfreden, (det jeg sa, det var vel, at ‘det er greit for meg, så lenge det ikke går ut over meg’).
(Noe sånt).
Og Glenn Hesler, han var også i stua der, da.
Den gangen, som Pia og Hildegunn maste på meg, om at han Rune måtte få lov til å flytte inn der, da.
Men Glenn Hesler, han ble vel ikke spurt engang, om hva han syntes, av de her to jentene, tror jeg.
Og han holdt seg bare i bakgrunnen da, og sa ikke noe, mens den her samtalen pågikk, da.
Og jeg orka ikke tanken på at både søstera mi og Hildegunn skulle bli sure på meg da, (for å si det sånn).
For da hadde det nok blitt slitsomt å bo der, (vil jeg nok tippe på).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rune, han var en høy og kraftig kar, med langt hår.
Så den eneste måten, som man kunne se det, at han var homo/bifil på, det var vel det lange håret, tror jeg.
Rune hadde en kamerat, som var sykepleier, og som lå over hos Hildegunn og Rune, noen ganger.
For Hildegunn og Rune, de brukte etterhvert Hildegunn sitt rom, som stue, og Rune sitt rom, som soverom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som Hildegunn, Rune og Runes mannlige sykepleier-venn, lå over, på rommet, til Rune.
Så lå Hildegunn og ulte, hele natta gjennom.
Noen fæle, høye ul, som nesten gikk gjennom marg og bein, (må man vel si).
Og morgenen etter, så gikk Pia og Glenn ut av rommene sine, samtidig som at jeg gikk ut av rommet mitt, vel.
Så vi tre møttes på gangen der da, utafor rommet, til Rune, da.
Og Pia trodde det, at Rune og/eller sykepleier-vennen hans, hadde tatt Hildegunn, i ‘rumpa’, da.
Men jeg synes at de ulene hennes var så høye.
Så at det skal ha vært analsex, da.
Hm.
Jeg har seinere lurt på om de tok ut eggene hennes, av egglederne hennes, (eller noe sånt), for å selge de eggene på svartebørsen, (eller noe).
Siden hu Hildegunn ulte så fælt, da.
(Men dette vet jeg jo ikke sikkert, da).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, ikke så mange dager etter det her.
Så overhørte jeg det, at Hildegunn og søstera mi, prata sammen, (i den samme gangen der vel).
Og da begynte Hildegunn, å herme etter, den lyden, som hu hadde hørt, at søstera mi hadde lagd, når hu hadde sex med Keyton, på naborommet, til Rune der, da.
Og det var visst noe stønning av noe slag da, ‘uuu-uuu’, (eller noe sånt, da).
Men den stønninga til Pia, den hadde jeg aldri hørt noe til.
Mens den ulinga til Hildegunn, den var jo helt forferdelig, da.
Så det var sånn at jeg lurte på om jeg hadde mareritt, (eller noe sånt), nesten.
Og både Glenn Hesler og jeg var nærmest i sjokke vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), dagen etter den her ulinga, da.
(Selv om Pia vel mente at det bare var analsex, men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, denne tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.