Jeg har også tenkt på det, nå i det siste.
At grunnen til at den katten Sara, (som tilhørte hu Wenche, som flytta fra Sara), pissa på jakka mi.
Om det kan ha vært det, at Sara lukta at hu Solveig, på Rimi Nylænde, hadde klenga på meg.
(Den gangen, som hu var så kåt og gæern, i kassa, på Rimi Nylænde, og hviska til meg, om hvordan det var å være ensom, osv).
For jeg tror det kan ha vært den skinnjakka, som hu Solveig ikke tålte.
Når jeg gikk med den skinnjakka, og en svart og hvit-rutete skjorte, som jeg hadde fått av Jan Snoghøj vel, til jul, mens jeg var i Geværkompaniet vel.
Så kanskje Sara lukta lukten, av hu Solveig, på den skinnjakka, da.
(Som jeg la fra meg, på den minste sofaen, i stua der, som ikke pleide å bli brukt.
Siden jeg var vant til at det bare var meg som bodde der da, (unntatt Pia da, som bodde som en slags gjest, på gulvet, på rommet mitt), i flere måneder, etter at jeg dimma, fra militæret, da).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, (en søndag ettermiddag), som jeg skulle bli med Glenn Hesler og spille fotball, på Ellingsrud, (sammen med Tom, (som forresten seinere ble butikksjef, på Kiwi, på St. Hanshaugen), og dem), så fant jeg ikke joggeskoa mine, i gangen, på Ungbo.
Pia sa da at Keyton hadde lånt joggeskoa mine.
Men hverken Pia eller Keyton hadde spurt meg om lov til dette.
Og hvorfor ville Keyton låne mine joggesko?
Hadde han ikke sko selv?
Nei, dette virka helt rart.
Men jeg fant noen andre joggesko, i boden der, på Ungbo, (må det vel ha vært).
Men disse skoa var for små, så det var omtrent som et mareritt, å spille fotball, den dagen da, husker jeg.
Likevel klarte jeg å score et mål, husker jeg.
Og da skreik Tom, ‘Nei, ikke la Giraffen score, da’, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som jeg skulle spille fotball, med Glenn Hesler og dem, på Ellingsrud.
Så var det noen som hadde tatt skolissene, fra joggeskoene mine, som jeg hadde lagt i boden, i vinterhalvåret, (mener jeg at det var).
Og det var visst Pia, som hadde rappa de skolissene, (mener jeg å huske at jeg mistenkte, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også en søndag formiddag, (sommeren 1994 vel), at jeg ble vekt, av Axel og Glenn Hesler, som gikk inn på rommet mitt vel.
(Eller om de bare banka på døra).
Fordi vi skulle spille fotball, med Tom og dem, nede på Ellingsrud, da.
Og da gikk jeg inn på kjøkkenet/stua, for å finne noe drikke, i kjøleskapet.
(For vi pleide å spille lenge, og jeg pleide å ha noe drikke liggende, i kjøleskapet da, mener jeg å huske).
Og da lå det to afrikanere, (som jeg ikke visste hvem var), og sov, på sofaene, i stua.
(Stua og kjøkkenet var liksom et rom, da).
Og de lufta ikke engang, så det var veldig dårlig luft der, da.
Og noen hadde rappa juice av meg, fra hylla mi, i kjøleskapet, så jeg, for noen hadde åpnet juicekartongen min da, (som jeg husket at var uåpnet, og som jeg alltid pleide å drikke i en omgang, forresten).
Og husreglene var sånn, at man skulle si fra, hvis man hadde gjester, som skulle ligge over, i stua.
Så jeg ble så sur, på grunn av at det lå noen folk i stua som jeg ikke visste hvem var, (enda jeg var den som hadde bodd i det Ungbo-bofelleskapet lengst).
Og siden noen hadde rappa juice av meg.
(Og jeg hadde jo nettopp blitt vekt opp, og det var også veldig dårlig luft, i stua der, så jeg var litt sånn i ‘ørska’, da).
Så jeg sparka fotballen vår, (som lå på gulvet, i stua, og som Glenn eller Axel hadde hentet i boden, eller noe, vel), inn i stueveggen, da.
Sånn at de to afrikanere i stua våkna opp, og også en afrikaner, (nemlig Keyton vel, regner jeg med), som sov på rommet til søstera mi, dukka opp der, (sammen med søstera mi, da).
De to afrikanerne i stua, de klagde på noe, til Keyton, (på engelsk vel, mener jeg å huske).
Og så dro alle de tre negerne, bort til T-bane-stasjonen, på Ellingsrudåsen Senter, (regner jeg med, ihvertfall), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I dagene etter denne episoden, så fortalte Pia, at hu også hadde vært inne på rommet mitt, den natten til søndag, og henta flere røykpakker, som hu og de tre afrikanske vennene hennes, hadde røyka opp, da.
Jeg mente at hu ikke kunne ta røyk av meg uten å spørre.
Men Pia mente at de afrikanerne, var _våre_ gjester.
(Så derfor hadde jeg plikt til å varte de opp, da, mente hu).
Mens jeg mente at dette var _hennes_ gjester.
(Jeg visste jo ikke hvem dette var engang, og hadde ikke vært med på å invitere dem dit, eller så mye som noen gang snakket med de afrikanerne, som lå og sov, i stua på Ungbo, den her nevnte søndagen, da).
Og dette ble vi vel aldri enige om.
Og etter dette, så begynte jeg å låse døra, til rommet mitt, (når jeg huska på det, ihvertfall), om natta da, (noe jeg ikke hadde pleid å gjøre, før det her).
Og grunnen til at jeg hadde en kartong med røyk, på rommet mitt, forresten.
Det var at Glenn Hesler, han tømte noen spilleautomater, for firmaet til han og Øystein Andersen, (nemlig Arcade Action, (eller om det var Action Arcade)), på et sted, nære svenskegrensa.
Så Glenn Hesler pleide å spørre meg, før han skulle tømme automater, på det stedet, ved svenskegrensa der da, om jeg ville det, at han skulle kjøpe med noe røyk for meg, i Sverige.
For røyken kosta cirka bare halv pris, i Sverige, sammenlignet med i Norge, da.
Så derfor pleide jeg å sende med 200-300 kroner, (eller noe), når Glenn Hesler skulle til Sverige, for en kartong med svenske Prince Mild-sigaretter, da.
(For jeg tjente ikke så utrolige bra, i Rimi.
Så penger spart var penger tjent, liksom, tenkte nok jeg, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og enda noen dager seinere, (var det vel), så sa Pia også det.
At det kunne ikke ha vært hennes afrikanske venner, som hadde tatt juice av meg, i kjøleskapet, for ‘vi har jo ikke noen saks’, som Pia sa, mens hu gliste, mens hu gikk inn på rommet sitt, vel.
Men det var jo et fullstending idiotisk utsagn, mente jeg.
For man trengte jo ikke å bruke en saks, for å åpne en juicekartong.
Man kunne jo for eksempel bruke en kniv, eller ‘klypa’, som jeg pleide å gjøre, siden jeg var så sterk i hendene, etter å ha vært i Geværkompaniet og jobba i butikk, (eller hva det kan ha kommet av).
Og hvis dette var en klage fra Pia, for at Ungbo ikke hadde saks.
(Kanskje Pia var spydig, eller noe).
Så kunne hun vel bare kjøpt en saks selv, hvis hun trengte det.
Det må ha vært noe morsomt med det her, for Pia gliste sånn, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), mens hu sa det her, da.
Så noe rart var det nok.
For dette var jo som noe fullstendig idiotisk, fra Pia, syntes jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tiden, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.