Jeg husker ikke nøyaktig hvor lenge, som søstera mi bodde, på rommet mitt, på Ungbo.
Men jeg tror det må ha vært en god stund.
For jeg husker det, at vinteren 1993/94, så gikk jeg rundt i cirka 10-15 minusgrader, og leita etter Pia, nede i Oslo sentrum.
Og da tror jeg ikke at det bodde noen andre, på Ungbo.
For da ville jeg nok ha husket, at jeg prata med de, om Pia, da.
Men det kan jeg ikke huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg tror også det, at dette må ha vært før Pia fikk sitt eget rom.
For jeg mener å huske, at Pia ikke fikk sitt eget rom, før etter at Hildegunn flytta inn der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg hadde på meg en blå lue, med dusk, som jeg hadde fått låne av Magne Winnem, da jeg leita etter søstera mi, nede i Oslo sentrum der.
For søstera mi hadde ikke vært hjemme på mange dager, da.
Og dette var ikke likt henne da, å bare forsvinne sånn, uten å si fra.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk på Pia sitt stamsted Jollys.
Men Pia sin bartender-venn der, Michael, han hadde ikke sett Pia, sa han.
Michael spurte om jeg ville ha en kopp kaffe.
(Siden jeg fortsatt vel ble regnet som en venn av utestedet, etter at de to norske kara, tok plassen min der, en gang, (mens jeg var på do), cirka et år før det her vel.
Regna jeg med, da).
Men jeg var ikke der for å skravle.
Så jeg bare sa nei takk og gikk igjen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia hadde også to venninner, som het Siri og Cathrine, og som bodde i Oslo sentrum, da.
(På Nedre Grunerløkka, mener jeg å huske).
Jeg gikk også dit, og Siri eller Cathrine dukka opp i døra der, og forklarte meg det, at hu ikke visste hvor Pia var.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter det her, så bare ga jeg opp, og gikk hjem igjen.
For jeg visste ikke hvor Pia sin somaliske kjæreste Keyton, bodde, da.
Men jeg regna med at enten Michael eller Siri/Cathrine ville skjønne alvoret og spore opp Pia, da.
(Så det var ikke sånn, som da bestefar Johannes, hadde gått og leita etter tante Ellen, i Oslo, (under hippie-tida).
At jeg gikk i Slottsparken, og leita, osv.
Nei, det trodde jeg ikke at var noe vits i).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia kom hjem to-tre dager etter det her da.
Uten å forklare hvor hu hadde vært.
Så hva som hadde skjedd, det veit jeg ikke.
Men hu virka litt sinna, (eller noe), så jeg gadd ikke å spørre så mye.
Jeg kjente til den skrikinga hennes, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg vet ikke om Pia ble kjent med Keyton fra Somalia, det første året, som hu bodde i Oslo, (i det bofelleskapet i Arups gate).
Eller om det var det andre året hu bodde i Oslo, (da hu bodde i det bofelleskapet, i Christies gate).
Det har Pia aldri forklart om.
(Såvidt jeg kan huske, ihvertfall).
Så hvordan Pia traff Keyton, det er et mysterium for meg, må jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia sa forresten, på den her tida, at Keyton hadde fått en leilighet, av myndighetene, (eller noe).
Men den hadde han lånt bort, til to andre somaliere da, (sa Pia).
Så hvor Keyton egentlig bodde, det var visst litt komplisert.
Så jeg ga opp å skjønne så mye av, hvor Keyton egentlig bodde.
Så det var ikke sånn, at jeg noen gang var med Pia, for å besøke Keyton, for eksempel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia fortalte også en gang, at Keyton hadde to kamerater, (også fra Somalia vel), som var grisete når de spiste.
For de spiste visst bare med hendene da, ifølge Pia.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har jo seinere fått ‘skylda’, av bestemor Ingeborg, fordi at Pia fikk unge, med en neger.
Men hvis jeg hadde sagt noe negativt om Keyton.
Så hadde nok Pia bare begynt å skrike til meg, og kalt meg rasist, og det som verre var.
Jeg huska jo hvordan hu hadde kalt bestemor Ågot og dem, for rasister, da hu bodde på Sand.
Og hvordan hu hadde skreket, til de politifolka, utenfor Jollys, noen måneder før det her, da de hadde bedt noen afrikanere, om legitimasjon, da.
Så søstera mi hu var nesten som en krigersk forkjemper for afrikaneres rettigheter.
Så jeg tenkte at Pia var så bestemt og trass, så det var ikke så mye kunne si, hverken for eller imot det her, at hu var sammen med Keyton.
Hvis jeg hadde begynte å klage på henne, så hadde vi vel bare blitt fiender, og hu måtte ha bodd på gata, (eller hos de afrikanerne, kanskje).
Så jeg prøvde bare å roe det ned, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg huska jo også hvordan Pia hadde stått, i Gågata, i Drammen, (sammen med hu venninna si, Heidi, fra Drammen, og meg), og sikla, på noen afrikanere, som gikk forbi oss, (det året jeg var russ i Drammen).
Mens hu sa noe om at de afrikanerne var så utrolige deilige da, (eller noe).
Så jeg trodde jo at dette med at søstera mi traff afrikanere.
At dette bare var en slags fetisj, (at hu likte å ha sex med negre), som Pia ville dyrke, i ungdomsårene sine, da.
Før hu etablerte seg.
Jeg hadde ikke trodd det, at Pia ville få en unge, som var halvt afrikansk.
Så da fikk jeg litt sjokk, husker jeg, da Pia fortalte meg det, en gang seinhøsten 1994 vel, at hu var gravid med Keyton, og ikke ville ta abort, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia var vel forresten sammen med Negib, på fra Etiopia, før hu ble sammen med Keyton fra Somalia.
(Hvis jeg husker det riktig).
Jeg vet ikke hvordan Pia ble kjent med de her afrikanerne.
Men det var vel på Jollys, tror jeg.
Men det var ikke sånn, at Pia noen gang bodde, i det samme nabolaget, som der Jollys lå.
Men det var kanskje sånn, at hu og de jentene fra Røyken, som hu bodde sammen med, i Christies gate.
At de kanskje hadde vært ute på byen, i Oslo sentrum, en gang, da.
Og så, når de skulle gå tilbake, til Grunerløkka, da.
Så gikk de forbi Jollys, i Storgata.
Og så gikk de kanskje inn der, for å ta en halvliter, (eller noe), da.
Hvem vet.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia fortalte meg vel aldri, hva Keyton het til etternavn, (tror jeg).
Men hu fortalte det en gang, at bestemoren hans, hadde sendt han til Norge, som barn.
(Fordi det var krig i Somalia, (eller noe), tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tiden, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.