En av de første ukene, som Pia bodde hos meg, på Ungbo.
Så kommer plutselig tremenningen min, Øystein Andersen, på besøk hos meg, der.
Pia og jeg, vi sitter i stua der, og ser på TV, vel.
Og Øystein bare står der vel, (etter at jeg har sluppet han inn), og forklarer det, at han ikke vil ha noe mer, med meg å gjøre.
Uten at han gir noe forklaring, på dette.
Mens Pia hører på, og jeg ikke klarer å få sagt så mye vel.
Og så drar Øystein igjen, like raskt som han dukket opp.
Og det er omtrent det siste jeg har sett av Øystein.
Bortsett fra at vi har spilt fotball sammen, en par ganger, når jeg har vært med Glenn Hesler og spilt fotball, sammen med Tom, (en kamerat av Øystein Andersen), med flere.
Og bortsett fra at jeg jobba litt, for automatfirmaet, til Øystein og Glenn, under The Gathering, påsken 1994, i Rykinnhallen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein Andersen hadde forresten fått skade på beina sine, i militæret.
(Mener jeg at Glenn Hesler, eller noen, må ha sagt da).
Så det er mulig at Øystein Andresen klandret meg for dette.
Siden vi hadde hatt en diskusjon, om hvem av oss som kom til å klare å fullføre militæret, da.
(Noen uker før jeg dro i militæret.
Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 2).
Og Øystein klarte ikke militæret, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så det er mulig at det ble for mye for han da, at jeg klarte det.
Hva vet jeg.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg jobba jo fortsatt annenhver lørdag, på Rimi Munkelia.
Men det var også sånn, at hvis det var noen butikker, som hadde folk som var syke, for eksempel.
Så kunne jeg jobbe der da, hadde jeg sagt, til Magne Winnem, som var butikksjef på Rimi Munkelia, da.
Så jeg jobba blant annet en uke, på Rimi Skullerud, (husker jeg).
(Hvor jeg for det meste satt i kassa, da).
Hvor ei som het Cille, var butikksjef, husker jeg.
På veien dit, med T-banen, så traff jeg forresten Thomassen, fra lag 1, i Geværkompaniet, en gang, husker jeg.
Han bodde på Bøler, og gikk av T-banen noen stasjoner før Skullerud da, hvor jeg skulle av.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang som Magne Winnem, Andre Willassen og jeg, hadde vært ute på byen.
På Manhattan vel.
Så traff jeg også Thomassen, husker jeg.
Dette var kanskje utdrikningslaget, til Magne Winnem.
Winnem var litt sur på meg.
Og jeg hadde fått problemer, med magen, (eller noe), i militæret.
Og hadde fått sånn uvane, at jeg spytta hele tida.
Noe jeg ikke hadde pleid å gjøre, før jeg var i militæret.
Så Winnem var sur på meg, og sa at han ikke likte at jeg spytta, (eller noe).
Og han var kanskje sur, fordi jeg ikke hadde fått fler folk, til å dukke opp, i utdrikningslaget hans.
Hvem vet.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde nemlig fått i oppdrag av Magne Winnem, like etter at jeg dimma, fra militæret.
Å være forlover for han, når han skulle gifte seg, med Elin fra Skarnes, høsten 1993.
Winnem spurte meg om det her, en gang jeg var på jobb, på Rimi Munkelia.
Og jeg syntes ikke at jeg kunne svare nei, da.
Winnem gjorde et poeng av det, at vi hadde mye med hverandre å gjøre.
Altså at han var sjefen min, og jeg var hans forlover og at vi var tidligere klassekamerater, fra Gjerdes videregående, da.
Uten at han forklarte noe mer om hva han mente med det her.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette med å finne jobbvakter, det gikk ganske i et, med det å arrangere utdrikningslaget, til Magne Winnem, husker jeg.
Det var sånn, at butikksjefen på Rimi Manglerud, i 1993.
Nemlig en som het det samme, til etternavn, som Rimi-Hagen sin ‘favoritt-direktør’, mener jeg å huske.
Nemlig Ruzicka vel.
(Fant jeg ut når jeg søkte på nettet, ihvertfall).
Han ringte meg, og hørte om jeg kunne jobbe en dag, på Rimi Munkelia, den ene uka.
Og så ringte jeg han, den neste uka, og hørte om han ville være med, i utdrikningslaget, til Magne Winnem, da.
Og dette gjorde også han Ruzicka et poeng av da, husker jeg.
(Så han trodde kanskje at noe var galt.
Siden han begynte å gjøre et poeng av det, at han først hadde ringt meg, uka før da, angående jobbing).
Men grunnen til at jeg spurte han, om han ville være med, i utdrikningslaget, til Magne Winnem.
Det var fordi, at Winnem selv foreslo at jeg burde invitere Ruzicka, under en samtale om utdrikningslaget hans da, på Rimi Munkelia, en lørdag, eller noe, vel.
Winnem foreslo vel også at jeg skulle invitere Andre Willasen vel.
Og Leif Jørgensen, (assistenten til Winnem), på Rimi Munkelia, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo ikke noe erfaring, med å være forlover, akkurat.
Men jeg hadde jo tatt opp den filmen, som het ‘Ungarsfesten’, med Tom Hanks, på video, da jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet.
Og Andre Willassen, han hadde jo prata om, at han pleide å kjøpe horer, når han, Elin fra Skarnes, Magne Winnem og jeg, festa sammen, nyttårsaften 1991, var det vel.
(Noe sånt).
Så jeg tenkte det, at når det var utdrikningslag, så burde det være med horer og sånn da, som i den filmen Ungkarsfesten.
Men Leif Jørgensen, han var ikke sikker på det, at Magne Winnem hadde lyst på ei hore, engang.
Så det ble til at jeg droppa det da.
Men ikke før jeg hadde kjøpt Søndag-Søndag, og ringt på noen annonser, for å sjekke hvor mye det kosta, fra telefonkiosken, like utafor Ungbo-leiligheten, i Skansen Terrasse 23 da, husker jeg.
Så jeg hadde kanskje en litt feil forestilling av hvordan vanlige, norske utdrikningslag var.
Det er mulig.
Men jeg hadde jo ikke vært på noe utdrikningslag før, for å si det sånn.
Jeg hadde bare sett den filmen Ungkarsfesten, (hvor ei dame vel til og med hadde sex med et esel, på hotellrommet, som de festa på, mener jeg å huske), en del ganger, da.
Så det var kanskje ikke så lett for meg, som ikke hadde vært med på noe utdrikningslag før engang, å arrangere det her utdrikningslaget, da.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene av Min Bok 4.
Så vi får se når jeg klarer å få til det.
Vi får se.