Den siste dagen i Geværkompaniet, (som var i slutten av juni, i 1993).
Så fikk vi utdelt tjenestebevis og vernepliktsmedaljen, på kompaniets oppstillingsplass.
Mens vi var i sivil, (mener jeg å huske), så vi hadde nok levert inn uniformer, osv.
Jeg husker at både Skjellum og jeg, fikk ’tilfredsstillende’, (var det vel), på tjenestebeviset.
Dette var det dårligste man kunne få, så jeg var litt skuffa, husker jeg.
Og sa at vi hadde fortjent ‘godt’, (som var midt på treet, da).
Og det ble også tatt et bilde, (av Sundheim vel), av Skjellum og meg sammen med tjenestebevisene og medaljene våre, (som Sundheim sendte meg, seinere, (sammen med noen andre bilder), til Ungbo, i Skansen Terrasse), men hvor Skjellum holdt sitt tjenestebevis på langs, istedet for rett opp og ned.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en annen episode, i kantina, før vi skulle skrive på det skjemaet, om vi hadde fått varige men, av tjenesten, eller ikke.
For vi fikk lov til å beholde bereten vår, som det eneste, (unntatt dødsbrikka vel), av utstyret vårt.
Og jeg var ikke så glad i den bereten, på grunn av måten som befalet tulla med meg, under rekrutten.
De ble aldri fornøyd med bretten på bereten min, før jeg fikk en beret, på depoet, som var for stor, og som fikk meg til å se litt ‘tufs’ ut vel.
Så derfor spurte jeg bare folka i troppen, inne på kantina der, om noen ville ha bereten min, da.
(For jeg var ikke noe særlig glad i den bereten, da).
Og da var det Haraldsen, igjen(!), som svarte ‘ja’, og som ville ha bereten min da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dimmefesten, den skulle være i Oslo, og cirka halvparten av de som var igjen i troppen, (som hadde ‘holdt ut’, hele året), vi møttes, på Peppes Pizza, i Stortingsgata, i Oslo, (nedi kjelleren der, husker jeg).
(Uten at jeg husker hvem som fant på det.
Men det var ihvertfall ikke meg.
Men jeg tenkte at jeg måtte bli med på den her dimmefesten da.
Jeg måtte liksom få med meg den og, etter å ha vært i Geværkompaniet i et år, syntes jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før jeg dro på Peppes, (som var den samme Peppes-restauranten, forresten, hvor jeg hadde vært med Sande Videregående, da jeg gikk på markedsføringslinja, i 1987/88, altså seks år før det her).
Så dro jeg hjem til Ellingsrudåsen, med bagen min, og sånn, da.
Selv om jeg nok gjorde noen ærend, i Oslo Sentrum, før jeg dro opp dit.
Jeg hadde jo fått 5-6000 i dimmepenger og, (var det vel), så det er mulig at jeg kjøpte meg en CD, eller noe, da.
I fotgjengerovergangen, fra Karl Johan, og til Jernbanetorget, så møtte jeg Skjellum, som sa ‘pus pus’, til en liten hund, (som noen hadde i bånd da), akkurat da jeg gikk forbi han.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Peppes Pizza, så husker jeg at Frisell og Grønvold dukka opp der, litt seinere, enn de andre.
Jeg hadde ikke noen å spleise på pizza med.
Så da Løvenskiold spurte, om noen blei med å spleise på en pizza, med han, så slo jeg til på det.
Men Løvenskiold skulle absolutt ha oliven, på pizzaen, men det tok jeg ikke så nøye, jeg var bare glad over å finne noen å spleise på pizza med da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg mener å huske at sersjant Dybvig også var med på, å spise pizza, på Peppes.
Og at ihvertfall Øverland var der vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg drakk en del halvlitere, til maten.
Og jeg måtte på do der, husker jeg.
Jeg syntes at hu lyshåra serveringsdama, ligna litt, på hu Anita, som hadde bodd på Ungbo, et drøyt år vel, før det her.
Så jeg bestilte en øl til, av henne, mens jeg gikk til eller fra doen der, husker jeg.
For jeg lurte litt på om det var hu Anita da.
Men jeg fikk meg ikke til å spørre, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter pizzaen på Peppes, så gikk turen, til et diskotek, i Akersgata, som var der, hvor Headache hadde vært før, (mener jeg å huske).
(Og som vel Thomassen visste om vel).
Og der, så dreit jeg meg ut, for jeg var litt på sjekker’n da, siden jeg var ferdig med militæret, osv.
Og jeg prøvde å sjekke opp, noe som jeg trodde var ei dame, som satt i baren der.
Også var det en gutt, fant jeg plutselig ut.
Så da fikk jeg rimelig sjokk, må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så drakk jeg rimelig mange halvlitere, (husker jeg).
Og det endte med, at jeg ble på byen, hele natta vel.
Og jeg husker at jeg møtte Bø, som skulle ta en nattbuss, til Follo, (eller noe), vel.
Jeg sa takk for tida i militæret, eller noe.
(I fylla da).
Og Bø fortalte det, at han var fra Skotbu, mener jeg.
Jeg fortalte vel det, at jeg ikke visste, hvor det stedet var hen.
Og da fortalte Bø, at det var det stedet, hvor den filmen, som het ‘sommeren jeg fylte femten’, (som jeg en gang, på begynnelsen av 80-tallet, hadde sett på, på NRK, sammen med bestefar Øivind, i huset til Ågot og han, på Sand), hadde blitt spilt inn, da.
(En film med noen litt overraskende sex-scener, (for denne filmen ble vel vist, rimelig tidlig, på kvelden vel, mener jeg å huske, ihvertfall), osv., som jeg syntes at det var litt rart å se på, husker jeg, sammen med bestefar Øivind, da.
Men jeg lå foran TV-en og bestefar Øivind satt i sofaen sin, borte ved vinduet da.
Og TV-en stod ved pipa liksom, da.
Så det var ikke sånn at vi dreiv å diskuterte de unge, nakne damene, på skjermen, eller noe.
Neida, vi var like stille, begge to, (må man vel si).
Selv om faren min, (eller om det var onkel Håkon), vel kom opp, fra verkstedet, midt i filmen, hvis jeg husker det riktig.
Og hvor bestemor Ågot var, det husker jeg ikke).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk forresten fra Peppes og opp til det diskoteket i Akersgata, sammen med Frisell og dem, husker jeg.
Og da møtte vi noen damer, og ei dame spurte Frisell, om han hadde en kar til henne.
Frisell begynte å snakke om meg da, (var det vel).
Men da klagde hu dama, (husker jeg), og spurte om han ikke hadde en kar, som var litt kraftigere, til henne.
(Så det var litt pinlig, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke hvordan jeg kom meg hjem, men det var antagelig med den siste nattbussen da.
Det var ihvertfall for seint, (må jeg vel si), for jeg klarte ikke å komme meg opp tidsnok, til å rekke jobben, på Rimi Munkelia, dagen etter, husker jeg.
Jeg var der en time eller to for seint vel.
Men Ihne Vagmo, (som seinere ble mer kjent fra Robinson-ekspedisjonen), som var leder, den lørdagen, hu kjefta ikke, husker jeg.
Selv om jeg fortsatt merka alle halvliterne, fra dimmefesten dagen før, da jeg satt i kassa der, på Rimi Munkelia, den morgenen, husker jeg.
Jeg husker at jeg stokka ordene litt osv., når jeg prata, med en av de første kundene, som handla i kassa mi, den dagen.
Og jeg mener jeg hørte, at det klikka i callinga.
Så jeg tror at hu Ihne Vagmo da nok satt, inne på kontoret der, på Rimi Munkelia, og overhørte hva jeg sa, til kundene, i kassa, da.
(Sånn mistenkte jeg at det var, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har fortsatt noen notater, (som jeg har skrevet ned, de siste ukene), fra tiden, i Geværkompaniet.
Så det blir noen få kapitler til, i denne boken.
Og disse kapitlene, de skal jeg prøve å få skrevet ferdig, i løpet av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.