En gang, mens jeg var i Geværkompaniet, (dette var vel høsten 1992 vel, hvis jeg skulle tippe).
Så dro tropp 1, på ekskursjon, til Østre Æra.
Østra Æra, det var et av de få stedene, i Norge, hvor tyskerne hadde blitt holdt i sjakk litt, under krigen.
Nordmennene hadde bygd noen flotte forsvarsverker der, i tre, som fortsatt stod der, i 1992.
Og en veteran, fra krigens dager, han viste oss rundt der, og forklare hvordan det var å skyte tyskere da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han krigsveteranen, han forklarte oss det, at det ikke var bare bare å skyte en tysk soldat da.
Han lå liksom og vrei på seg, inni uniformen, etter at man hadde truffet han.
Så man måtte liksom skyte dem flere ganger, for at dem skulle dø da, (forklarte han veteranen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Østre Æra, det lå midt ute i skogen, i Hedmark liksom, (vil jeg si).
Og det var vel en kafe eller kiosk der vel.
Men ellers ikke så mye da.
Bortsett fra de ganske solide forsvarsverkene, i tre, som hadde blitt laget, under krigens dager vel.
(På noen få dager, mens de venta på at tyskerne skulle dukke opp vel.
Etter at kongen og regjeringen hadde tatt toget lenger nordover vel).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Så jeg skal prøve å få skrevet mer om dette, iløpet av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.