En av de første helgene, på Terningmoen, så var jeg satt opp til å være, noe som het, ukehavende soldat.
Jeg fikk mitt eget rom, i en kontorbrakke, hvor også adm. off, (administrerende offiser), holdt til, (mener jeg å huske).
Det ble så min jobb, å vekke hele leieren, hver morgen, i to-tre dager.
Jeg gikk rundt med en greie man slo på, som lagde en høy og fæl lyd da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som ukehavende soldat, så skulle jeg også avlevere vakta, til daghavende offiser.
Jeg husker at Ove Grønvold, (fra Son vel), fortalte, til de andre vaktsoldatene, (sånn at jeg også hørte det), at han hadde smurt inn sin AG3, med veldig mye olje, sånn at daghavende offiser, ikke skulle gidde, å inspisere hans våpen, da.
(For Grønvold regna med, (forklarte han), at daghavende offiser ikke ønsket å få masse oljesøl på seg da).
Men daghavende offiser, han inspiserte Grønvold sitt våpen likevel, og Grønvold fikk kjeft, for å ha smurt inn sin AG3, med alt for mye olje da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som ukehavende soldat, så måtte jeg også skrelle et par sekker med poteter, i messa, på Terningmoen.
Jeg skrelte først en 15-20 kilos-sekk, i en potetskrellemaskin da.
Og jeg måtte gå over potetene, med en vanlig potetskreller, for å få de helt skrelt da.
Det var ikke nok at jeg skrelte en sekk, med poteter, fortalte folka som var ansvarlige der.
Neida, jeg måtte ned i kjelleren der, og bære opp en 15-20 kilos sekk til, med poteter da.
Som jeg også måtte skrelle alle potetene i.
Så jeg satt der i et par timer da, (må det vel ha vært), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg leste også i instruksen, for ukehavende soldat.
Og den instruksen, den var jo helt dumt skrevet, (må man vel si).
For det stod at ukehavende soldat, han skulle sjekke at alle lyspærene/lysrørene i leiren virka, og sånn.
Og at det var dopapir, på alle toalettene, i leiren.
(Sånne ting).
Så dette var vel egentlig bare noe tull, tror jeg.
Men denne instruksen, den distraherte meg litt, sånn at jeg ble litt stressa da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som ukehavende soldat, så skulle jeg også låse velferdsbygningen, mener jeg.
(Dette var i helgen da).
Der satt det noen vaktsoldater, og så på video vel.
(Jeg lurer på om det var Frisell, Grønvold og Vik).
De sa til meg, at det var litt igjen, av filmen.
Så de lurte på om jeg kunne komme tilbake litt seinere, for å låse der.
Jeg sa at det var greit.
Men uka etter, så gikk det vel rykter om at det hadde vært innbrudd, i en spilleautomat, i velferdsbygningen.
Så det er mulig at dette var noen som Grønvold, Frisell og/eller Vik hadde gjort da.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, hvem det kan ha vært.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På rommet til ukehavende soldat.
Så lå det også et par pornoblader, husker jeg.
(Noe han forrige ukehavende nevnte såvidt vel).
Og plutselig, på lørdagskvelden, (eller om det var fredagskvelden), så dukka Vik, (mener jeg at det var, selv om jeg ikke tørr å si dette helt sikkert nå), opp på døra mi, og ville låne et pornoblad da.
Jeg sa at det var greit, bare for å bli kvitt han liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var forresten den samme helgen, som sersjant Johansen, hadde leid ei hytte, i leieren.
For han hadde fått besøk, av to vakre kusiner, i slutten av tenårene vel.
Og disse tre, de gikk forbi messa, (husker jeg), under middagen, på fredagen, (var det vel).
For jeg hørte at folk kommenterte høyt om de her kusinene hans da.
Og de var også inne i den brakka, som ukehavende soldat sitt kontor var i, om kvelden, enten fredag eller lørdag, (husker jeg), disse tre folka, (sersjant Johansen og ei brunette og ei blondine vel).
(Uten at jeg vel forstod nøyaktig hva dem gjorde der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk også litt tyn, (av medsoldater), etter at jeg var ferdig som ukehavende, fordi at jeg hadde fått han neste ukehavende, til å begynne å vekke leieren, for tidlig, den neste dagen.
Og også fordi at jeg gikk inn på et par rom, med den her ‘helvetes-maskinen’, hvis noen ropte noe etter meg, når jeg vekte rommet dems da.
(For jeg var litt trøtt selv da.
Og lurte på hva dem spurte om da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg husker at den neste helgen.
Da var jeg veldig glad, for å få helgeperm, og komme ut i friheten igjen liksom.
Etter å ha vært to uker i leieren, og etter at det var mye rart som hadde skjedd, mens jeg var ukehavende da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den helgen, som jeg var ukehavende, så hadde det også vært noen bryllupsgjester, i leieren, (av en eller annen grunn), forresten, (hvis jeg husker det riktig).
Og derfor holdt messa åpent, også i helgen, (sånn som jeg husker det).
(For seinere så fikk vaktsoldatene lov til å spise i offisersmessa, (hvor det var mye bedre mat, må man vel si), i helgene, mener jeg å huske).
Og etter middagen på søndagen, så var det min jobb, å sjekke, at ingen kasta noe mat vel.
(Noe sånt.
For det var vel ukehavende sin jobb da, mener jeg).
Og en av disse bryllupsgjestene da, han kom bort til meg, og spurte hvordan mat det var, som dem hadde fått, for det smakte så vondt da.
Jeg var litt vant med, at maten i messa der, ikke hadde så god smak/kvalitet.
Så jeg syntes ikke at det var noe uvanlig ved det, liksom.
Men jeg noterte meg det han bryllupsgjesten sa da, og fortalte dette seinere videre til kokken.
Kokken sa det, at han hadde bare tatt noe kjøtt, som han hadde funnet i en fryser der vel, og laget noe ragu da.
(Så Mattilsynet ville vel kanskje ikke ha vært så fornøyd da.
For maten skal vel være merket vel.
Men det er kanskje andre regler, for militærleire, enn for butikker, osv.
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert, hvordan dette er).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det at messa på Terningmoen, hadde dårlig rykte, det var ikke noe jeg hadde funnet på.
Jeg husker at det ble sagt, av folk i leieren, at den avdelingen av Statens Kantiner, som var på Terningmoen, det var den avdelingen, av Statens Kantiner, i landet, som hadde høyest overskudd/mest omsetning da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den helgen, som jeg var ukehavende.
Så ble jeg ringt til, at vaktstyrken, i vaktbygningen, (ved hovedinngangen, til Terningmoen).
De hadde fått problemer med at callinga, mellom vaktbygningen og vaktbua, ikke virket.
Så de ringte til meg da.
Også måtte jeg, (som hadde hatt elektronikk, som hobby, som tenåring, for min onkel Håkon Mogan Olsen og kamerat Kjetil Holshagen, dreiv med det), fikse callinga deres da.
Og da måtte jeg ta av isoleringa, på noen ledninger og sånn, mener jeg.
Så jeg er ikke sikker på at dette egentlig var en ukehavende-jobb.
Så hvorfor vaktkommandøren ropte på meg, for å få fikset dette, når dette vel egentlig ikke var en åpenbar ukehavende-jobb.
Det veit jeg ikke.
Dette hadde det vel kanskje vært mer naturlig å tatt med for eksempel daghavende offiser, vel?
Men jeg fikk nå den callinga i vakta der til å virke da.
Men det var nesten som at de i vaktbygningen, visste at jeg hadde ferdigheter innen elektronikk, (må man vel si).
Siden de tok det for gitt, (må man vel si), at jeg klarte å fikse ødelagte callinger da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk også tyn, av sersjant Johansen, mens jeg var ukehavende, forresten.
Fordi jeg hadde lånt en sykkel der, når jeg vekte leieren, mandag morgen.
For jeg trodde at syklene som stod der, var militæret sine.
Og at jeg som ukehavende, kunne låne disse syklene da.
Men den sykkelen jeg hadde lånt, det var visst en privat sykkel da, (tror jeg ihvertfall).
For sersjant Johansen spurte meg om den sykkelen var min, da.
Noe jeg måtte svare nei på da, innimellom vekkingen.
Men jeg skjønte ikke det, at noen av de syklene var private.
Så jeg var kanskje litt dum da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, det året, som jeg avtjente førstegangstjenesten.
Så jeg får se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, en av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det stod også, på et skriv, at man skulle melde seg til adm. off., når man skulle tre på, som ukehavende da.
Så jeg banka på adm. off. sitt kontor, og prøvde å melde meg, på en sånn militær måte, som vi hadde lært da.
Men da sa bare adm. off., til en annen kar, som var der, at, ‘hva er det der?’.
(Noe sånt).
Da ville han ikke snakke til meg da.
For da syntes han vel, at jeg var for militær da.
Mens hvis vi skulle inn på troppskontoret, så ville nok troppsbefalet ha bedt oss om å banke på, på nytt, hvis vi var for lite militære/formelle da.
Så det var ikke så lett å få det riktig alltid, synes jeg, i militæret.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.