En gang, den første tiden, mens jeg bodde på Ellingsrudåsen.
(Dette kan vel ha vært ikke så lenge etter at jeg var med Magne Winnem på møter i Oslo Unge Høyre, osv., sommeren 1991).
Så skulle Magne Winnem på generalforsamling da, i et aksjefond.
Som jeg skrev om i Min Bok, så hadde Winnem-familien noen aksjer i firmaet som eide Larvik Line, sånn at de skulle få tilbud på reiser med danskebåten Petter Wessel til Danmark da.
Og Winnem-familien eide også noen aksjer i et aksjefond da.
Nå hadde dette aksjefondet prestert dårligere enn gjennomsnittet på børsen da, (ihvertfall ifølge Winnem).
Så Winnem ønsket å fremme noe slags mistillitsforslag, eller noe, mot styreformannen, i fondet da, (eller noe).
Og Winnem ville at jeg skulle bli med.
Og Winnem var jo mye flinkere med klær, enn meg, som var fra Bergeråsen.
Så Winnem mente at jeg måtte kle meg pent og sånn, for å være med på den her generalforsamlingen da.
For han trengte støtte da, (som han sa), når han skulle gjennomføre sitt ‘opprør’, mot dette aksjefondet da.
Så jeg måtte ha på meg en blå blazer, som Winnem eide, og gå med en stresskoffert, som også var Winnem sin, (husker jeg).
For Winnem mente at han kunne ta med en ekstra person, med inn på generalforsamlingen da.
Men det var vel egentlig koner og sånn, tror jeg.
Så Winnem tulla vel egentlig fælt her.
Og styret i aksjefondet, de visste vel det, tror jeg, at Winnem skulle protestere mot dem.
Så dem så jo stygt på oss da, husker jeg.
Men når det kom til stykket, så turte ikke Winnem å protestere likevel.
Han bare satt der.
Og jeg skjønte ikke helt settingen.
Så jeg rådet han ikke til å gjøre hverken det ene eller andre, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter denne mislykkede protesten, til Winnem da.
Så tok jeg bare T-banen opp til Ellingsrudåsen, husker jeg.
Men jeg dro innom gatekjøkkenet, på Ellingsrudåsen der, (et som var drevet av en innvandrer vel), og spilte på Terminator 2-flipperet der, husker jeg.
Det var nesten det eneste spillet, som jeg syntes at var kult, (ihvertfall etter at Out Run hadde blitt umoderne), husker jeg.
Selv om jeg også likte Tetris da, må jeg innrømme.
Og andre bilspill enn Out Run syntes jeg også at kunne være artig.
Og også skytespill, som et som Øystein og Glenn hadde, (hvor man liksom hadde en joystick formet som et maskingevær da), på The Gathering, i 1994 vel, som var i Rykkinnhallen, i Bærum.
Da jeg jobba for dem noen vakter, i påskeferien min, fra Rimi.
Siden de trengte hjelp der da, ifølge Glenn Hesler.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som jeg spilte på Termintator 2-flipperet, på Ellingsrudåsen der, husker jeg.
Så var det en kar, som ville spille mot meg, husker jeg.
Og jeg spilte ikke så bra da, for jeg kjente ikke noen på Ellingsrudåsen, så jeg blei kanskje litt usikker da, (eller jeg hadde kanskje en dårlig dag).
Men jeg vant ihvertfall den ‘tvekampen’ da.
Og en annen kar kom inn der, og spurte han fra Ellingsrudåsen, om, ‘trail-ær ‘u ‘a’, eller noe sånt.
Og ‘trails’, det visste jeg vel såvidt, fra å ha sett noe amerikansk fotball, på TV, at betydde å ligge under.
Og jeg fortalte vel om den her episoden, til Øystein Andersen, og han gliste vel litt av den her slang-en da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg bodde på Furuset, hos Arne og Mette der, forresten.
Så snakka jeg jo en del på kontakttelefonen, (når dem ikke var hjemme da).
Og en gang, så snakka jeg med ei tenåringsjente, fra nettopp Ellingsrudåsen vel.
Og hu fortalte det, at hu jobba som DJ, eller noe.
Og at en nyttårsaften, så hadde hu sovna i badekaret, på en fest, (av en eller annen grunn).
Og hu fortalte også det, at ‘snuten ikke var kjent for å være Einstein’, (eller noe), som hu sa da.
For noen ungdommer på Ellingsrudåsen, de hadde visst klagd på noen kriminelle.
Også hadde politiet gått opp deres oppgang da.
Mens de kriminelle så på det her.
Sånn at de kriminelle skjønte hvilke ungdommer det var, som hadde ringt og klaga til politiet da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den her samtalen, den fortalte jeg vel om, til min tremenning Øystein Andersen da.
(Kanskje siden jeg var fra Berger, og han var en lokal kar, (må man vel si), i det her området jeg bodde og jobba i).
Og han syntes at det uttrykket var artig da.
Så etter det her, så begynte vi tre, (Øystein Andersen, Glenn Hesler og meg), også å si ‘Einstein’, en del ganger da.
Ihvertfall Øystein og meg vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn Hesler han sa kanskje ikke Einstein like ofte, som Øystein og meg, (som tulle-uttrykk da).
Men Glenn Hesler hadde et eget uttrykk, som han sa ofte, (husker jeg), og som jeg ikke helt skjønte hva betydde da.
Og det var ‘host-host’.
Og Glenn Hesler han hadde også et annet uttrykk, og det var ‘knips’.
‘Nå fikk du knips’, (eller noe), kunne han si, mens han knipsa i henda da, hvis det var noe han syntes var bra eller morsomt vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også mye mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.