En gang jeg var og besøkte min adoptiv-tremenning Øystein Andersen, (på Hanaborg), så begynte han å prate om hvor han pleide å runke, husker jeg.
(Uten at jeg husker hvorfor, dette er en del år siden nå, for å si det sånn.
Og dette her var vel fortsatt mens jeg bodde på Bergeråsen, eller eventuelt Abildsø, hvis jeg skulle tippe).
Men Øystein begynte uansett å prate om at han likte best å runke på doen der, hjemme hos foreldrene sine da.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein var kanskje litt sex-opptatt.
Han fortalte det en gang, at han hadde lært, på skolen, (eller noe), at noen syntes at sex var best, når man bare såvidt førte kjønnsorganet inn i skjeden.
Noe sånt.
(Noe jeg ikke forstod så mye av, men Øystein mente at dette var riktig da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke bare Øystein Andersen som ‘dreit seg ut’, på den her tida.
Jeg selv, jeg pleide å kjede meg, noen ganger, når jeg gikk til bussen, når jeg skulle på jobb, på OBS Triaden, de første månedene, da jeg hadde det vikariatet der, husker jeg.
Så jeg begynte å lage noen ‘dumme’ sanger, husker jeg, på den her tiden.
Det var tre sanger som jeg husker ennå, og som jeg pleide å spørre Glenn og Øystein hva dem syntes om da.
Bare sånn for tull da, for ingen av oss spilte jo i band, eller noe sånt, da.
Den ene sangen den gikk sånn her cirka:
‘En kjekk ung mann fra Furuset.
Han skulle på jobben sin på matsenteret.
Bussen kom.
Han så seg litt om.
Han gikk inn døren, mens han sa til sjåføren.
Jeg kommer en halvtime tidligere i dag.
For jeg kom jo en halvtime for seint i går.
Oj som det går.
(Eller noe sånt).
Også var det vel vers to.
En kjekk ung mann fra Furuset.
Han var på besøk hos kjæresten sin på Alfaset.
Hu lå på gulvet, (eller noe sånt. Også begynte dem å ha sex da).
Jeg kommer en halvtime tidligere i dag.
For jeg kom jo en halvtime for seint i går’.
(Eller noe sånt).
Dette var bare noe tull jeg tenkte på, mens jeg stressa til bussen.
Og mens jeg var veldig trøtt en morgen da.
Og jeg hadde vel klart å forsove meg, noen ganger der.
Så jeg stressa og prøvde å rekke bussen da.
Mens jeg kjeda meg litt kanskje, siden jeg bare skulle på jobb på OBS Triaden, hvor det var veldig stille, om morgenene, på ukedagene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også en dum rappa-sang, som jeg begynte å dikte på, mens jeg kjeda meg, på den her tida da.
Den gikk cirka sånn her:
‘I saw you sitting on Burger King with a milkshake and your ugly boyfriend.
Wearing close to nothing, but tell me how much can you swollow?
Don’t be a loser, be a winner baby, I’m the one to follow’.
Og Øystein mente visst at den sangen var like bra som mye av den andre ‘dritten’ som var på MTV osv., på den her tida.
Selv om jeg bare var fornøyd med å finne på noe som rimte da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at jeg lagde disse sangene, det var vel kanskje fordi at Øystein og Glenn, de var så kule og morsomme.
Så prøvde jeg liksom å være litt kul jeg og.
Men det ble nesten litt sånn krampeaktig og hysterisk noen ganger dette, med at vi tre, (som var nesten som en gjeng), prøvde å være kule og morsomme, hele tida da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den tredje sangen, som jeg husker, at jeg begynte å dikte på, på den her tida.
Den gikk cirka sånn her.
‘Apparently.
All you can see.
Is an enemy.
At the deep of the sea.
It’s your reality.
But I wish, that I could swim inside you like a fish.
Bla bla bla.
Calling my name.
Have you no shame.
No, cause you want me to.
It’s your reality.
And I know that you do.
But I wish, that I could swim inside you like a fish.
Osv., osv.’.
(Noe sånt).
Det var jo egentlig ikke noe mening bak teksten.
Det var bare for å få sammen noen ord som rima, sånn at det ble en sang liksom.
Som jeg prøve å snekre sammen i min kjedsomhet og i min anstrengelse for å være like kul som Glenn og Øystein da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn og Øystein mente at dette hørtes ut som noe av Depeche Mode, (eller noe), husker jeg.
Og jeg prøvde a synge den her for søstera mi Pia en gang og.
Men hu sa bare ‘æsj’, eller noe, tror jeg.
Så hu liksom mente at jeg var ekkel, eller noe, siden jeg hadde dikta opp den her sangen da.
Og funnet på noen nødrim og sånn da.
Hu hadde ikke noen positive tilbakemeldinger ihvertfall, husker jeg.
Det var bare at hu skulle ha det til at jeg var ekkel da, (eller noe).
Da jeg var på besøk hos bestemor Ågot, en gang, mens Pia fortsatt bodde der vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også en fjerde sang.
Som var på norsk, og som var noe om at ‘det er ikke gull alt som glitrer’.
‘Det er ikke gull alt som glitrer.
Det er ikke gull alt som glitrer.
(Jeg husker ikke helt hvordan den her sangen var.
Men den var kanskje litt inspirert av Stone Roses/’Fools Gold’).
Tåpers gull.
Jeg drikker meg full.
Jeg p*ler ditt hull.
Til tissen detter av.
Men det er ikke gull alt som glitrer.
(bla bla bla).
Jeg tror jeg har blitt full, for nå glitrer du som gull’.
(Noe sånt).
Da Glenn og Øystein hørte den sangen her, mens bilen en av de kjørte stod parkert utafor Torgbua, på Ellingsrudåsen der, hvor jeg flytta til sommeren 1991.
Så syntes de vel ikke at den sangen her, var så bra, tror jeg.
Så dette var vel den siste sangen jeg prøvde å lage, mener jeg.
Men jeg diktet også opp en norsk versjon av ‘Welcome to the Jungle’, med Guns ‘n’ Roses, en gang som jeg var på besøk hos Øystein, (mens jeg bodde på Bergeråsen vel), og han digga den her sangen da.
‘Jungel.
Velkommen til jungel.
La meg se deg falle ned på dine knær og la meg høre deg rope jungel.
Velkommen til jungel.
Jeg vil høre deg skrike’.
Noe sånt.
For jeg tulla litt med den sangen da sikkert.
Siden jeg ikke var så glad i heavy da.
Noe Øystein hørte på hele tida.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker fra tiden, da jeg jobba på OBS Triaden.
At jeg overhørte at leder for den nye Spesialvare-avdelingen, Lars Erik Koritov, vel.
Og to-tre av gutta på gølvet, på OBS Triaden der.
At de dreiv og baksnakka meg, en gang, (mens jeg satt i kassa da).
Noe jeg overhørte da.
Jeg hørte ikke det første de sa.
Men jeg hørte at han Koritov vel sa om meg, at ‘også ser han alltid ut som at han kan/skal gå ut på byen’.
Noe sånt.
(Så de var kanskje litt misunnelige på meg da, eller noe.
Siden at jeg så så bra ut da, eller noe.
Hva vet jeg.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, på begynnelsen av det året, som jeg leide et rom, av Arne og Mette og dem, på Furuset der.
Så husker jeg det, at halvbroren min Axel, (som bare var 11-12 år, på den her tida), sa det.
At han likte ikke å dusje, før han la seg, for da fikk han problemer med å sovne, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn, så nevnte Axel plutselig det her, utenfor sammenhengen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde bodd nærmere et år, hos Arne og Mette og dem.
Så begynte Mette Holter å mase på meg, om at jeg måtte flytte ut.
Uten at hu sa noe om akkurat hvorfor jeg måtte flytte ut.
Men hu mente det, at vi bare hadde avtalt, for et halvt år, eller noe.
Mens jeg vel egentlig mente at vi hadde avtalt for et skoleår.
Og at det var vikariatet mitt på OBS, som var for et halvt år.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg prata ihvertfall med kamerata mine om det her da.
Og Magne Winnem, han jobba på den her tida, som Assisterende Butikksjef, på Rimi Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen der da.
Og to av hans kolleger, (to unge damer, i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene), i Rimi, de var på utkikk etter en tredje person, å bo sammen med dem, i et bofellesskap, viste det seg.
Jeg ble invitert på pizza, sammen med Magne Winnem, hos de her damene da.
For at vi skulle diskutere om jeg skulle flytte inn der da.
De bodde like ved en ganske stor kirke, på Grunerløkka, husker jeg.
(Omtrent der hvor vi plukka opp den Grunerløkka-klassen vel, når vi fra sjette klasse, på Berger skole, skulle på Barnas Gård, i 1982.
Der hvor jeg ble henta, av faren min og dem, og dro for å se på at Viggo Snoghøj/Snowhill, (den eldste sønnen til Haldis), ble nordisk mester i bodybuilding for junior, i København.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Jeg var litt redd for å ta feil valg, når det gjaldt ny bolig.
Så jeg hadde også dratt med min tremenning Øystein Andersen, på den her visningen/middagen da.
(Eller hva man skal kalle det).
Vi fikk pizza, alle tre, både Magne, Øystein og jeg da.
Øystein er jo adoptert fra Korea, og sa kanskje ikke så mye, på det her besøket da.
Jeg husker at dette var to attraktive unge damer.
Som jeg sikkert hadde likt å bodd sammen med.
Og besøket vårt der, det gikk vel stort sett greit vel.
Men på slutten av besøket så begynte ei av de her to unge Rimi-damene, å spørre oss om, om jeg klarte å skille fargene på klesvasken.
For de ville vel vaske klær sammen med meg da, eller noe.
(Det mest naturlige ville kanskje vært å vaske sitt eget tøy, tenker jeg nå men).
Jeg må vel ærlig talt innrømme det, at jeg ikke var vant til å skille mellom farget og lyst tøy, når jeg vaska klær, (på den her tida).
Og når Øystein, Magne og jeg, gikk ut døra, etter dette besøket.
Så begynte Magne Winnem liksom å erte meg da.
‘Klarer han å skille tøyet’, sa han.
Og liksom herma etter hu ene unge dama da.
Mens han smilte da.
Men jeg skjønte ikke hva det var som var så morsomt.
Og Winnem ville ikke forklare da.
Så der stoppet dette, (for meg ihvertfall), da.
Det rant ut i sanden, for å si det sånn.
Og jeg hørte vel ikke noe mer fra Winnem, om det her.
Så her mangla vel det, at Winnem var klar/tydelig, for at det skulle ha blitt sånn, at jeg flytta inn der.
Men Winnem ble kanskje litt misunnelig da.
Kanskje han ble sur fordi at han selv skulle ønske at han bodde sammen med de her to unge damene?
Hva vet jeg.
Jeg hørte ihvertfall ikke noe mer om det her, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men jeg husker at jeg tenkte det, at det hadde vel sikkert endt med at jeg ble driti ut liksom.
At disse to unge damene sikkert ville ha tatt med noen svære mannfolk hjem fra byen.
(Jeg var jo ganske tynn, og veide såvidt over 60 kilo, og var jo helt i begynnelsen av 20-årene da).
Mens jeg sikkert måtte ligge og høre på at de lå og peisa da, i naborommet, osv.
Sånn at jeg sikkert ville blitt sjalu og ønsket at det var meg selv som fikk pule med disse her fine Rimi-damene da.
Sånn her tenkte jeg litt, at det var en risiko, for at dette ville ende da.
Og den leiligheten var vel ganske liten og, (hvis jeg husker det riktig).
Så det hadde kanskje blitt mye dramatikk og følelser som sjalusi osv., i lufta, hvis jeg skulle ha bodd der.
Men jeg hørte ihvertfall ikke noe mer fra Magne Winnem, om det her da.
Så jeg vet ikke hva de damene egentlig bestemte seg for.
Så dette forble som noe litt vagt/uklart, for meg.
Men jeg sa vel til Mette Holter, tror jeg.
At jeg venta på å høre mer fra Magne Winnem, om den her plassen i bofelleskap da, på Grunerløkka der da.
Når hu maste på meg igjen seinere, om å flytte da.
Men jeg hørte vel ikke noe mer, sånn som jeg husker det, ihvertfall, fra Winnem da.
Så det her rant ut i sanden da.
Så om det var på grunn av Winnem eller de her Rimi-damene.
Det veit jeg ikke.
Men det vet de kanskje selv.
Det er mulig.
Så sånn er nok antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.