På OBS Triaden, så begynte det også å jobbe en ung mann etterhvert, som var sønn av en Nille-grunder, husker jeg.
Dette var en kar med lyst hår, (og briller muligens), mener jeg å huske.
På julebordet, (det andre, altså det i 1991), så fikk jeg med han, for å sjekke opp ei dame, som satt alene, hele kvelden vel.
Og det var ei som het Helene vel.
Det var liksom litt mer kjedelig, dette julebordet, i det forsamlingslokalet.
Så hu pene kassadama satt der uten å bli sjekka opp hele kvelden vel.
Hu sa til meg og han Nille-sønnen at hu hadde kjeda seg, men at det var bedre der, når vi dukka opp hos henne.
Noe sånt.
Dette var ikke kassaleder-Helene, men ei annen Helene.
Hu hadde øyer som skinte/lyste, overhørte jeg at broren til hu lyshåra snella i frukta sa en gang, på spiserommet vel, (og det skulle visst være muligens som mine øyne og, hvis jeg husker det jeg overhørte riktig. Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I kassa så hadde det også begynt ei dame, som jeg syntes at var litt for naturlig nesten.
(80-tallet var jo såvidt passert).
Så hu dama var ganske deilig, men hu ble litt for naturlig for meg.
Og hu hadde også ‘kommune-farget’ hår vel.
På julebordet, i 1991, (i det forsamlingslokaet, på Rasta der), så hintet vel kassaleder-Helene, om at jeg skulle sjekke opp hu naturlige unge dama, (mener jeg å huske).
Hu var ganske fin hu naturlige dama.
Hu hadde fin og sexy kropp vel.
Men hu minte meg kanskje litt om for eksempel Vigdis Tysnes, (eller noe), i trynet, (ei jente fra Bergeråsen, som ikke gikk for å være så populær da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men, jeg kjeda meg etterhvert litt, på det julebordet.
Og gikk ned i kjelleren der.
(For dette julebordet hadde ikke for eksempel gratis røyk da, som det forrige.
Og ikke fri bar heller, tror jeg.
Butikksjef John Ellingsen hadde vel til og med glemt å ta med smør).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men da jeg var nede i første etasje der, husker jeg.
Litt utpå kvelden da.
Så så jeg plutselig at en ung dame og en ung mann, kom ut fra herredoen der.
Og det var hu naturlige dama, (som ganske nylig hadde begynt i kassa da), og han Nille-sønnen da, (husker jeg).
(Så de hadde hatt sex inne på doen der da, sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også noe slags konkurranse, på det her julebordet.
Jeg tror det var sånn, at alle måtte ta med seg en gave.
Også var det ei kjedelig kontordame, (eller noe), som delte ut disse gavene.
Og da vant jeg en halvoppdrukket halv whiskey-flaske, (mener jeg det var), som var gitt av broren til Cathrine Løvdahl, (mener jeg at det var).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde hatt fri denne lørdagen, (mener jeg å huske).
Dagen før så hadde jeg igjen vært på Radio 1 Club, husker jeg
Og der møtte jeg ei ung, nett, (og veldig ‘hot’, må man vel si), dame, (i slutten av tenårene vel), som ble med meg ut, etter at diskoteket stengte.
Men jeg fikk vel ikke prata ordentlig med henne, (tror jeg).
Og det var ikke sånn at hu skikkelig runka meg, (med hånda inni buksa mi), ved et bord, inne på Radio 1 Club der, sånn som hu Ragnhild fra Stovner hadde gjort, et drøyt år før det her, liksom.
Og når vi kom bort til Jernbanetorget, så spøy hu.
Og da visste ikke jeg hva jeg skulle gjøre.
For hu spøy borte ved en gjeng med pakistanske tenåringsgutter der.
(Og jeg var rimelig pinglete på den her tida, for å si det sånn.
Dette her var før jeg var i militæret, osv., så jeg veide vel bare såvidt over 60 kilo vel).
Og jeg fikk liksom ikke noe særlig mer kontakt med henne.
Så det ble ikke til at jeg ble med henne hjem, eller at hu ble med meg hjem, liksom.
Men til slutt så prata vi ikke mer med hverandre engang, på Jernbanetorget der, så jeg tok vel bare nattbussen hjem, (eller noe), tror jeg.
Uten at jeg vet hvordan hu kom seg hjem.
Men det stod så mange pakistanske tenåringsgutter, like ved der hu stod.
Så jeg var kanskje litt redd for de og, må jeg innrømme.
(Siden jeg var så pinglete).
Jeg tenkte at de kanskje ikke likte at jeg hang sammen med hu fulle tenåringsjenta da.
(For jeg syntes kanskje at de så litt stygt på meg da).
Selv om jeg bare var 21 år gammel selv da.
Så var jeg jo to-tre år eldre enn henne vel, hvis jeg skulle gjette.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og jeg selv hadde også drukket mye, på Radio 1 Club.
(Eller om det utestedet hadde byttet navn til Hit House, på den her tida).
Selv om jeg ikke spøy selv, på Jernbanetorget der.
Men jeg husker at jeg brukte lang tid, på å finne ‘varmen’ liksom da, på det her julebordet da.
(Som var dagen etter at jeg var på Radio 1 Club/Hit House).
Så jeg satt vel og så bleik ut der, mener jeg at Frank, (eller hvem det kan ha vært), sa.
Før jeg etterhvert våkna da.
(Kanskje etter at jeg hadde fått drukket en del, osv).
Så jeg var nok rimelig fullesjuk og utafor da, (i begynnelsen av det her julebordet, ihvertfall), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som jeg var på Radio 1 Club/Hit House forresten.
Så traff jeg hu fine dama, i den trappa, som gikk fra ved dansegulvet og opp til ikke langt fra garderoben der, på Radio 1 Club da.
Og hu virka like interessert som meg, må jeg vel si.
Jeg spurte henne hvor hu var fra.
Og hu svarte ‘Holmenkollen’.
Og jeg trodde jo at det liksom skulle bli den samme rutinen, som med Laila Johansen og Ragnhild fra Stovner.
(Som jeg også møtte på Radio 1 Club).
At vi skulle først drikke og flørte der, og så dra hjem til en av oss, og ha one-night-stand kanskje, (eller noe sånt da).
For hu var veldig fin, og virka interessert, og kjemien stemte liksom da, (virka det som for meg, ihvertfall).
Også kommer plutselig vakta der bort til oss.
(En svær kar med hvit skjorte og som veide over hundre kilo vel).
Til oss to unge voksne som stod der og prata på en veldig sivilisert og dannet måte, (må man vel nesten si).
Jeg hadde vel dress på meg antagelig, og hu dama hadde vel kjole, tror jeg, (eller vi var ihvertfall begge to veldig formelt kledd da).
Også brauter bare han vakta fram, at ‘her i trappa kan dere ikke stå’.
(Noe sånt).
Det var akkurat som at han gikk inn for å ødelegge for meg, mener jeg.
Vi hadde vel ikke tenkt å stå i trappa hele natta heller.
Men vi bare flørta litt der da, og prøvde bare å bli litt kjent med hverandre da.
Og hu Holmenkollen-dama var jo dritfin da.
Så han vakta på Radio 1 Club/Hit House, han gjorde jo sånn at jeg mista hu strøkne, deilige og fine dama, vil jeg si.
Han ble vel antagelig sjalu, (eller noe), hvis jeg skulle gjette.
(Hvem vet).
Så det husker jeg at var skikkelig døvt, for å si det sånn.
Ihvertfall når dette skjedde et par ganger da.
For hu nette og hotte dama, som jeg møtte på Radio 1 Club der, dagen før julebordet, til OBS Triaden, i 1991.
Det opplegget med henne.
Det falt jo også i fisk liksom.
Når hu begynte å spy, på Jernbanetorget der da.
Så selv om jeg traff to damer, på Radio 1 Club, som jeg hadde sex med, (for å si det sånn).
(Nemlig Laila Johansen og Ragnhild fra Stovner).
Så var det også to veldig fine damer, som det liksom virka som at jeg skulle få snøret i bånn hos da.
Men så skjedde det noe tull da, (eller sabotasje, kan man kanskje kalle det, fra han Radio 1 Club-vakta, og den pakistanske guttegjengen da), sånn at jeg ikke fikk snøret i bånn likevel da liksom.
Så disse to episodene, de gjorde meg kanskje litt utilfreds da.
Siden jeg var så nære, å få snøret i bånn, med to sånne skikkelig hotte og deilige unge damer da.
Uten å lykkes likevel liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg satt på med Knut Hauge og Lene fra Rælingen etter jobben, på OBS Triaden.
Så begynte Knut Hauge og jeg, å prate om musikk da.
Og så begynner Knut Hauge å si, at han digga Koto.
(Et 80-tallsband vel).
Også sier svarer jeg, åja Koto ja, det er de som har den ‘Dragons Lair’-sangen det.
Men sangen het ‘Dragons Legend’ da, rettet Knut Hauge på meg da.
Men den sangen, den var faktisk på en reklame, for et spill.
Som het Dragons Lair, til Commodore 64.
Det husker jeg, fordi at Kjetil Holshagen, han dro meg med til Spaceworld, i Risto-senteret, i Drammen, midt på 80-tallet.
Spesielt for å vise meg den reklamen, (nærmest), vel.
Den reklamen, den var for et spill, om en prinsesse, som en ridder skulle redde fra en drage da.
(Eller noe sånt).
Så derfra husker jeg den sangen da.
Men jeg kjøpte vel også den sangen, på et samlealbum, det første året, som jeg bodde i Oslo, (nemlig da jeg bodde på Abildsø der).
(Noe sånt).
Sånn at jeg egentlig visste at den sangen het ‘Dragons Legend’ da.
Men jeg sa vel bare ‘Dragons Lair’ da, uten å tenke meg så mye om kanskje.
Siden jeg var litt ‘laid back’, muligens.
Men Knut Hauge var vel ikke like laid back, tror jeg.
Jeg mener at han lagde et nummer ut av det, at jeg sa feil navn, på den sangen, muligens.
Men egentlig så var det bandet rimelig sært da.
Eller ihvertfall rimelig ukjent.
Så at vi begge hadde hørt om det bandet, (som Knut Hauge digga da, og som jeg syntes at den ene sangen til, var kul da), det var vel rimelig spesielt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.