En dag, mens jeg bodde hos Mette og Arne.
Så sa Mette til meg, at Barnevernet skulle på besøk der.
Den samme dagen, (var det vel).
Og hu ville at jeg også skulle være der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En dame og en mann, fra Oslo kommune, dukka opp der da.
Jeg fortalte dem, at dette med Barnevernet, det ble som noe litt rart for meg.
For jeg hadde jo bodd alene som barn.
Så jeg syntes at det var rart, at de besøkte Axel, som bodde hos Arne og Mette da.
Siden jeg selv aldri fikk besøk av Barnevernet, alle de årene, som jeg bodde alene, på Bergeråsen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein, Glenn og jeg, vi hadde jo en litt fleipete tone, oss imellom, på fritiden.
Så noen ganger på jobb, på OBS Triaden, så begynte jeg å bruke den tonen der og, husker jeg.
Det var en som het Anders vel, (med mørkt hår vel), som jobba på gølvet, på OBS Triaden der.
Og han sa en gang til meg, at ‘du har fått for liten bukse’.
(En gang som jeg gikk rundt på gølvet der, og skulle finne prisen på en vare kanskje, eller noe).
Og da kontret jeg med en gang, (for jeg likte ikke at han vurderte meg så nøye kanskje da. Han karen var ikke sjefen min, eller noe, da, for å si det sånn.), og sa med en gang tilbake, at ‘du har fått for liten hjerne’.
Noe jeg fortalte om, til Øystein og dem da, etter jobben en dag, da sikkert.
Og dette ble til et nytt fenomen, som vi vel kalte for ‘hjernevitser’, og som vi noen ganger prata om da.
Det var liksom nesten som noe påtvunget dette.
At alltid når Øystein, Glenn og jeg, hang sammen.
Så måtte vi være så vittige og som noen ordkunstnere eller komikere nesten da.
Så dette ble kanskje litt slitsomt, i lengden.
Så sånn var nok kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
OBS Triaden, det var jo en veldig stor matbutikk, nemlig et såkalt hypermarked da.
Og det jobba vel over 50 personer der vel, hvis jeg skulle tippe.
Og det var stadig noe krøll, husker jeg, med de andre som jobba der.
Jeg var jo fra Bergeråsen, og var nok ikke så høy i hatten, ovenfor de her Romeriks-folka da.
Og det var veldig travle dager, i kassa, på OBS Triaden der.
Så i begynnelsen der, når noen fra Ferskvaren dukka opp, og henta en røykpakke, i kassa mi, og sa at de skulle betale for den seinere.
(Ei ung med mørkt hår der vel.
Og muligens hu litt eldre der).
Så lot jeg dem få røykpakka, mot løfte å betale seinere, i starten da.
(For dem overraska meg kanskje, mens jeg var stressa der da, i begynnelsen, eller noe.
Det var nesten sånn at dem rana meg da, for å si det sånn).
Jeg var liksom i et sånt ‘kunde-service-modus’ da, når jeg satt i kassa der.
Men jeg husker at jeg skreik ut, når jeg så dem en gang, på spiserommet.
At dem måtte betale for røykpakka da.
Og da skjedde vel ikke det.
Men de her Ferskvare-avdeling-folka, de slutta ihvertfall å gå for å hente røyk, i kassa mi, uten å betale med en gang da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg vet ikke hvorfor det ble sånn, at jeg ikke ropte på kassalederne, om sånne her ting.
Men hun Helene fra Finland, hu hadde kanskje en litt for personlig tone da.
Og hu litt eldre, hu hadde jo mista sønnen sin, og sånn, så det ble litt rart med hu og, syntes jeg.
Og hu Carmen, hu var også veldig sånn feminin, (eller hvordan man skal forklare det igjen).
Og det samme med hu Liss da.
Ingen av disse fire hadde vel noe særlig naturlig autoritet, vil jeg si.
Så det var liksom bare som vanlig prating, (som på fritida), det som skjedde på jobben der, syntes jeg.
Det var ganske flatt der da, må man vel si.
Det var kanskje fordi at jeg hadde jobba på Hageselskapet, hvor det var høye direktører, osv., at jeg ikke reagerte helt, på de her kassalederne, på OBS Triaden da.
(Det er mulig).
Så sånn var nok antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Knut Hauge og meg, vi ble noen ganger brukt på gølvet, da jeg hadde det seks-måneders vikariatet der.
En gang, så måtte vi fylle opp en stor kjøledisk, med en kilos Norvegia-oster, husker jeg.
Dette var vel noen som hadde dårlig dato, og som skulle selges billig vel.
Noe sånt.
Men det var mye rart da.
Og vi måtte stable osten to ganger, for vi hadde ikke stabla dem fint nok, den første gangen da.
Sa han storebroren til hu lyshåra ‘snella’ i frukta der, var det vel.
Så det var rimelig strengt da, når det gjaldt butikkstandard, på Matland/OBS Triaden.
De gutta som jobba på gølvet der, de var skikkelig ‘proffe’ da, når det gjaldt å få butikken til å se bra og sånn da.
Det var liksom ikke noe sånn ‘hulter til bulter’ der.
Der skulle det mer være som i Amerika, (eller noe sånt), vil jeg si.
Der skulle butikken se tipp-topp ut da, (selv om det etterhvert ble OBS der, som kanskje ikke hadde så bra rykte, for å ha bra standard vel.
Som for eksempel MAXI Skårer kanskje).
Det lå jo også en OBS, på Løren, (ved Sinsen, eller Økern, vel), og den så litt trist/slitt ut, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For jeg var med Knut Hauge og Lene dit engang vel.
Men i Lørenskog, så var det så stor konkurranse, mellom matbutikkene da.
Så butikken skulle liksom se tipp-topp ut da, uansett om den het Matland eller OBS Triaden da.
Og det var ikke sånn, at alle slutta, når butikken begynte å hete OBS Triaden liksom.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Det var mye de samma folka, som fortsatte å jobbe der, (også etter at det ble OBS Triaden), ihvertfall når det gjaldt folka på gølvet, virka det som for meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg og en annen i kassa, (muligens Knut Hauge vel).
Vi ble opplært, av en av gutta på gølvet, (muligens han broren til hu lyshåra i frukta vel).
Til å rydde hyller, på Matland/OBS Triaden der da.
Og jeg husker forskjellen på hvordan jeg ble opplært, til å rydde hyller, på Matland/OBS Triaden, og på Rimi.
På Matland/OBS Triaden, der skulle varene trekkes fram da, (som på Rimi).
Men hvis du hadde en enkelt vare, til overs, fra den fremste esken, i hylla.
Så skulle man dytte den varen, bak den bakerste esken da.
Sånn at man bare så den fulle esken da.
Mens på Rimi, så skulle man ikke legge varer, bak eskene, i hylla.
Men hvis det var noen løse varer, (når man ryddet hyller), i Rimi.
Så skulle disse stilles foran eskene da, i hylla.
(Men varene skulle fremdeles trekkes fram da, sånn at de stod kant-i-kant, med fronten på hylla da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de første dagene, som vi var på campingferie i Sverige forresten, sommeren 1991.
Så hadde det visst vært en episode, i butikken, på campingplassen der.
Dette var muligens mens jeg var og chatta med hu pene, svenske, toppløse blondinna, (som jeg bomma røyk av), sammen med Magne Winnem, (på stranda der).
For det her fikk jeg seinere referert, av Øystein Andersen, var det vel.
Og det var at Kjetil Holshagen og Øystein og/eller Glenn vel.
De hadde altså gått i butikken, på campingen der da.
For å kjøpe noen sånne is-brikker til å ha i en kjølebag kanskje, (eller noe sånt da).
Også hadde en unge begynt å skrike så fælt, inne i den camping-butikken der da, (fortalte Øystein da, var det vel).
Og da hadde det visst smelt fra Kjetil Holshagen, at ‘ta og skyt den ungen da’.
Også hadde visst noen svenske damer der blitt sure da.
Og sagt noe sånt som, at ‘skjuta ungen? Vi kan inte skjuta ungen’.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.