Jeg lå over hos Ragnhild fra Stovner, to-tre ganger til, i leiligheten hennes, på Stovner da, i ukene og månedene etter at jeg møtte henne, på Radio 1 Club.
Vi var aldri ute på noe date.
(Unntatt en gang, når hu ville møte kameratene mine).
Og vi presentere ikke hverandre, ovenfor familiene våre.
Så jeg husker at jeg omtalte henne, som elskerinna mi, på Matland/OBS Triaden en gang.
Når en kollega der spurte om jeg hadde dame en gang, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ragnhild ville som sagt møte kameratene mine.
Og jeg avtalte med Magne Winnem og Andre Willassen, fra skolen i Drammen, et drøyt år før det her.
Å møtes på Burger King, nederst i Karl Johan der.
Et sted vi ganske ofte pleide å spise på, i russetida, siden vi da ofte var i Oslo, selv om vi egentlig Drammens-russ, men Drammens-russen ble invitert med på masse russekroer i Oslo da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Raghnild og jeg, vi satt vel der inne, i andre etasje, på Burger King.
Da Willasen og Magne Winnem dukka opp.
Jeg husker at Willassen bare rista på hue, over at Raghnild og jeg var sammen.
Uten at han forklarte ikke hvorfor.
Og vi prata vel bare litt sånn løst sammen, oss fire, før Willassen og Winnem stakk igjen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så gikk hu Ragnhild og jeg, ned mot Jernbanetorget T-banestasjon, for å ta T-banen, for å sove over i leiligheten hennes, oppe på Stovner der vel.
Og nede på Jernbanetorget der.
Like utafor Trafikanten der vel.
Så møtte vi Kjetil fra Abildsø.
(Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).
Kjetil nevnte at han hadde begynt å vanke på Blitz.
Og at han hadde funnet ut, at Nitzer Ebb, (et band som Cecilie Hyde og søstera mi og Lyche-gjengen i Drammen hadde ‘hypet’ da, et par år før det her cirka vel), var ‘nazi-musikk’.
Jeg svarte at jeg ‘visste det’.
Men Cecilie Hyde og søstera mi og Lyche-gjengen, de hadde liksom ufarliggjort ‘nazi-aktige’ band, som Nitzer Ebb, Front 242 og Skinny Puppy da.
Så jeg så liksom bare på disse bandene som musikk.
Og tenkte bare på det som musikk, og uten at det for meg, var noe politisk, ved disse bandene da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kjetil fra Abildsø, bare prata jeg med, mens vi passerte han da, nede ved Jernbanetorget der.
Og jeg så vel ikke han Kjetil fra Abildsø igjen, på flere år, før han, (siste gang jeg så han), kjøpte godteri, to ganger, i kassa mi, da jeg jobba som medarbeider, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i årene etter militæret.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg klagde litt om jobben og sånn, til hu Ragnhild fra Stovner, i leiligheten hennes, (innemellom at vi hadde sex der da), husker jeg.
Jeg klagde på at skatteåret var sånn lagt opp, at det var halv skatt i desember og ikke skatt i juli.
(Noe sånt).
Noe som gjorde det vanskelig for meg å få spart opp penger da, syntes jeg.
Siden jeg gjerne ville spare det samme beløpet hver måned da.
(Til videre studier da).
Men jeg syntes at det var vanskelig å få noe system på sparinga mi da.
Når skatten og sånn var forskjellig hver måned.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dette her var nok like før jul da, i 1990, siden jeg hadde funnet ut det da, at det var halv skatt, i desember.
Den neste gangen, som jeg besøkte hu Ragnhild.
(På nyåret i 1991 var dette kanskje).
Så sa hu det da, at hu ikke ville ha en type, som tenkte sånn som meg, når det gjaldt skatt og sparing og sånn da.
(Som jeg nevnte ovenfor).
Jeg var kanskje litt frustrert da, siden jeg jo hadde ‘driti meg ut’, og måtte gå på sosialen, de siste månedene, av det første året, som jeg bodde i Oslo.
Så jeg var kanskje litt nervøs, på grunn av økonomien min.
For jeg hadde ikke lyst til å gå på sosialen igjen, for å si det sånn.
Det var flaut nok den første gangen, må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det er mulig at hu Ragnhild ikke fikk med seg det da, at jeg var anspent, fordi at jeg skulle liksom spare da, til videre studier.
Men ikke hadde fått spart opp så mye ennå, like før jul, i 1990.
Så da var vel dette noe jeg gikk og tenkte på da, vil jeg nok tippe på.
Også slapp det ut av meg, en gang jeg var på overnattingsbesøk, hos hu Ragnhild da.
For vi lå vel sammen, en to-tre netter, (var det vel), fordelt på ukene etter at vi hadde møttes, på Radio 1 Club da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde også lest i en avisartikkel eller ukeblad-artikkel om sex-tips.
Og der stod det at damene likte det, hvis man liksom bevegde på pikken, inni fitta dems og sånn da.
Så jeg prøvde å til det da.
At jeg liksom brukte en sånn muskel, inni pikken, sånn at den liksom bevegde på seg, inne i fitta til hu Ragnhild da, mens vi hadde sex.
Og da spurte hu hva jeg dreiv med, (husker jeg).
Men jeg var kanskje litt i ørska, for jeg var ikke så vant til, å ha dame/elskerinne da.
Så da jeg svarte ikke noe, husker jeg.
Men jeg husker at hu Ragnhild liksom skulle ta igjen med samme mynt da.
Også begynte hu å stramme fittemusklene sine rundt pikken min, sånn at det nesten gjorde vondt, husker jeg.
For å liksom å ‘ta igjen’ da.
Når jeg begynte med den her ‘penis-øvelsen’ min, som jeg hadde lest om i et eller annet blad, med sexrådgivningsspalte i da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Leligheten til Raghnild var forresten ganske gammeldags, og sånn.
Den bar preg av, (må man vel si), at bestefaren hennes hadde bodd der, i mange år.
Og at det var mange år siden den var pusset opp, da liksom.
Hu pleide å ha en tusenlapp liggende, inne på kjøkkenet sitt, husker jeg.
Men den lot jeg ligge i fred da, for å si det sånn.
Men det var bare noe jeg la merke til, at hu liksom lot penger ligge åpent framme, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de første gangene, som jeg besøkte hu Ragnhild, etter at vi hadde møttes i fylla, på Radio 1 Club.
Så kjøpte jeg med noe julemarsipan, (eller noe), fra Narvesen-kiosken, ved Stovner T-banestasjon der, til henne.
Det likte hu vel såvidt, (hvis jeg husker det riktig).
Men det var jo ikke så fin gave da, (må jeg innrømme).
Men jeg spurte hva hu likte, den neste gangen, som jeg var der, (eller noe).
Og da sa hu det, at hu likte Campari vel.
Så jeg gikk og kjøpte en flaske Campari til henne, på et eller annet Vinmonopol, som jeg skulle ta med opp til henne, den neste gangen, som jeg skulle besøke henne da.
Den flaska ble liggende i en vinhylle, (var det vel), som Arne og Mette hadde i stua si da.
Så jeg hadde nok kanskje fortalt om hu Ragnhild, til Arne og Mette da.
Og hu Ragnhild babla en gang om en finne, som hu hadde møtt, i utlandet, eller noe sånt, vel.
Og jeg husker det, at en gang, når jeg kom hjem fra jobben, eller noe.
Så sa Mette og Arne til meg, at hu Ragnhild hadde ringt og prata med dem.
Og da passa det ikke likevel, at jeg dro å besøkte henne, på den neste avtalen vår da.
(Når jeg egentlig skulle ha med den Campari-flaska, opp til henne).
For han finnen skulle visst besøke henne da, (på feriebesøk fra Finland), sa Mette og Arne, at hu Ragnhild hadde sagt da.
Og dette var vel før jeg skulle ut på byen, (eller noe sånt), tror jeg.
(Kanskje med Magne Winnem, eller noe.
Hvem vet).
Så da sa jeg bare til Mette og Arne, at de kunne få den Campari-flaska da.
(En flaske som kosta et par hundre kroner, (eller noe), på Polet vel).
Før jeg gikk ut døra, (for å dra på julebord, eller noe sånt, kanskje).
Siden jeg ble litt sur på hu Ragnhild, siden hu mer eller mindre slo opp sånn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Ragnhild, hu sa forresten en gang, da jeg lå over hos henne, at hu ikke hatt lyst på sex.
Men så gikk jeg inn på kjøkkenet, for å finne meg et glass vann, eller noe.
Og da ville hu ha sex likevel, husker jeg.
Så hu Ragnhild, hu var nok rimelig sånn ‘kvinner er fra Venus’, vil jeg si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det julebordet, til OBS Triaden forresten, så var det skikkelig stil, (må man vel si).
Dette julebordet, det var i hotellet, på Triaden der, sine lokaler vel.
Og Assisterende Butikksjef Claus, hadde hyrt inn en strippedame, til Butikksjef John Ellingsen vel.
(Hvis det ikke var til han disponenten, (som jeg ikke husker helt navnet på nå), det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Alle damene måtte gå rundt, med en slags mutter, eller noe, for å finne ut hvor den passet.
Der skulle de sitte.
Jeg husker at noen av gutta på gulvet klagde.
Når ei ung og ganske fjong brunette, fra Rasta, ved navn Beate, fant ut at plassen hennes, var ved siden av meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ferskvareavdelingen, ved OBS Triaden, de hadde sitt eget julebord, tror jeg.
Så de jobba som bartendere, osv., på OBS Triaden sitt julebord.
Og rundt om på bordene, så stod det mange glass, fylt opp med gratis sigaretter, (husker jeg).
Og alle drinker var gratis da, hele kvelden, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så det mangla ingenting, på dette julebordet, tørr jeg nesten å påstå.
En fra Høybråten, som hadde begynt på OBS Triaden, omtrent samtidig som meg, og som het Kenneth, (og som seinere fikk sparken, for underslag vel).
Han, Beate og jeg, vi satt og prata, mens vi var rimelig pussa, husker jeg, på det her julebordet da.
Og jeg gikk og henta drinker, for hu Beate og meg, husker jeg.
Beate ville ha en drink som het Tom Collins, mener jeg.
Og jeg gikk bort til en kar med mørk hockey-sveis, fra Ferskvareavdelingen, som var bartender vel.
Og så ba jeg om ‘to Phil Collins’ da.
Noe jeg nevnte for hu Beate og da.
Og hu klagde på at jeg hadde en feminin latter, (eller noe), husker jeg.
Noe jeg ikke hadde hørt før, husker jeg.
Og jeg husker ikke helt hvordan det endte.
Men hu Beate og meg, vi ble stående og kline, utafor en pub, på Triaden der.
(En pub som ligger opp mot Hydro-Texaco bensinstasjonen, på Triaden der).
Og så skjedde det, at hu Beate måtte på do.
Og der ble hu en stund.
Hu ble visst dårlig, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så det ble slutt på klininga, skjønte jeg.
(Etter å ha venta på hu utafor dassen der, en stund da, i fylla).
Så dro en kollega ved navn Knut Hauge, (seinere kjent som mannen bak tegneserien ‘Mille’, i Pondus, (eller om det var i Rocky)), fra Vestlandet, med meg, i en bil, for å kjøre en tur, med noen andre folk, som jeg ikke husker hvem var.
Jeg husker bare at jeg ble bilsjuk og måtte spy.
På et jorde, et eller annet sted.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så skjedde det vel ikke så mye mer spesielt, på dette julebordet.
Men det ble litt flaut å jobbe i kassa, sammen med hu Beate, etter det her da, (husker jeg).
Selv om jeg bare lot henne være i fred.
Det var ikke sånn at jeg begynte å flørte med henne på jobb, eller noe.
Selv om vi hadde klint, i fylla, utafor den puben, (eller hva det var igjen), utafor Triaden der, på julebordet da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.
Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.