Etter at Pia hadde hatt et par fester, i Leirfaret 4B, med sine venner, fra Depeche/Lyche-gjengen, fra Drammen.
Så sa Cecilie Hyde til meg, en kveld, i Leirfaret 4B der, at nå hadde jeg fått møte Pia og hennes venner, men mine venner hadde ikke vært der.
Noe sånt.
Men da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare.
For jeg var litt flau, over å ha så mye med den her Depeche/Lyche-gjengen å gjøre liksom.
Og søstera mi Pia, hu vanka jo sammen med de jentene, på Berger og i Svelvik, som hadde dårligst rykte, nemlig Eva Olsen og Tina ‘Turbo’.
(Ihvertfall i tiden før hu ble kjent med Cecilie Hyde).
Så jeg var kanskje litt flau over søstera mi da, for å si det sånn.
Hu hadde jo også begynt å røyke, fant jeg ut, da vi skulle besøke tante Ellen, i Sveits, et drøyt år, før det her, nemlig sommeren 1987.
Så sånn var det.
Så jeg hadde ikke så lyst til å dra kamerater hjem til meg, mens Pia og Cecilie var der, for å si det sånn.
Og jeg hadde jo allerede hatt en veldig mislykket bursdagsfest, noen måneder før det her.
Da Pia skulle be noen folk, for meg, (noen pene damer i klassen sin, håpet jeg).
Men da sa ikke Pia til meg, hvem hu hadde bedt.
Og hu og Frode Kølner og en kamerat av han fra Larvik, dro meg med på en strand, på Berger, som heter Sandvika, sånn at jeg ikke fikk gjort noen forberedelser, til den festen.
Så den festen ble helt mislykka da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Pia hadde også noen venninner i Svelvik, som var kommunister, tror jeg.
En gang, på Svelvikdagene, sommeren 1988, må det vel ha vært.
(Hvis det ikke var 16. mai, 1988 da.
Siden 16. mai også er en stor festdag, i Svelvik, så jeg pleier noen ganger å blande Svelvikdagene og 16. mai.
Men men).
På den festdagen, i 1988, så var Espen Melheim og jeg, ved Samfunnshuset i Svelvik, hvor det var tjukt av folk da.
Og plutselig dukka det opp ei Svelvik-dame der, som jeg ikke kjente, og som sa navnet mitt da, ‘Erik Ribsskog’.
(Og så sa hu noe sånt, som at ‘for et (fint) navn’, eller noe.
Og jeg var jo fortsatt jomfru, (og hadde vært veldig seint i puberteten), og ikke så vant til å få oppmerksomhet, fra damer da.
Så jeg syntes jo at den her oppmerksomheten var litt artig da.
Selv om jeg også syntes at det var litt rart, at noen jeg ikke kjente, visste hvem jeg var.
Men men.
Espen Melheim så ihverfall ut til å bli imponert, eller noe, siden hu Svelvik-dama flørta med meg da.
Eller hva man skal kalle det at hu sa navnet mitt.
(Espen Melheim lo vel, av den her ‘scenen’ da, var det vel.
Så han ble kanskje imponert, eller noe, hva vet jeg).
Men det var jo ikke sånn, at jeg syntes at hu Svelvik-dama var noe ‘hot’, eller noe.
Men det var ei dame, ihvertfall.
For å si det sånn).
Dette må nok ha vært etter høsten 1987, for før det, så kalte jeg meg Erik Olsen, på skolen.
(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapitell).
Dette var ei dame som vel gikk i parallellklassen, til Espen Melheim og meg vel, da vi gikk på ungdomsskolen.
Og som seinere gikk på allmenn vel, (på Sande Videregående), så det er mulig at hu gikk i klassen til Espen Melheim.
Hvem vet.
Det var ei med krøllete hår, og som var nesten litt lubben vel.
Noe sånt.
(Jeg lurer på om hu het Linda muligens, (eller om det var venninna hennes, ei annen ‘tjukk’ dame, som het Linda).
Det skal jeg ikke si helt sikkert.
Men men).
Og en gang, da Pia bodde hos meg, (i Leirfaret 4B), noen måneder etter det her.
Så dro hu med meg, på en fest, på Ebbestad, eller noe, i Svelvik.
(Eller om det kan ha vært på Mariåsen, (eller noe), som er navnet på et annet byggefelt vel, ovenfor Svelvik sentrum der).
Det er mulig at hu fra Natur og Ungdom, var der.
Camilla Skriung.
Camilla Skriung var ihvertfall på den ene av festene, som søstera mi hadde, i Leirfaret 4B, husker jeg.
Sammen med sin venninne Annette vel.
(Noe sånt).
Annette var ei med lyst hår, som søstera mi ba meg ‘snakke med’.
Noe sånt.
På den festen i Leirfaret 4B da.
Uten at søstera mi sa noe til meg, om hvorfor jeg liksom skulle prate med hu unge, lyshåra venninna, av hu Camilla Skriung da.
Men men.
Uansett hvem som var på den første festen.
Så dro etterhvert søstera mi meg med på en annen fest, også på et sånt byggefelt, ‘bakenfor’ Svelvik sentrum der.
Vi gikk til den andre byggefelt-boligen da.
Det som skjedde der, var at hu Heidi, (som jeg seinere har lurt på, om egentlig var en gutt), ble knulla, på soverommet, (av en jeg ikke fikk med meg hvem var), sånn at hu stønna skikkelig, (sånn at man hørte det rimelig høyt i stua da, for å si det sånn).
Mens en ung, blond gutt, fra Drammen vel, (som også hadde vært på en av Pias fester hos meg vel), satt og lekte seg med en kniv, i stua der.
Så satt hu ene ‘kommunist-dama’, på en sang, som het Laibach/Across the Universe, på platespilleren.
Så sa hu kommunist-dama det, til søstera mi, Pia, at hvis det var noe, at hu trengte hjelp, eller noe, så kunne hun bare si fra til henne.
Det samme sa hu til meg, at dette gjaldt også meg da.
Jeg skjønte ikke noe særlig at det her, men jeg ble vel med for å kanskje bli kjent med noen damer da, og for å prøve å følge med litt, på hva søstera mi dreiv med da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg tenkte på den festa, at han gutten, med lyst hår, (som var sånn 16 år kanskje vel), kanskje var forelska, i hu Heidi, og derfor satt med en kniv, og liksom nesten begynte å skjære av seg håndleddene, (eller noe), da.
Så jeg sa vel fra om det her til Pia.
Som bare lo litt av det vel.
Så den episoden der var rimelig spesiell, husker jeg.
Det var nesten som noe sermonielt, når hu ene kommunist-jenta, (tror jeg at hu var ihvertfall), satt på den Laibach/Across the Universe-sangen da.
Så det var rimelig spesielt, det er helt sikkert.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
En annen gang, så var Pia, hu Heidi og jeg, hos Jan Snoghøj, på Gulskogen, av en eller annen grunn.
Så kom pluteselig han Erik Thorhallsson inn døra, i andre etasje der, med en six-pack med øl, som han kom dit for å levere, til Pia da.
(Av en eller annen grunn).
Og da begynte hu Heidi senere å ‘messe om’, husker jeg, at en kar som så ut som en gresk gud, eller noe, hadde kommet med øl til Pia da.
Noe sånt.
Jeg syntes det var litt rart, at Pia ba Erik Thorhallsson, om å kjøpe øl for henne.
Hvorfor ba hun ikke meg, som var broren og som hun så nesten hver dag, i Drammen og/eller i Leirfaret 4B.
Det var litt spesielt, husker jeg at jeg syntes.
For Pia hadde jo også prata litt ‘dritt’, om Erik Thorhallsson og han Tom Bråten og den gjengen der.
At de hadde ei jente i Sande som de utnytta for sex og sånn da, og som de vel pulte i rompa, mener jeg at søstera mi sa.
Og ikke var noe ‘snill mot’ da, (var det vel at søstera mi sa).
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Christell sa en gang, til Tom Bråten, mens jeg var hos Jan Snoghøj, på Gulskogen, at Tom Bråten. (og dem), hadde fått Turid Sand, til å mastrubere, i bilen deres, en gang, i Holmestrand.
Christell klagde på Tom Bråten da, for det her.
At de hadde utnytta Turid Sand da, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det ble også sagt, i leiligheten til Jan Snoghøj der, dette skoleåret, av Erik Thorhallsson, (mener jeg det var), at noe av det beste han visste, var å pule ei dame i rompa.
Jeg tror at det var Erik Thorhallsson som sa det, ihvertfall.
Hvis jeg husker riktig.
(Han gliste ihvertfall når han sa dette, husker jeg).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Da var det en annen kar der forresten, som sa det, at det syntes han at var som tabu, (eller noe), å pule damer i rumpa.
Jeg lurer på om det var han som hadde snus der.
En eller annen lærte meg å lage sånne ‘snus-kuler’ da, på en fest hos Jan Snoghøj der, husker jeg.
Og da merka jeg det, at jeg ble svimmel, (og nesten full, må jeg vel nesten kalle det), av å ha sånn snus i kjeften da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, (den siste festen, som jeg var på der vel), så skulle Tom Bråten og en annen kar, tilbake til Berger.
Det ville jeg også.
Jeg husker ikke hvorfor jeg var hos Jan Snoghøj, men jeg hadde kanskje vært på en fest da, sammen med Pia, eller noe, og endt opp hos Jan Snoghøj da, i Gulskogen.
Det er mulig.
Men men.
Og da, så ringte Tom Bråten, (tror jeg det var), til Lene Andersen(!), som hadde gått i klassen min, på Berger Skole, Svelvik Ungdomsskole og Sande Videregående.
Lene Andersen hadde alltid gått for å være en av de peneste jentene, i klassen min liksom.
Så at disse her gutta kunne bruke hu som en slags taxi, det kom nesten som et sjokk for meg, husker jeg.
Men ikke lenge etter, så dukka Lene Andersen opp der, med en Opel Manta, som hu hadde kjøpt for noen penger, som hu hadde i banken.
For Lene Andersen hadde nemlig vunnet en bil, som gevinst, i et lotteri, en gang.
Også hadde hu solgt den, og satt pengene i banken.
Også hadde hu kjøpt en Opel Manta da, når hu fikk seg lappen, noen måneder før det her da.
Den Opel-en, den hadde hu vel forresten allerede skoleåret før, mener jeg å huske.
Da både Lene Andersen og jeg, gikk i Markedsføringsklassen, på Sande Videregående.
For jeg mener å huske det, at Jan-Ivar Lindseth, i klassen vår, (hvis det ikke var Ove Reiersrud, fra Drammen), gjorde et poeng ut av det, at Opel Manta, (som Lene Andersen allerede hadde kjøpt seg da vel antagelig), ikke var en typisk damebil da, men heller en rånebil, eller en sportsbil da.
At det var en typisk bil for karer da, (var det vel han i klassen vår mente), og ikke for damer da.
Noe sånt
Så sånn var det.
Men da dukka det vel ikke opp noe svar, fra Lene Andersen, tror jeg, på hvorfor hu hadde kjøpt seg Opel Manta da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og jeg hadde drikki, hos Jan Snoghøj, og var rimelig full, da jeg satt på med Lene Andersen der.
Jeg så på de Tom Bråten og dem, som rimelig tøffe.
Og jeg sa vel ikke hei engang, til Lene Andersen.
For jeg så på de Tom Bråten og de, som nesten kriminelle da.
For Pia hadde jo advart meg mot dem, og sa at de utnytta Jan, osv.
Men Erik Thorhallsson, (som var i den samme gjengen, som Tom Bråten), han jobba jo for faren min.
Og disse hang jo hos Jan Snoghøj, hvor faren min hadde sagt det, at jeg kunne ligge over, de gangene, som jeg jobbet lørdager, på CC Storkjøp, osv.
Så jeg kom jo i kontakt med de her tøffingene, fra Berger, uansett om jeg ville eller ikke da.
Men jeg sa ikke et ord, til Lene Andersen.
Og jeg sa ikke til Tom Bråten og dem, at Lene Andersen hadde gått i klassen min, i nesten fire år på barneskolen, tre år på ungdomsskolen og et eller to år på videregående da.
Det nevnte jeg ikke noe om.
Og jeg sa vel ikke ‘hei’ engang, til Lene Andersen, Tom Bråten og dem, og jeg, satt på med henne da.
For jeg lurte på om noe var galt, siden de gutta bare kunne bruke henne som en slags taxi da.
Det hadde jeg aldri hørt om før, at noen brukte en av de peneste jentene, på Berger, som taxi da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Lene Andersen og Erik Thorhallsson, (og vel også Tom Bråten), de bodde jo på Berger da.
Mens jeg bodde på Bergeråsen.
Og det er egentlig to forskjellige steder, må man vel si.
Så jeg skjønte ikke helt forholdene på Berger da.
Må jeg si.
Så jeg satt bare å holdt kjeft, for det meste, da Lene Andersen kjørte oss fra Gulskogen til Berger da.
Som en taxi.
Lene Andersen kjørte E-18 om Sande.
Og hu kjørte ganske fort.
Så da jeg tente meg en røyk, i fylla da, i baksetet i den Opel Manta-en, til Lene Andersen.
Så bomma jeg, da jeg liksom skulle få asken på sigaretten, til å blåse ut av vinduet da.
(Jeg satt bakerst til høyre, i bilen til Lene Andersen da).
Det blåste ganske mye, da jeg åpnet vinduet.
For Lene Andersen kjørte ganske fort.
Så jeg traff en sølvfarget list, som var ovenfor vinduet, med sigaretten.
Sånn at det ble et stygt, svart merke, over vinduet, i bilen til Lene Andersen da.
Men jeg bare lot som ingenting, (må jeg innrømme).
Og ingen sa noe.
Men jeg lurer på om de merka dette, mens vi kjørte på E-18 der da.
Men at de i bilen også lot som ingenting.
Lene Andersen må vel ha begynt å grine, (vil jeg vel nesten tippe på), da hu så det merket i bilen sin, som jeg hadde laget, på den lista, over det bilvinduet, i baksetet, på bilen hennes da.
Men etter dette, så har jeg vel aldri prata noe mer, med Lene Andersen.
Så hu er vel kanskje rimelig sur på meg nå, hvis jeg skulle gjette.
Siden jeg ødela den fine Opel Manta-en hennes da.
Så sånn er nok det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Tom Bråten dro meg med på en fest.
På Berger.
Ved arbeiderboligene der et sted vel.
Og der var det to folk, som var et år eldre enn meg.
Som prata åpent om, om de skulle ha sex.
Også gikk de opp i andre etasje, og hadde sex.
Også kom de ned igjen.
Også prata de mer, om å ha sex, også gikk de opp igjen, for å knulle en gang til da.
(Jeg lurer på om det kan ha vært han artisten Jensemann, og hu Connie, eller noe.
Men det tørr jeg ikke å si sikkert nå.
Det husker jeg ikke sikkert.
Men hvis jeg skulle tippe, så kunne det kanskje vært for eksempel de to da.
Noe sånt).
‘Så frigjort var ikke jeg, da jeg var på den alderen’, sa Tom Bråten, (var det vel).
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så dukka det opp en kar der, som jeg lurer på om var han Banemannen, hos Berger IL.
Som jeg har skrevet om tidligere, at jeg misforstod, når jeg spurte når vi skulle møte til en kamp, som jeg var tidlig ute til da.
Og derfor kom for sent til den kampen, for jeg dro bort til ved Berger Brygge der, og tøffa meg ved å ta en krabbe i munnen, osv., siden noen andre unger dreiv med det der, husker jeg.
Men men.
Jeg begynte å prate dritt om faren min, husker jeg.
Siden han lot meg bo alene, osv.
Men da ble han som ligna på han Banemannen sur, og sa det, at han ikke likte folk som prata dritt om faren sin.
Så sånn var det.
Etterpå, så havna Tom Bråten og han kameraten hans, (som også hadde vært på den festen, hos Jan Snoghøj, på Gulskogen), og meg, på nachspiel, hos Trine Lise, (som Geri kalte for ‘Bromma’), som jeg hadde gått i samme klasse som, på Berger Skole, og Svelvik Ungdomsskole.
Jeg var litt full, og synet av Bromma, gjorde meg litt sur da.
Vi satt rundt et bord der, hjemme hos Bromma, (tror jeg det var). vi fire folka da.
(Hu bodde ikke så langt unna Berger Kirke, tror jeg.
Hvis jeg husker det riktig).
Jeg kjefta på Bromma, og sa det, at hu hadde vært med på å mobbe meg, da vi gikk på barneskolen, osv.
Men da sa Bromma det, at hu aldri hadde mobba meg.
Da holdt jeg kjeft.
Men det jeg tenkte på, det var den gangen som Bromma, Linda Moen og Lene Andersen, dytta meg ned, den skråningen, ned til grusbanen, utafor musikkrommet, på Berger Skole der.
En vinterdag i fjerde eller femte klasse, eller noe, vel.
Og også en gang, da jeg og tre andre gutter, (blant annet Tom-Ivar Myrberg vel), gikk oppe ved Brekke Gård der, når vi var på noe orienteringsgreier, med Berger Skole vel.
Da hviska de samme tre jentene sammen, og så begynte de å råflørte/klenge, på de tre andre guttene.
Sånn at jeg ble stående der alene da.
(Som en fjomp, eller noe, må man vel si).
Mens de andre guttene, som gikk sammen med meg, alle tre fikk en dame som flørta og tok på dem, og sånn, da.
Så det mobba Tom-Ivar Myrberg meg for seinere, husker jeg.
Mens han gliste.
Og mens han sa A men ikke B vel.
Så jeg kunne ha nevnt de to her episodene, for Bromma, da hu sa det, at hu aldri hadde vært med på å mobbe meg.
Men det gadd jeg ikke da.
For jeg var litt full.
Og dette her skjedde jo da vi gikk på barneskolen.
Så jeg fant ikke noe grunn til å lage så særlig mye spetakkel ut av dette.
Det var vel best å bare glemme det som hadde skjedd, når vi var barn.
Nå var jo både Brumma og meg, over 18 år, og voksne da.
Så jeg prøvde å ta meg sammen da, og nevnte ikke den her mobbinga noe mer, denne kvelden/natta.
Men jeg bare prøvde å oppføre meg litt da.
For jeg hadde aldri vært på noe nachspiel på Berger før vel, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
I Leirfaret 4B, så var det sånn, den første tida, som Pia bodde der.
At jeg nesten regna med det, at hu kom til å lage middag, for meg, de gangene, som jeg jobba seint, på CC Storkjøp.
Men når jeg kom hjem, klokka 22-23 om kvelden.
Så var det aldri sånn, at Pia hadde laget middag da.
Og det syntes jeg var dårlig, husker jeg, siden jeg jobbet for å betale for maten da, som Pia og jeg spiste.
(Det er mulig at Pia fikk noen penger av faren min og, men det hørte ikke jeg noe om, ihvertfall.
Og Pia jobba ikke noe, dette skoleåret.
Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.
Og hu gikk visst dårlig overens med Haldis og, mener jeg at hu sa.
Så hvor Pia fikk penger, til mat og til å ta bussen, til og fra Drammen hele tida.
Det veit jeg ikke.
Men hu fikk vel kanskje noen penger av Cecilie Hyde da.
(Eller noe).
Det er mulig.
Det vet jeg ikke noe om, skal jeg være ærlig.
Men men.
Så sånn var det).
Men Cecilie Hyde kommenterte ihverfall søstera mi og meg, husker jeg.
Når jeg klagde på Pia, siden hu ikke hadde lagd mat til meg, når jeg hadde vært på jobb.
(Siden jeg syntes at hu godt kunne gjøre det, siden hu bare var hjemme da, de 4-5-6 timene, som jeg jobba i Drammen, for å få penger til mat for oss, osv).
Og da sa Cecilie Hyde det, husker jeg, at Pia og jeg, vi krangla som et ‘gammelt ektepar’, eller noe.
Men da burde kanskje det gamle ekteparet ha skilt seg da, tenker jeg nå.
Hvis det var sånn, at kona ikke kunne lage mat, men bare skulle sitte på ræva, hele ettermiddagen og kvelden da.
Og jeg kunne jo nesten ikke ha sex med Pia heller, syntes jeg.
(Siden hu var søstera mi).
Så vi var nok ikke egentlig som et ektepar.
Så Cecilie Hyde var nok litt på jordet der, vil jeg nok si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Til jul, jula 1988, så fikk jeg en maxi-singel, av Pia, som var New Order, med sangen ‘True Faith’.
Og på baksiden, så var det en sang, som het ‘1963’, som jeg syntes var fin, husker jeg.
Jeg hadde jo et nesten nytt stereoannlegg, i Leirfaret 4B, dette skoleåret.
Så den plata spilte jeg en god del, husker jeg.
Men Pia sa til meg det, at det var en LP-plate, som hun hadde kjøpt, trodde hun.
Så hu hadde rota da, når hu kjøpte plate til meg, i platebutikken, (på Lyche, var det vel).
Pia var ikke så flink med plater at hun klarte å se forskjellen på en Maxi-singel og på en LP da, med andre ord.
Hvis hu ikke bare jugde og lata som da.
Hun måtte vel ha skjønt at det var en maxi-singel, når det bare var to-tre sanger, på plata, mener jeg.
Men hvem vet, om Pia jugde, eller ikke.
Det er det vel ikke så lett for meg å si.
Men litt rart hørtes dette ut for meg, ihvertfall.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Øystein Andersen, han tok også med seg en videokassett, eller om det vare en laser-disc, med videoen til den sangen, True Faith, på.
Så Øystein Andersen hørte ikke bare på heavy da, tydeligvis.
For han spilte den musikkvideoen, (New Order/True Faith), i Leirfaret 4B en gang, husker jeg.
Og jeg så jo en del på TV, ihvertfall årene før jeg begynte på Gjerdes Videregående, (det året jeg var russ).
Så jeg hadde fått med meg det, i et TV-program, på norsk eller svensk TV, at den musikkvideoen, (New Order/True Faith), hadde vunnet en pris, for beste musikkvideo, eller noe, et år eller to før det her vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så den sangen, (New Order/True Faith), det var vel nesten ‘Leirfaret 4B-sangen’ det.
Kan man vel kanskje si.
Siden både Øystein Andersen, Pia, Cecilie Hyde og meg, likte den sangen da.
(Sånn som det virka for meg ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå begynner klokka å nærme seg halv ett om natta, her på hostellet.
Så jeg får vel prøve å fortsette å skrive mer på det her kapitellet, en av de neste dagene.
I morgen er det søndag, og på søndager, så pleier jeg å vaske klærna mine for hånd, i en vask, som jeg har på rommet mitt her.
Siden jeg ikke liker han Manager-en som har ansvaret for å vaske klær, så bra.
Spesielt ikke etter at han kilte meg, en gang jeg stod i døra til kontoret, for å betale mat/strøm-penger vel.
Han går også rundt i en slags bokser-aktig shorts.
Så jeg er litt skeptisk til han.
Så da vasker jeg heller klærna mine selv, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men neste uke, så får jeg vel skrevet noe mer, på det her kapitellet, tenker jeg.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.