Min Bok – Kapittel 25: Enda mer fra Leirfaret 4B

De første årene, mens jeg bodde på Berger.

Så pleide faren min å sitte oppe, i stua til Ågot og Øivind, i pauser fra verkstedet, og lese i Aftenposten da.

Og noen ganger, mens han leste i stillingsannonsene, i Aftenposten, så pleide han å si til meg, at han syntes det, at jeg burde flytte inn til Oslo, og gå på BI, når jeg ble ferdig med videregående.

Og så få meg en jobb, med 300.000 i begynnerlønn.

(Dette var vel i 1983 eller 1984 kanskje.

Noe sånt).

Som han leste om i avisa da.

Dette sa han vel, mens Ågot og Øivind også var i stua der, så alle var vel enige om det da, at jeg skulle gjøre det.

Faren min mente at det var for mye mas, å være selvstendig næringsdrivende.

Så sånn var det.

Så det var ikke sånn at faren min lærte meg opp, til å stille inn maskinene, og sånn, nede på verkstedet.

Neida, han fikk heller andre ungdommer, (ofte fra Berger, som Erik Thorhallson, Tage og Dag Furuheim), til å jobbe for seg, nede på verkstedet.

Og faren min lærte meg heller ikke å mekke på biler, (noe han ofte gjorde, ihvertfall på 60 og 70-tallet), av en eller annen grunn.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg skrev om, i et tidligere kapittel, at jeg pleide å være med Arne Thomassen, til Verningen, utafor Larvik, hvor han hadde to hester stående.

(Først en kaldblodshest vel, og så Nibs Star, som vel var en varmblodshest.

Noe sånt).

Og en gang, så fikk jeg være med, i en stor sulky vel, når Arne Thomassen var ute og kjørte med den kaldblodshesten vel.

Vi møtte noen folk som hadde en hund løs vel, og hesten ble litt stressa.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Vi kjørte vel på noen landeveier da, ute ved Verningen der da.

Så sånn var det.

Men men.

En søndag, (var det vel), som jeg var på besøk hos mora mi.

Så tok Arne Thomassen meg med ut til Verningen der.

For han gjorde noen en tjeneste vel, siden det var VM i travløp, på Jarlsberg vel, denne helgen.

Så en av stallens mest kjente travhester, skulle være med i VM for travkusker da.

Og da var kanskje ikke eieren så engasjert, (siden dette var for å finne den beste kusken, og ikke den beste hesten).

Så da sa Arne Thomassen til meg da, at jeg liksom måtte være stallgutt, og klappe og roe hesten da.

Og gi den litt høy og sånn da.

Så jeg ga vel den hesten litt høy da, og klappa den litt kanskje.

Og den hesten kom på en av de første plassene, mener jeg å huske, at jeg så i avisa, eller noe.

Eller om det var Arne Thomassen, som sa det.

Så sånn var det.

Dette var en svær hest, husker jeg, større enn hestene som Arne Thomassen hadde vel.

Den ene hesten, til Arne Thomassen, tråkka meg på foten, en gang.

Men jeg fikk ikke så utrolig vondt, så det er mulig, at den ikke la hele vekten, på den foten.

Det er mulig.

Men men.

Så sånn var det.

En kamerat av Arne Thomassen, hadde med en schafer-hvalp, til Verningen, en gang.

Og da pleide jeg å leike med den.

Den bikkja beit meg mye, i hånda, for den tenna dens vokste kanskje.

Noe sånt.

Men den lekte også med en ball som var der da.

Jeg syntes jeg så det, at Arne Thomassen og kameraten, lo litt av meg, som lekte med hunden, og ble bitt kanskje.

Hvem vet hva de lo av.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Den første tida, som jeg bodde på Berger, så spurte jeg faren min, om han trodde på Gud.

Så sa faren min, at Gud fantes ikke.

Og han nevnte Midgardsormen, og Fenrisulven vel.

Men på bloggen hans, som jeg leste på, da jeg bodde i Liverpool, blant annet.

Så skriver han ‘GUD’, med store bokstaver.

Så om han jugde, da han sa det, at han ikke trodde på Gud, på begynnelsen av 80-tallet.

Det er vel mulig.

Så faren min kan man kanskje ikke alltid stole på, mistenker jeg.

Han tuller/juger noen ganger, virker det som.

Man må nok kanskje ta det han sier, med en klype salt, noen ganger, mistenker jeg.

Men men.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg skrev i et tidligere kapittel, at Christell en gang stod nede ved postkassa til Haldis, (på begynnelsen av 80-tallet), sammen med Gry Stenberg, eller noen vel, og sa, at ‘vi leker horer’.

Men det er også mulig at hun sa, at ‘vi er horer’.

Det husker jeg ikke helt.

Så hva som egentlig foregikk da, det kan man lure på.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn er det.

En gang, mens jeg var på vei ned til Haldis og dem, en dag, for å se om de hadde noe iskrem i fryseren i garasjen kanskje.

(Noe jeg pleide å gjøre, noen ganger.

Jeg pleide å gå inn i garasjen til Haldis, for å se om de hadde iskrem, (eller noe annet godt, i fryserne der).

Spesielt på søndager, når jeg noen ganger gikk tom for mat jeg likte, og på søndager så var jo også butikken stengt.

Seinere så fant jeg også vifteovner, noen ganger, i garasjen til Haldis.

En mikrobryter/sikring, på vifteovnene, var utløst, og da hadde Haldis satt de ovnene, i garasjen, for da fikk de ikke de til å virke lenger.

Men jeg klarte å få de til å virke.

Så når mine vifteovner slutta å virke, så pleide jeg å hente en ny, i garasjen til Haldis.

Og jeg ble faktisk aldri tatt på fersken, mens jeg rappa is eller vifteovner, i garasjen til Haldis.

Så det var flaks.

Men men).

Men en gang da, mens jeg gikk ned Leirfaret.

Så så jeg plutselig det, at en gutt, stod i hagen til Aina og dem.

Og gjorde noe fanteri vel.

Jeg tror jeg banka opp han gutten, eller noe, ihvertfall fikk jeg han til å oppføre seg ordentlig.

Det var Tore Myrberg, lillebroren til Tom-Ivar Myrberg, som gikk i klassen min.

Myrberg-brødrene, (de hadde enda en bror, som var enda yngre enn Tore, som gikk i klassen til Aina vel).

De hadde nettopp flytta til Bergeråsen, fra Nord-Norge vel.

(Han yngste broren pleide å prate om ‘finn-saman’, så jeg tror at de kanskje var fra Finnmark, eller noe.

Hvem vet).

Jeg prata med Tom-Ivar, om at jeg hadde lyst til å banke Tore.

Men jeg fikk ikke lov av Tom-Ivar å banke opp Tore da.

Så sånn var det.

Så jeg måtte nesten bli kamerat med Tom-Ivar, for å prøve å kontrollere de yngre brødrene hans, som var helt ville da.

Og kasta stein og sånn, var det vel.

Så sånn var det.

For vi var ikke vant til å ha sånne gærne gutter, (som oppførte seg så ville), nedafor S-svingen, på Bergeråsen.

Men men.

Tore Myrberg hadde visst en gang klint pikken sin, inntill vinduet, fra utsiden, av huset til Haldis, mens Christell og Pia stod og så på, inne i huset, (rett på innsiden av vinduet da).

(Sa Christell vel.

Men men.

Så sånn var det).

Tore og jeg, vi spionerte en gang på Christell og Gry Stenberg vel.

(Hvis ikke det var Christell og Nina Monsen.

Det her var nok før søstera mi flytta til Berger).

Og da holdt Christell et slags masasjeapparat, mot innsiden av låret, utapå en stretch-bukse vel.

Noe sånt.

Så det så litt ‘porno’ ut da.

Og da kom Christells storebror Jan Snoghøj, og ferska oss, mens vi stod og så inn vinduet, på Pia sitt rom.

Og da forklarte vi det da, at hu masserte seg på en rimelig intim måte vel, (måtte man vel si), med et sånt massasjeapparat, som minna om litt om en dildo vel.

Så sånn var det.

Men men.

Da Pia flytta til Berger, så fikk Christell og Pia soverommet til Haldis og faren min, på deling.

Jan bodde der fortsatt, og hadde det midterste soverommet vel.

Mens faren min og Haldis hadde soverommet nærmest stua vel.

Noe sånt.

Pia sa seinere det, (husker jeg), at Tore og Tom-Ivar og dem, bare pleide å gå inn, på soverommet til Pia og Christell.

For de hadde en egen utgangsdør, fra soverommet, som var plassert der, av en eller annen grunn.

Hvem vet.

Hm.

Så søstera mi forklarte det, til en venninne en gang vel, at det var en stor overgang for henne, å flytte til Haldis og dem.

For mora var streng, når det gjaldt gutter vel, (jeg husker at mora mi ikke likte at søstera mi gikk med en spesiell lilla bukse vel, for da så visst guttene på henne, sa mora mi, til faren min, en gang han var der for å hente meg vel, mens jeg var på besøk der, mens de bodde i Jegersborggate, etter at jeg hadde flytta til faren min da).

Mens Haldis, (og faren min kanskje), de var veldig lite strenge, og brydde seg ikke om det, at Tom-Ivar og Tore, og dem, gikk inn på rommet til søstera mi og Christell, før de hadde stått opp da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Tom-Ivar pleide også å vekke meg, når vi gikk på ungdomsskolen.

Jeg var deprimert, (siden jeg bodde aleine), og pleide å sove på sofaen i stua, i minst et halvår vel, i 7. eller 8.-klasse vel.

For jeg orka ikke å ligge i vannsenga.

Og da pleide Tom-Ivar å vekke meg, før han gikk til skolebussen.

(For han var ganske tidlig ute).

Så stod jeg opp da, og tok på meg klær da, (hvis jeg ikke sov i de).

Og kom meg til bussholdeplassen jeg og da, kanskje 5-10 minutter etter Tom-Ivar da.

Så jeg trengte ikke vekkerklokke for å si det sånn, før Tom-Ivar og de flytta til Drammen da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Mora til Tom-Ivar og dem, hu jobba også på CC Elektro, sammen med Haldis.

Så det er mulig at det var Haldis som rådet dem, å flytte til Bergeråsen.

Hva vet jeg.

Dem hadde også ei bestemor, på Glassverket, (rett sør for Drammen), mener jeg.

Så sånn var det.

Tom-Ivar og dem, hadde også ei eldre søster, (som het Linda vel, og som gikk i klassen over meg vel), og som sa at katta mi, Kitty, lukta godt vel.

Og en seinere gang, så sa hu det, at katta ikke lukta godt, til ei venninne vel.

Katta pleide å gå rundt, ved postkassene, som lå i Hellinga vel, og sånne steder, og da pleide jeg å la den gå i fred.

Men de jentene pleide noen ganger å hilse på katta da.

Så sånn var det.

Men men.

Linda Myrberg måtte ha en egen lås, til døra, på rommet sitt.

(På grunn av brødrene sine, eller noe.

Dette var en type lås, som man kunne feste inni en vanlig husdør-lås.

Men de nøklene til innedørene, de var så vanlige, så Linda Myrberg, hun hadde en sånn smart lås, som man kunne ha inni låsen, på en sånn standard, (8-nøkkel), inne-dør da, husker jeg.

Men men.

Tom-Ivar og dem bodde i et hus, som lå over Havnehagen, for der Gry Stenberg og de bodde cirka.

Så Tom-Ivar og dem var altså mer naboer med Haldis og dem, enn de var med meg.

Men men.

Så sånn var det).

En gang jeg var på besøk hos Tom-Ivar og dem, så dreiv søstera hans og tok egg, i håret, eller noe.

For det var bra for håret, mente hu.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg kan skrive mer om hva som skjedde, da Pia flytta til Bergeråsen.

En dag, så var Pia plutselig nede hos Haldis og dem.

Pia hadde rømt fra mora mi, som da bodde i Hestehavna, på Tagvedt, i Larvik.

Pia hadde rømt til en eller annen dame, i Larvik.

Og faren min hadde kjørt til hu dama, og henta Pia, mener jeg.

Jeg ble kjempeglad, for at Pia skulle bo på Bergeråsen.

Og tok det for gitt, at Pia skulle bo i Leirfaret, sammen med meg.

Sånn at jeg endelig slapp å bo alene, som jeg hadde gjort, i mange år.

Så jeg sa til Pia, at om hun kunne si i retten, (for dette ble til en sak, i Larvik Tingrett), at hun ville bo på Bergeråsen.

Og det ville hun si, sa hun.

Hvorfor hun rømte, det er ikke så klart for meg.

Men men.

Men mora mi sa seinere det, da Pia og meg besøkte henne, på Tagtvedt, at hu trodde at Pia hadde falt i Lågen.

Og da svarte Pia ingenting.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Det ble en rettsak, i Larvik Tingrett, etter at Pia hadde bodd på Bergeråsen, i kun noen få uker vel.

Larvik Tingrett, de holdt til i et litt anonymt hus, ikke langt fra Grand Hotell, Larvik Jernbanestasjon og kroa Ferdinand.

Så sånn var det.

Jeg fikk ikke lov å være med i retten, (som tilskuer da), men måtte stå på gangen der, husker jeg.

Jeg måtte være veldig snill, for å få leke med Pia og Christell, så jeg måtte bytte servietter og glansbider med de.

For jeg var så deppa, siden Pia heller ville bo nede hos Christell og dem.

Når jeg satt meg ned, utafor huset, til Haldis og dem, sammen med Pia og Christell, for å bytte servietter og sånn, så fikk Christell plutselig en slags reaksjon, og begynte å hyperventilere, eller noe.

(Kanskje fordi jeg var gutt).

Så jeg måtte sitte veldig rolig, for at Christell skulle tåle det, at jeg satt der, husker jeg.

Men men.

Så sånn var det.

Og da satt jeg rolig, for jeg var litt ensom og trist, så jeg orka ikke at Christell skulle begynne å reagere, på meg, og begynne å hyle, eller noe, sånn at jeg måtte gå hjem igjen.

Så sånn var det.

Men men.

Jeg hadde flyttet en skrivebordsplate, fra rommet mitt, til rommet til faren min, (som jeg brukte da).

Og der leika jeg med noen små plastfigurer av bondegård-dyr, og prøvde å få med Pia til å leke da.

(For å vise at jeg skulle være snill, hvis hun flytta opp til meg.

Men Pia ville ikke flytte opp til meg, uansett om jeg prøvde å være snill og veloppdragen.

Men men).

Mora mi satt på kafeteriaen, i andre etasje, på Domus, (forbrukersamvirke-bygningen), i Larvik Sentrum.

Dette var før rettsaken.

Mora mi satt der aleine, og jeg syntes synd på henne.

Jeg fortalte henne det, at Pia ville si det, i retten, at hun ville bo hos faren vår.

(For dette ble det snakka om, i bilen, på vei ned til Larvik).

Men jeg sa også det, at vi ville besøke henne da.

Så sånn var det.

Men men.

Mora mi mista også foreldreretten, til Axel.

Dette var vel i 1982 kanskje, så Axel var bare fire år gammel, eller noe.

Dette foregikk om sommeren, husker jeg.

Det kan også ha vært våren 1983, som dette foregikk.

Noe sånt.

(For jeg mener å huske det, at Pia og jeg, gikk samtidig, en kort stund ihvertfall, på Berger skole.

Hvis jeg ikke husker helt feil.

Så det er mulig at vi gikk samtidig, på Berger skole, de siste månedene jeg gikk i 6. klasse da.

Da hu og christell gikk i 4. klasse.

Noe sånt).

Og Nina Monsen hadde flytta til Oslo, før søstera mi flytta til Berger, mener jeg.

Så sånn var det.

Men men.

Jeg var nede hos Haldis, da det ble diskutert, om hvor Pia skulle bo.

Faren min ville at Pia skulle bo på Berger.

Men han ble trist, når han hørte det, at mora mi også kom til å miste Axel.

Da syntes han synd på mora mi.

Haldis sa noe sånt, til faren min, som at ‘er du klar over hva du sier nå’.

For Haldis syntes at det hørtes rart ut, at faren min mente det, at mora mi burde ha foreldreretten, for Axel, som var fire år.

Men ikke for Pia, som var 11-12 år kanskje da.

Haldis mente at hvis mora mi ikke kunne ha foreldreretten for Pia, som var 11-12 år, så burde hun heller ikke ha foreldreretten for Axel, som var mye yngre.

Men faren min var kanskje mer følelsesstyrt, og ble trist av dette da.

Så han hadde kanskje fortsatt følelser for mora mi.

Det er mulig.

Men men.

Jeg var litt bekymret, for mora mi, etter at hu mista foreldreretten, for Pia og Axel.

Så jeg ringte henne, på Tagtvedt, fra Ågot, ikke lenge etter rettsaken.

Og spurte om vi kunne besøke henne da.

Men da var mora mi rimelig rar, i tonen, husker jeg.

(Hu var kanskje langt nede).

Hva vet jeg.

Så da ville jeg ikke besøke henne likevel.

Men vi dro ned dit, til Tagtvedt, (Pia og jeg) på noen besøk, noen uker senere da, (og så et par-tre ganger i året kanskje. Noe sånt).

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, så sykla Carl Fredrik Fallan, Ulf Havmo, (var det vel), og meg selv, inn til Svelvik, for å se på damer vel.

‘Det er ihvertfall ikke deg dem ser på’, sa Carl, når jeg prata om noen damer, som så på oss, eller noe.

Så Carl, han var litt sånn ovenpå, kan man si, ovenfor meg da.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så sånn var det.

En gang, så gikk jeg sammen med Espen Melheim, Carl Fredrik Fallan og Ulf Havmo, i klassen min, hjem fra skolen.

Av en eller annen grunn, så gikk de sammen med meg, ned til Leirfaret der.

(Like ved der jeg bodde da).

Og da smalt det plutselig fra Carl, at ‘Erik har pult med søstera si’, eller noe.

Og da ble jo jeg dritflau.

Det var jo sånn som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, at søstera mi hadde lært av ei jente, som het Desire, i Larvik, at det og det hullet var til å ha tissen i da.

Så Pia satte plutselig bare rumpa i været.

Noe som jeg så på som en utfordring da.

Jeg ville ikke være feig liksom, så jeg måtte liksom prøve da, om det var det hullet, som Pia sa, at tissen skulle inn i.

(Men jeg fikk ikke tissen inn, for hullet til Pia var for lite, for å si det sånn).

Men jeg syntes jo at det her var veldig flaut da.

Jeg ville ikke at de andre i klassen min, (Espen og Ulf og dem), skulle vite om det her.

Jeg hadde jo hørt en gutt, (regna jeg med), som løp ned stien, fra huset vårt, i Hellinga 7B, mens Pia hadde rumpa i været der, på den sovesofaen, som faren min hadde for gjester, ikke langt fra kjøkkenet, i stua, i Hellinga der da.

Så da Carl begynte å si det her, så regna jeg med, at den gutten var Carl da.

Jeg ble så flau for dette, og ville ikke innrømme dette, så jeg sa bare det, at ‘Carl har pult Laura’.

Laura var hunden til Fallan-familien da.

Og da ble Carl veldig stille.

Så jeg vet ikke om det var noe i det.

Men men.

Så ble det ikke sagt noe mer vel.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Det var også mens jeg bodde i Leirfaret, at jeg begynte å runke.

Jeg hadde lest om runking, i mannfolkbladene til faren min kanskje.

Men ikke fått til det, å runke til jeg fikk orgasme da.

Men en gang, som jeg ikke ga meg da.

Så kjente jeg plutselig det, (som lyn fra klar himmel nesten), at jeg fikk min første orgasme da.

(Dette var en gang, som jeg var hjemme med ranselen, og skulle gå bort til Ågot da, på Sand).

Og dette var vel før jeg fikk hår på tissen, og kom ordentlig i puberteten, vil jeg si.

Men jeg hadde lest om runking og sånn, i pornobladene til faren min, var det vel, (eller om jeg hadde sett om det, i TV-serien ‘Kroppen’, med Trond Viggo Torgersen, som gikk på TV, på den her tiden. Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

I begynnelsen av 6. klasse, (det vil si høsten 1982), så dro klassen vår, på Berger skole, på leirskole, til Barnas Gård, ute ved Nesodden et sted, (eller noe), tror jeg.

Noe sånt.

Der var vi samtidig med en klasse, fra Grunerløkka.

Faren min hadde en kamerat, fra Grunerløkka, og tilfeldigvis, så hadde faren min dratt med meg, inn til han kameraten, noen dager før, at vi dro på leirskole.

Og dattera til han kameraten til faren min, hu var på min alder.

Så jeg kjente ei jente, som gikk i parallellklassen, til de vi var på leirskole med faktisk.

Jeg husker at vi satt i leiligheten deres.

Han kameraten til faren min, han hadde fabrikert noen kvitteringer, av en eller annen grunn.

Han sa til faren min, at her har jeg skrevet en kvittering, på baksiden av en barnetegning, osv.

Men jeg fikk ikke med meg hvorfor.

Men men.

Det må vel ha vært noe kriminelt antagelig, tror jeg.

Men men.

Hu jenta spurte om jeg ville lese noen Donald-blader, eller noe.

Men jeg ville heller sitte i sofaen, med de voksne der da.

Og etterhvert så begynte hu jenta å si det, til mora, at hu ville gå til en kiosk, som lå der og der da.

Men mora sa det, at hu jenta ikke fikk lov, for den kiosken lå på Ila.

Men da sa hu jenta det, at nei, den kiosken lå på Grunerløkka.

(For hu jenta, som vel også gikk i 6. klasse da, hu fikk bare lov til å ‘leike’, på Grunerløkka.

Så sånn var det).

Pia, Christell og jeg, hadde fått hvert vårt elektroniske spill, av Haldis, like før denne turen.

Så det var kanskje sommeren 1982, at Pia flyttet til Bergeråsen.

Det er mulig.

Men men.

Jeg husker at jeg satt på bussen, og spilte det tanks og fly-spillet, mens folka fra Grunerløkka gikk på da.

Og flere i den klassen, hadde også sånne spill da.

Jeg hang mest med Carl Fredrik Fallan, på Barnas Gård da.

De hadde bordtennisbord der, (som vi var vant med, fra Onsdagsklubben, eller hva den het), og Carl og jeg, vi spilte mot noen gutter, fra Grunerløkka da.

(Jeg klarte å tråkke på bordtennisballen, husker jeg, og måtte hente en ny ball.

Men men.

Hvis jeg husker riktig).

Det var masse hyggelig jente, (må jeg vel si), fra Grunerløkka der da.

Jeg husker ei kort mørkhåra ei.

Og ei høy med brunt, krøllete hår vel.

Jeg spurte ei jente, fra Carl.

Men da begynte bare hu Oslo-jenta, å synge på ei regle, sammen med venninna.

Den gikk sånn her:

‘Er du gæern er du gal.

Er du kjærringa til Carl?’.

Så etter det, så ble jeg litt skeptisk, så jeg ba ikke Carl om å sjekke opp noen damer for meg.

Men men.

Men på onsdagen, så var det min tur, til å være sånn at jeg serverte, ved et bord.

(For alle hadde sin dag da).

Og da, så satt jeg sammen med noen Grunerløkka-folk da, husker jeg.

Og henta mer kakao, og sånn, som vi fikk nesten så mye vi ville ha av, virka det som.

Men men.

Ei jente fra Grunerløkka, spurte om jeg var med å hoppe i høyet.

Men det var jeg ikke.

Jeg lå på rom med blant annet Erik Ree, som inrømte det, at han syntes, da han begynte i klassen, at Gry Stenberg var en av de peneste jentene i klassen, (husker jeg).

Hu hadde vel jeg tungekyssa med, i sofastolen ved siden av peisen der, i Leirfaret 4B, men det sa jeg ikke noe om.

Men men.

Noen ganger, så hoppa Erik Ree vel, ut av vinduet, for å fly rundt om natta, for å møte andre unger som også tulla rundt om natta der da.

Men men.

De hadde en kiosk der, som vi egentlig ikke fikk lov til å gå på vel.

Det var vel sånn, at vi fikk godteri, for fem kroner, hver dag, på den gården da.

Men men.

En dag, når jeg hadde stelling i fjøset, så stod jeg ved siden av en åpen møkkakjeller-lem.

Og en gutt, i den Grunerløkka-klassen, han så seg ikke for, og ramlet rett ned i møkkakjelleren.

Jeg ble helt paff, med en gang, men fikk spurt ei jente, i den Grunerløkka-klassen, (som også stod like ved da), om det ikke var en gutt, som falt ned der.

‘Jo’, sa hu jenta.

Og plutselig, (før vi fikk sagt fra til noen lærer, for det var ingen lærere akkurat der vi stod), så kom han gutten opp igjen, fra møkkakjelleren, og løp som søren, rett i dusjen, (fikk jeg høre etterpå).

Så sånn var det.

Men jeg vet ikke om hvor dyp den møkkakjelleren var.

Det hadde jeg ikke lyst til å finne ut, for å si det sånn.

Men men.

Den siste kvelden, som jeg var der.

(Jeg skulle nemlig dra derfra tidligere, for Haldis sin eldste sønn, Viggo Snoghøj, skulle være med i nordisk mesterskap, i bodybuilding, i København, på slutten av den uka, som klassen min skulle til Barnas Gård.

Og jeg hadde fått mast meg til det, fra faren min og lærer Allum, at jeg skulle få være med på Danmarksturen også.

Men men).

Men den siste kvelden, som jeg var der da.

Så var det to jenter, fra Grunerløkka-klassen, som kledde seg helt nakne.

Og de stod i dusjen, uten at gardinene var trekt for, og de løp også rundt i gangen der.

Lyset var på, i bygningen de bodde i.

(Jentebygningen, het det kanskje).

Så de ungene, som var ute, de kunne jo se de nakne jentene, veldig godt da.

De hadde begge allerede fått hår på fitta, (som man vel sier), husker jeg, (enda de bare gikk i begynnelsen av 6. klasse).

Lærer Allum, (fra Sand), så det her, husker jeg, og sa at det ikke var bra da.

Så han fikk vel kanskje stoppa de jentene, som løp nakne fram og tilbake der, på en eller annen måte.

Hva vet jeg.

Det var ihvertfall litt av et show, (sånn som jeg husker at jeg opplevde det, som gutt ihvertfall), det er helt sikkert.

Lærer Allum hadde også arrangert ‘kyss, klapp og klem’, (eller hva det heter), dagen før dette vel.

Og jeg ble klappa på et par ganger, ihvertfall.

Av noen Oslo-jenter vel.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Så på fredagen, (var det vel), så var Allum sur på meg.

For vi skulle på noe orientering, (eller noe).

Og Allum sa at jeg måtte løpe ut i skogen, og orientere, eller noe, da.

Men jeg sa ‘nei’.

Også sa Allum, (som var litt gammeldags vel).

‘Hvorfor ikke det’.

Jo, for jeg hadde sett bilen, til faren min, (den svære amerikanske stasjonsvognen), som kom kjørende, på gårdsveien, opp til gården da.

For jeg fulgte med på om faren min og dem dukka opp der da.

Men det gjorde ikke Allum, han hadde kanskje glemt det, at jeg skulle dra derfra en dag eller to tidligere.

Det er mulig.

Men men.

Så dukka faren min opp der da.

Og den amerikanske stasjonsvogna, den hadde jo plass til mange folk.

Det var to eller tre, som kunne sitte foran.

Og så tre eller fire, som kunne sitte i baksetet.

Men så var det også plass til tre unger, i en sofagruppe, helt bakerst, i lastedelen, av bilen.

Så de som satt i bilen.

Det var vel faren min, Haldis, Jan Snoghøj, Erik Thorhallsson, Grande muligens, (en bodybuilder fra Bergeråsen), Pia og Christell da.

Noe sånt.

Så vi satt vel litt trangt, i baksetet der muligens.

(Jeg mener å huske at jeg satt der).

Og så satt vel Pia og Christell aleine bakerst kanskje.

Noe sånt.

Også kjørte vi fra Barnas Gård da.

Hvor alle ungene skulle være fram til søndag, eller noe vel.

Og det her var vel fredag, tror jeg.

Hvis ikke det var torsdag.

Det er mulig.

Vi kom fram til Danmark.

Og jeg husker at jeg skulle pisse på veien, og da bare sa jeg det, i bilen at ‘jeg skal bare lette litt på trykket’.

Som jeg hadde hørt at noen hadde sagt en gang.

Og da lo Jan Snoghøj vel, og de kamerata hans, som var en god del eldre enn meg da.

Sånn som jeg husker det.

Men men.

På fredagen, (var det vel), så husker jeg at vi var i en hall, i København, og så på bodybuilding-konkurranse da.

En kvinnelig bodybuilder, var så groggy, at hun måtte hjelpes av scenen, husker jeg.

Så det var visst noe med doping, har jeg sett senere, i et TV-program, på svensk TV vel.

Christell, Pia og jeg, vi satt på med Viggo Snoghøj, på vei tilbake til hans leilighet, i Køge, (hvor vi bodde, under oppholdet).

Viggo var sammen med en dansk flyvertinne, som het Greta, husker jeg.

De bodde i en leilighet i Køge sentrum da.

Viggo ble tatt igjen, av en politimann, på motorsykkel, på motorveien mellom København og Køge.

Viggo fikk så en fartsbot, av politimanne, husker jeg.

Men men.

Haldis ble sur, da jeg fortalte det høyt, at Viggo hadde fått fartsbot, husker jeg.

Så Viggo fikk kanskje en del penger av Haldis.

Det er mulig.

Men men.

Vi dro på et supermarked, der nede, husker jeg.

Og faren min kjøpte en type cola de hadde der, til meg, (når jeg maste vel), som het ‘Cola uden farve’.

Noe sånt.

Og vi dro i videobutikken.

Og faren min ble så overrasket over at de hadde så mange pornofilmer der.

(Det hadde de ikke i Norge, for å si det sånn, i videobutikken).

De tyske pornofilmene var de beste, sa Viggo, og så valgte han ut en for faren min da.

Han leide også en film, som het ‘the Thing’, samtidig, husker jeg.

(Dette var kanskje på lørdag formiddag).

For det skulle være gallamiddag, eller noe sånt, på lørdagen.

Og da ville vinnerne bli kjent.

Så på lørdagen så fikk ikke Pia, Christell og jeg, være med, inn til København.

viggo hadde en nabojente, som var 13-14 år, (altså et par år eldre enn meg da).

Dette var en veldig vakker og lyshåret danske jente.

Jeg ble jo rimelig skuffet, siden vi ikke fikk være med, på¨den siste konkurransen, (eller hva det var), i nordisk mesterskap, i bodybuilding da.

Vi så the Thing, som var en veldig bra skrekkfilm, husker jeg.

Det var noen norske forskere, som hadde funnet et slags monster, på en polekspedisjon, eller noe.

(Selv om filmen var amerikansk da).

Så det syntes vi var artig, husker jeg, at det var noen norske med.

Selv om de ble drept av monsterne da.

Men men.

Så ble det litt kjedelig, etter skrekkfilmen.

Og jeg måtte masse kjempelenge, på hu danske barnevakten, før vi fikk lov å se på pornofilmen også.

Det var en skikkelig sexy dame, som dansa rundt en sånn strippestang, mens noen soldater, (eller noe), runka, mens de så på henne, eller noe.

(En svær neger, eller noe, vel).

Vi fikk ikke se på hele filmen, tror jeg.

Vi fikk bare lov å se de første minuttene, sånn som jeg husker der.

Men jeg hadde kanskje de nakne Grunerløkka-jentene, fra leirskolen, i bakhodet.

Så det var kanskje derfor at jeg var så hypp på å se pornofilm.

Hvem vet.

Christell og Pia, de satt pent i sofaen, og de ville også se pornofilm, (sånn som jeg husker det).

Så det var oss tre, mot barnevakten da.

Så sånn var det.

Etter pornofilmen, så ville barnevakt-jenta, prate med meg, (eller noe), inne på badet.

Hu dro meg ihvertfall inn på badet.

Men hva hu ville der, det vet jeg ikke.

Jeg var veldig sent, i puberteten, og fikk ikke hår på tissen, (som man vel sier), før den sommeren jeg fylte 17 år, husker jeg.

Og dette var jo like etter at jeg fylte 12 år.

Og noen av gutta i klassen min, (sånn som han Steinar vel, som egentlig hadde slutta i klassen vår, men var med på leirskolen), de hadde jo hår på tissen, allerede i 6. klasse.

Så jeg var minst fem år seinere, i puberteten, enn de i klassen min, som var først i puberteten da.

Og jeg hadde alltid pleid å være den, i klassen, som var først i alt liksom.

Jeg var liksom klassens ‘racer’, når det gjaldt å bli fort ferdig med matte-oppgaver, og sånn.

Så jeg syntes at det var skikkelig flaut, å være så sein, med å komme i puberteten.

Så å vise fram tissen min, uten hår, til noen jenter.

Det var det siste jeg ville, for å si det sånn.

Så jeg hadde ikke noe sex i tankene, med hu pene barnevakt-jenta, i Danmark.

Men hva hu hadde i tankene, det veit jeg ikke.

Hu dro meg inn på badet der, av en eller annen grunn, husker jeg.

Men hvorfor, det skjønner jeg ikke.

Viggo vant gullmedalje, i Nordisk Mesterskap, for juniorer, det året.

Og han representerte vel Norge, tror jeg, selv om faren hans er dansk, og han bodde i Danmark, med dansk kone.

Så senere, så representerte Viggo Danmark, husker jeg.

Viggo kjefta på faren min, for at jeg hadde gjort noe galt, på søndagen.

Jeg hadde visst fått hu pene barnepike-jenta, til å gjøre noe galt.

Uten at jeg skjønner hva det kan ha vært.

Men det er kanskje noen andre som skjønner det.

Det er mulig.

På vei hjem, så skulle vi gjennom tollen, i Sverige vel.

Og da viste noen i bilen, bodybuilder-muskler, til noen tollere.

Og faren min lo.

Vi ble ikke stoppa, så det gikk visst greit.

Vi gjorde visst noe galt, skjønte jeg, på faren min og dem da.

Så vi hadde kanskje for mye sprit i bilen, det er mulig.

Sofagruppen bak i bilen, var vel egentlig ikke lov å bruke, heller.

Men men.

For bilen var registrert som stasjonsvogn og ikke minibuss da.

Så sånn var det.

Så faren min skulle egenltig ha sveisa, eller noe, sånn at den sofagruppen ikke kunne bli brukt.

Men tollerne i Sandvika var vel joviale, eller noe, da.

Det er mulig.

Men men.

Da jeg kom på skolen, neste uke, så sa Ronald Lund det, at de hadde fått så mye godt godteri, og sånn, på Barnas Gård, på lørdagen vel.

Noe sånt.

Så jeg ble litt misunnelig, husker jeg.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Våren etter, så skulle vi ha fest, sammen med den Grunerløkka-klassen, på Berger skole.

Vi skulle ha dansekonkurranse, i gymsalen.

Og i klasserommet vårt, (som var i musikk-klasserommet, det siste året).

Det var en skyvedør, mellom klasserommet vårt og gymsalen, så det ble et stort festlokale da, (eller hva man skal si).

Vi satt ved bordene der, husker jeg.

Og ei jeg ble såvidt kjent med, på Barnas Gård, hu hadde vært på Halv-Sju, eller Midt i Smørøyet, eller noe, i mellomtiden.

Og jeg tok opp masse, med videoen til faren min.

Så jeg hadde vel tatt opp hu også tror jeg.

Så hu var jo nesten som en stjerne, i gjengen vår, på Nedre.

(Det var Christell, Pia, Gry Stenberg, Tom-Ivar Myrberg og meg).

Ihvertfall Tom-Ivar og meg, vi huska henne godt.

Og hu brunetta, var hu vel, hu ville sitte ved siden av meg, husker jeg, på festen på skolen vår da.

Men hu sa noen negative kommentarer, om meg, siden jeg hadde tatt med det elektroniske spillet, som jeg hadde tatt med, på Barnas Gård.

‘Hvem er det som tar med spill på klassefest da’, (eller noe), sa hu.

Men men.

Så jeg snakket ikke mye med henne, for å si det sånn.

Men Tom-Ivar, han hadde driti seg ut.

For han sa til meg, (og Christell og Pia, og mange fler vel), at han hadde klina, med hu lave mørkhåra, fra Grunerløkka.

Og det visste vel hele klassen.

Så Tom-Ivar hadde ikke lyst til å dra på klassefesten.

Han var skikkelig redd, eller ihvertfall flau.

Men jeg fikk overtalt han.

Men på veien opp til Berger skole, (der hvor faren min hadde kjørt, med firehjulsdrevet bil, langt på utsiden av veien, sånn at det ble hjulspor, langt opp på en haug der, på skoleveien vår).

Så så Tom-Ivar, 3-4 biler, som kom kjørende, på rekke og rad da.

‘Der kommer dem’, sa Tom-Ivar, og ble enda reddere da.

(Eller flauere).

Men jeg fikk han med dit, (han hørte kanskje litt for mye på meg, det var liksom meg som var lederen, kan man vel si, i den gjengen vår og kanskje. Det er mulig).

Og på festen, så ville ingen prate med han da.

For da kunne hu lave, mørkhåra, hu kunne avkrefte det, at Tom-Ivar hadde vært sammen med henne da.

(Var det vel, som det var snakk om.

Men men).

Jeg var liksom klassens ‘musikksjef’, siden faren min hadde lært meg stereoanlegget hans.

Så jeg hadde tatt opp den ‘on the Ritz’-sangen, som var så populær, våren 1983 vel.

Fra ti i skuddet da.

Jeg hadde vel bare tatt opp den sangen, for folk sa at den var så kul da.

Men men.

Og damene som var med i dansekonkurransen.

De sa at det var greit.

(Noen Oslo-jenter vel).

Så de bare dansa til den samme sangen flere ganger da.

Så sånn var det.

Men men.

Så de var ikke så vanskelige å ha med å gjøre, egentlig, de jentene fra Grunerløkka.

Men men.

De jentene fra Berger, var egentlig stillere, vil jeg si.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men det ble kanskje litt mye for meg, på den festen.

For jeg hadde Tom-Ivar, som jeg liksom skulle beskytte litt, siden han hadde driti seg ut da, og nok ble prata dritt om, siden han hadde jugi, om hu lave jenta, med det mørke håret.

(Men hu så litt sånn rart på meg og, på bussen, når vi skulle kjøre fra Grunerløkka og til Barnas Gård, mener jeg å huske.

Så jeg skjønner det egentlig litt, hvis Tom-Ivar fantaserte litt, om hu jenta.

Men men).

Så sånn var det.

Også var det hu ‘Halv-Sju-jenta’, som jeg liksom skulle prøve å sjarmere da.

Men jeg ble kanskje litt sånn ‘star-struck’, av henne, siden hu hadde vært på Midt i Smørøye da, (eller hva det var igjen).

Så sånn var det.

Også skulle jeg samtidig ha ansvaret for musikken til dansekonkurransen.

Og jeg hadde jo bare tatt med en sang, så det med Tom-Ivar ødela kanskje litt av konsentrasjonen min, at han grua seg så fælt, til den her klassefesten da.

Det er mulig.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så jeg var litt stressa, på den festen, tror jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Faren vår, Pia og jeg, var også på en annen Danmarkstur, jula 1982, må det vel ha vært.

Faren min hadde vært på en møbelmesse, på Sjølyst, eller Infor-Rama, eller noe, og hadde fått en ny sofa.

Jeg tror han fikk den nye sofaen gratis, mot å kjøre ned til Danmark, til en konkurrerende møbelfabrikk der, med en av stolene.

Det var en tre-fire seter sofa, og tre stoler.

Men den ene stolen, den kjørte vi ned med til Danmark da, faren min, søstera mi og jeg, i juleferien 1982 da.

(Hvis jeg ikke tar helt feil, så var det den jula).

Pia må nok isåfall ha flytta til Berger, tidligere i 1982, vil jeg tippe på.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Vi kjørte vel faren min sin amerikanske stasjonsvogn igjen, vil jeg tippe på.

Den sofaen var trekt med lyseblå tøy, og det var ingen skarpe kanter på den, så det var derfor jeg begynte å sove i stua, som jeg skreiv om ovenfor vel.

Fordi den sofaen var så god å ligge på, med avrundede ender, osv.

Så sånn var det.

Så derfor var litt misfornøyd, med sofaen, som jeg hadde, da jeg bodde i Leather Lane, i Liverpool, fra 2006 til 2011.

For den var bare en to-seter, og den jeg hadde i Leirfaret 4B, det var ihvertfall en tre-seter.

Så man kunne ligge med bena ut på den, (ihvertfall da jeg var sånn 12-13-14 år da. Jeg var vel 1.70 høy i 7. klasse, hvis jeg husker riktig. Men men).

Og å ligge og sove i en sånn to-seter, det er ikke så artig, for da får man ikke strekt ut beina, og må ligge med de i høyden da.

Så beina får vel kanskje for lite blod og.

Så sånn er nok det.

Men men.

Så hvis jeg skal kjøpe meg en sofa selv en gang, og har en del penger, så blir ihvertfall ikke det en to-seter, for å si det sånn.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn er det.

Vi kjørte vel med Larvik Line sin ferje, Petter Wessel, fra Norge til Jylland da.

Faren vår tok en stopp, i Aalborg, hvor vi leide inn på et hotell da.

Det var bordtennisbord der, husker jeg, og jeg fikk såvidt med Pia, for å spille litt bordtennis.

Faren vår tok oss med, for å kjøpe burgere, var det vel.

Og noen horer, var det vel, stod i burgersjappa da, som kanskje var i Jomfru Anes gate, eller noe.

(En kjent gate i Aalborg).

Faren vår ble borte, i flere timer, den kvelden, (han løp kanskje etter de horene. Hvem vet).

Så det var da jeg dro med Pia for å spille bordtennis, nede i kjelleren der, var det vel.

Og de hadde også et veldig artig bad der, gjorde vel Pia meg oppmerksom på.

Det badet så nesten ut som et boblebad, men det var ikke et boblebad.

Men det var et ekstra stort badekar, med plass til to personer kanskje.

Men jeg prøvde det badekaret da, og det var vel ikke så spesielt.

Men jeg fikk tatt meg et bad ihvertfall.

Mens Pia så på TV vel, eller noe.

Og faren min var vel ute og fløy etter de horene som hang i den burgersjappa, vil jeg vel kanskje tippe på.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Dagen etter, så kjørte vi ned mot Randers, tror jeg.

Vi tok inn på et hotell der og.

Der hadde de et juletre, som det lå uåpnede gaver under.

Fra kommunen til hotellet, (ellet noe), stod det på de, husker jeg.

Men jeg skjønte ikke hvorfor ingen hadde åpnet de gavene.

Det var vel også på denne ferien, at Pia og jeg spilte på en enarmet banditt, på en kro.

Det var mine poletter vel, (eller om det var 25-øringer), som jeg hadde hatt med ned til Danmark, tror jeg, kanskje fra Køge-turen, høsten før.

Og så sa jeg til Pia, at du kan spille med mine penger, og så deler vi det, hvis du vinner.

Noe sånt.

Også vant Pia 200 kroner, eller noe, i danske 25-øringer og poletter da.

Så vi sleit vel hele den Danmarksturen, med å bruke opp de polettene igjen.

Dette var nord i Danmark, på en veikro, hvor vi stoppet for å spise middag, før vi kom til Aalborg da.

Bare noe jeg tenkte på.

Vi var jo også på den fabrikken da, ved Randers vel.

Fabrikkeieren, han hadde to sønner, som Pia og jeg, ble satt til å leke med.

Danmark hadde fått TV2 mener jeg.

For de guttene hadde et helt loft, hvor de kunne leke da, mens fedrene våre diskuterte business vel, nedenunder da.

Og de hadde TV der, og jeg så at Danmark hadde fått TV2, (hvis jeg ikke husker helt feil).

(Dette var vel i 1982, som tidligere skrevet).

Disse to guttene, de spurte meg da, om jeg ville spille ‘chess’.

For de hadde fått chess til jul da, (vil jeg tippe på ihvertfall, siden de sa ‘chess’ og ikke ‘sjakk’, eller ‘skakk’, eller hva de sier i Danmark).

Så vi spilte chess da, (jeg hadde jo sjakk som valgfag, et år, på Berger skole, og Pia kunne vel også spille sjakk, tror jeg. Ihverfall så lærte bestefar Johannes Pia og meg, å spille sjakk, da vi var små, og bodde hos mora vår, i Larvik da. Og Pia og jeg hadde også spilt sjakk, på biblioteket i Larvik, (som da lå ved siden av Munken kino), like etter at vi flyttet til Jegersborggate, det vil si i skoleåret 1978/79, altså drøye fire år tidligere vel. Så sånn var det).

Den møbelfabrikken, på Jylland, kunne kanskje minne litt om møbelfabrikken til farfaren min, Strømm Trevare, på Sand.

Men med noen små forskjeller da.

De danskene hadde det sånn, at de kunne gå gjennom en slags gang, (uten å behøve å gå utendørs), også kom de inn i fabrikken da.

(De to danske guttene viste Pia og meg fabrikken da, mens fedrene våre fremdeles satt og snakket business vel, i stua deres, i første etasjen, i huset deres da).

De to danske guttene, de forklarte meg, (og Pia da), at faren deres, hadde strømlinjeformet verkstedet deres.

(Dette var de ganske stolte av da.

Og det hørtes smart ut for meg og, må jeg innrømme).

Faren deres hadde gjort det sånn, at de fikk materialene inn på en side av fabrikken.

Også stod maskinene sånn at de ferdige møblene, de kom ut, på den andre siden av fabrikken.

Så det ble ikke så mye flytting, av elementer osv., fram og tilbake da.

Så det syntes jeg hørtes smart ut.

Sånn var det jo ikke på Strømm Trevare, for eksempel.

Der tok de materialene inn av den samme lagerporten, som de ferdige møblene ble levert ut av.

Så man kan si mye rart om dansker.

De klarer ikke å si ‘sjakk’, men å strømlinjeforme møbelproduksjon, det er de visst flinke til.

Selv om det vel kanskje var industrispionasje, (hvis man kan kalle det det), det som faren min og han faren til de to guttene drev med.

For de danskene, de skulle jo da ta fra hverandre, den stolen, som vi hadde med da.

Og studere hvordan konkurrenten deres lagde stolen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg mener også å huske det, at på hjemveien, så var vi innom en kro, i Fredrikshavn Sentrum.

(For danskebåtene pleide å gå til Fredrikshavn, og ikke Hirtshals, på den her tiden.

Av en eller annen grunn.

Men men).

Og i den kroa, så fikk Pia og jeg brukt opp de siste polettene vel, som vi vant, på den enarmede banditten, i den veikroa, som vi spiste i, når vi kjørte nedover til Randers da.

(Jeg husker ikke helt sikkert, om det var Randers.

Men det var et sted på Øst-Jylland, ihvertfall, (der hvor vi leverte den stolen da), det mener jeg å huske sikkert.

Men men.

Så sånn var det.

Og jeg husker også det nå, at vi var innom Aalborg, også på tilbakeveien.

Og da var vi innom en databutikk, som de hadde der.

For jeg hadde fått VIC-20 datamaskin, av faren min, sommeren før.

I en databutikk i Vika, i Oslo vel.

(Like ved der jeg gikk på Ingeniørhøgskolen, drøye 20 år seinere vel).

Men jeg ringte den databutikken, flere ganger, for å høre om de hadde fått inn kassettspiller, til den.

For det fulgte ikke med lagringsmedium, med den VIC-20-maskinen.

Så jeg måtte punche inn mange datalinjer, i programmeringsspråket Basic, for å kunne ha noe artig, med den maskinen.

Men når strømmen ble skrudd av, på den datamskinen, så måtte man skrive inn linjene igjen da.

(Sånne dataspill-programmer, de stod i noen datablader, som man kunne kjøpe i Narvesen.

Det var snakk om enkle spill da, på 10-20-30 linjer, og oppover da.

Og i en lærebok i Basic-programmering, som fulgte med datamaskinen, så stod det også listet mange spill, som man kunne taste inn da.

Og jeg leste også i den boken da, som fulgte med.

For datamaskiner, det var veldig kult, sommeren 1982 da.

For å si det sånn.

Og faren min mente det, at jeg burde lære data da.

Så sånn var det.

Men det var meningen at man skulle ha en kassettspiller, som passet til VIC-20.

Og på den så kunne man lagre dataspill, sånn at man slapp å punche inn de samme linjene, for hver gang man slo på maskinen.

Men jeg ble etterhvert ganske rask da, på å punche inn datakode.

Siden jeg ikke hadde kassettspiller, (for den databutikken i Vika, som jeg ringte til mange ganger, (høsten 1982, var det vel), de var alltid utsolgt da.

Men men).

Og jeg lærte jeg meg litt Basic, fra den læreboken og.

Så etterhvert, så lagde jeg egne, enkle spill da, i Basic.

Som kronespill og alarmklokke, mm.

(Krona gikk veldig, veldig hakkete, på det kronespillet, som jeg lagde.

Men den alarmen virka, husker jeg, og TV-en bråka skikkelig, og skjermen blinket da, når klokka var så mye, at jeg skulle stå opp da.

Når jeg sov på sofaen da, i stua).

Så sånn var det.

Men men.

Men i Aalborg, så hadde de den kassettspilleren på lager, i en databutikk da.

Selv om den vel kostet drøye hundre kroner mer enn i Norge.

(Den kostet vel 590 danske kroner, eller noe, tror jeg, i 1982, mens i Norge, så kosta den kassettspilleren fire hundre og noe vel.

Men de danske kronene var kanskje mindre verdt, på den tiden.

Det er mulig.

Det husker jeg ikke helt nøyaktig.

Men men).

Jeg fikk ihvertfall den kassettspilleren av faren min da.

Noe som jeg syntes var artig.

Og de hadde også veldig mye artig fyrverkeri, (som jeg fikk lov å kjøpe der nede. De var ikke så strenge på sånt i Danmark, de solgte til og med vin, i godtebutikker og sånn, husker jeg. Men men).

Så jeg kjøpte noe artig fyrverkeri, som het heksehyl da.

Og som var ganske billige.

Man skulle bare tenne på en lunte, og så kom det et forferdelig hyl da.

Noe tolvåringer vel syntes var artig da.

Selv om kanskje ikke søstera mi syntes at de var så artige.

Det er mulig.

De hadde også en annen type morsomt fyrverkeri der, husker jeg, (dette var jo i romjula, hvis jeg ikke husker helt feil), som var artig.

Og det var noen sånne ‘snurrer’.

De tente man på, også snurra et sånt hjul rundt og rundt, på bakken.

Disse kjøpte jeg vel enda fler av, tror jeg, og jeg hadde vel med noen av de tilbake til Norge, tror jeg.

Det var vel litt snø i Aalborg, mener jeg å huske, så man kunne liksom putte fyrverkeri i snøen der da, (såvidt), hvis jeg ikke husker helt feil.

Men disse hjulene, de skulle man plassere et sted det var snøfritt da.

Også snurra de rundt og rundt ganske lenge da, mens de føyk gnister ut på sida av dem da.

Og de kosta vel kanskje en krone, eller enda mindre.

Noe sånt.

Og da kunne man også tuppe til de hjulene da, mens de snurra, og da føyk de bortover, (mener jeg å huske), og begynte å snurre videre, mange meter bortenfor da.

Så jeg tror ikke at Danmark var det værste stedet, som man kunne være, i romjula, hvis man var tolv år da, på 80-tallet.

Det tror jeg nok ikke.

Ihvertfall ikke hvis man hadde litt lommepenger.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

På fotballen, så var vi med i en turnering, oppe i Kongsberg, mener jeg å huske.

Jeg fikk en pin, for å være med, i den konkurransen da.

Jeg satt på med Ole og dem, tilbake til Berger da.

Og da vi kom til Leirfaret, så spurte Ole Christian Skjellsbekk meg, (husker jeg), mens han satt ved siden av faren sin, foran i bilen da.

Om det ikke var fælt å bo alene.

(Noe sånt).

Jeg ville ikke være pysete, så jeg sa at det var det ikke.

Men jeg klagde, for jeg fant ikke den pin-en, som vi fikk, i Kongsberg, for å være med i den cupen da.

Så det var litt ergelig, husker jeg.

Vi satte vel på lyset, bak i bilen der og, men jeg fant likevel ikke den pin-en.

Og jeg fikk ikke noe pin, av Ole og dem, seinere.

Så de fant vel ikke den, i bilen sin, tror jeg.

Men det var vel Geir Arne Jørgensen, (tror jeg), som satt bak i den bilen, sammen med meg.

Og som ble sluppet av på Sand da, der de bodde, i en ganske liten hytte, (enda de var to foreldre og tre unger vel. Geir Arne hadde to yngre tvillingsøsken vel, en gutt og en jente vel. Men men), i den gårdsveien, ned mot forsamlingshuset Snippen der da.

Faren min advarte jo Ågot mot at jeg ikke burde leke med Geir Arne Jørgensen, husker jeg.

Så det var vel antagelig han som hadde rappa den pin-en da.

Kanskje han hadde luska hånda si bort til mine ting der, i mørket, i bilen.

Hvem vet.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Vi hadde klassefest, hvert år, hos forskjellige elever da.

Jeg lurer på om vi hadde klassefest hos Ulf Havmo, en gang.

Jeg husker ihvertfall det, at jeg spilte på et piano, i den delen av Havnehagen, en gang.

Men jeg fikk vel litt klager, tror jeg, for at jeg spilte for høyt, eller noe.

Men men.

En klassefest, var hos Espen Melheim og dem, litt lenger ned i Havnehagen da.

Og der syntes jeg at de hadde rydda og organisert hele huset, så fint og ordentlig, må man vel si.

Så jeg ble imponert over at de holdt huset sitt så fint og ryddig, må jeg si.

(Dette her var vel kanskje i femte klasse, eller noe, da.

Men men).

Og hver høst, så visste aldri hverken Ågot eller faren min, noe om når skolen begynte.

Var det 15. august eller 20. august liksom.

Så da syntes jeg, at jeg kunne ringe Espen Melheim og dem da, siden jeg hadde på klassefest hos dem, og dem hadde så det så ryddig og ordentlig liksom, i huset sitt da.

Så nesten hver august, så pleide jeg å ringe mora til Espen Melheim da, for å spørre når skolen begynte.

(Mens jeg gikk på barne og ungdomsskolen da.

Så sånn var det).

Og et år, så skulle vi sykle, fra ungdomsskolen i Svelvik, og så til Nesbygda, og så tilbake til ungdomsskolen.

Og da hadde noen vel stjålet den Apache-sykkelen, som jeg fikk av bestefar Johannes, i 1978 da, når jeg bodde i Jegersborggate.

Og racersykkelen til faren min, den virka ikke.

Og faren min sa det, at jeg måtte fikse den sykkelen, (som stod i uteboden, i Leirfaret 4B), selv.

Men det var noe med giret, som var ødelagt, så jeg klarte ikke å fikse det.

Den sykkelen var skikkelig proff, på den måten, at den sykkelen ikke hadde skjermer, over hjulene, så det var en skikkelig proff sykkel, som faren min hadde kjøpt, da han ble medlem av en sykkelklubb da, våren 1980 vel, (men han var bare med å syklet der, i et par måneder vel. Men men).

Men da sa Espen Melheim det, at jeg kunne låne racersykkelen til faren hans, (som var i Heimevernet forresten, husker jeg. Det var kjent på Nedre, at han hadde AG3 hjemme, selv om det ikke var sånn, at vi fikk se det maskingeværet, da vi var på klassefest der, eller noe. Men det var noen unger som fortalte meg det her da, at han var i HV. Men men).

Så jeg sykla på racersykkelen til faren til Espen Melheim da, (uten at jeg husker hvordan vi fikk med oss de syklene til Svelvik. Vi tok de kanskje med på bussen? Hm).

Og jeg var ikke vant, med å sykle på en racersykkel, med cirka ti gir da.

Jeg var ikke vant til å ha gir på sykkelen, for å si det sånn.

(Selv om vel kanskje Frode Kølner hadde en sykkel, i Larvik, med 2-3 gir på kanskje.

Det er mulig.

En blåfarget sykkel vel.

Selv om det ikke var racersykkel.

Men men).

Så sånn var det.

Så jeg knota med giringa da, og det gikk ikke så fort.

Så Ulf Havmo, som syklet på en mer gammeldags sykkel.

Han tok meg igjen da, og skrøyt fælt, til alle som ville høre, at han hadde sykla fortere enn meg, selv om jeg hadde racersykkel da.

Så sånn var det.

Men men.

Men det løpet, det var egentlig på ‘idealtid’, som lærerende kalte det.

Og vinneren, det ble Tone Heidi Bergum, (ei med rødt hår), i klassen vår da.

Ei som kanskje var den stilleste jenta i klassen.

Noe sånt.

Og som ikke var så veldig populær blant gutta i klassen.

Selv om jeg hørte det, noen år seinere, mens jeg gikk på videregående vel, at en kar, hadde tatt jomfrudommen til Tone Heidi Bergum og Vidis Tysnes, (lillesøstera til Sissel Tysnes, i klassen min), på den samme kvelden da. Så sånn var det. Men men.

Så det er mulig at det var jeg som sykla nærmest idealtid, av Ulf Havmo og meg.

Men han mente kanskje likevel at jeg var ‘driti ut’ da.

Hva vet jeg.

Han tok det her med syklinga litt vel nøye, syntes jeg.

Vi spilte jo egentlig fotball vi da, og pleide ikke å være med på noe organisert sykling.

Mne men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

I sjette klasse, så hadde vi klassefest, hos Erland Borgen, på Øvre.

Erland var sønn av rektor Borgen, og vår tidligere klasseforstander, Sissel, (eller Sidsel), Borgen.

Men ingen av foreldrene til Erland, var hjemme.

Jeg var jo nesten klassens ‘musikksjef’, siden jeg var mye i Drammen, med faren min, og jeg hadde kjøpt noen singler selv, allerede i fjerde-femte klasse vel, på Lyche platebar da, i Gågata, i Drammen.

Den første singelen jeg kjøpte, det var Jannicke, med ‘Svake mennesker’, husker jeg, etter å ha sett den på TV.

Og jeg kjøpte også en annen singel, året etter vel, som var Jan Teigen, med ‘Ja’, (en sang fra Grand Prix, et år da, i 1981 kanskje, eller noe).

Og Erland Borgen lånte vel disse singlene av meg, tror jeg, i sjette klasse vel.

Uten at jeg vet det, om hvordan han kunne vite det, at jeg hadde kjøpt disse singlene.

Men men.

Jeg fikk også lov av faren min, å være medlem av en plateklubb.

Så jeg fikk plater i posten, når jeg glemte å avbestille.

Og man fikk også velkomstgaver, i disse plateklubbene, så jeg hadde en del LP-er.

Klassikere av Beatles og Beach Boys, blant annet, husker jeg.

Og Casino Steel og the Kids, osv.

Men men.

Og faren min lærte meg å ta opp fra radio, på stereoanlegget hans, som han hadde fra før jeg flyttet til Berger.

Så jeg tok opp fra ‘Ti i skuddet’, et radioprogram, på NRK, som spilte de mest populære popsangene, som ungdom kunne stemme på da, om de likte eller ikke, i et platestudio, i Oslo vel.

Så sånn var det.

Så jeg hadde tatt opp en sang, med Prima Vera, som het ‘De gærne har det godt’.

Og da klikka alle i klassen min.

De hoppa opp og ned, i sofaen til Erland Borgen og dem, og skreik ut den sangen.

Når Erland spilte den sangen, på stereoanlegget, i stua dems da.

(For eksempel, så var Sten Rune i klassen helt med, og så helt gæern ut, husker jeg, mens den sangen var på.

Som de spilte om og om igjen, på ‘full guffe’ da.

Men men).

Så jeg følte meg litt som en voksen, som måtte være på en fest, sammen med masse unger, må jeg innrømme.

Men men.

Den sangen fikk ikke meg til å ‘ta av’, for å si det sånn.

Men det var kanskje fordi, at de andre ikke var vant til å være alene hjemme.

Mens jeg hadde bodd alene hjemme, allerede fra slutten av tredje klasse, cirka tre år før det her da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Berger, så begynte forresten folka i vår klasse, å si ‘er du helt fjern eller?’.

Istedet for ‘er du dust’, eller lignende.

Det var fordi, at den klassen, fra Grunerløkka, som vi var på Barnas Gård sammen med.

De sa ‘fjern’ hele tida da.

Så etter den leirskole-turen, så begynte vel mange på Bergeråsen også å si ‘fjern’, mener jeg.

Hvis jeg ikke husker helt feil.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

I sjette klasse, så hadde forresten Tom-Ivar Myrberg og meg, et valgfag, som jeg fikk med Tom-Ivar på å velge, siden jeg var rimelig lei av skolen da.

Så sånn var det.

Det valgfaget, det var husarbeid.

Man kunne hjelpe noen å rydde i heimen.

Kanskje mest eldre vel.

Jeg burde kanskje ha valgt husarbeid, i ‘min’ egen leilighet.

Men så langt tenkte jeg ikke.¨¨¨

Så jeg fikk med Tom-Ivar, på å gjøre husarbeid, for Ågot, borte på Sand.

Dette faget var to timer i uka vel.

Og den ene av oss, måtte vaske gulvet, på kjøkkenet, til Ågot.

Og den andre måtte støvsuge der.

Dette byttet vi på, annenhver uke.

En gang, som vi holdt på å drive med husarbeid der, borte hos Ågot.

Så hadde rektor Borgen, (tror jeg det var), fått Svelvik-avisa, til å lage en reportasje om det valgfaget da.

Så Svelvik-avisa, (som har hett forskjellige navn, opp gjennom tidende. Så om den avisa het Svelviks Tidende eller Svelvik Nytt, på den her tida, det husker jeg ikke. Men men), dem klinte et stort bilde av meg, med vaskeklut, (mens jeg gikk i sjette klasse da), øverst på førstesida.

Og Tom-Ivar som støvsugde, han kom nederst på førstesida.

(Hvis jeg husker riktig).

Så det var rimelig flaut, husker jeg, å måtte være på forsida av lokalavisa, med vaskefille, osv., en uke da.

Det var ikke så tøft liksom, for gutter som gikk i sjette klasse, osv.

Jeg valgte jo det valgfaget, fordi at jeg var litt skolelei, og ville slippe unna et par skoletimer da, sammen med trøtte og kjedelige lærere og/eller elever.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så tenkte jeg vel at Tom-Ivar og jeg ville få mye cola og godteri da, av Ågot, hvis vi gjorde det her da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Tom-Ivar kom jo mye før i puberteten, enn meg.

En gang, da TOm-Ivar og jeg, var på besøk hos Haldis og dem, og satt og så på TV, i stua hennes.

Så klagde Tom-Ivar over at det var så varmt i stua til Haldis, at håra han hadde fått på balla, begynte å klø, sa han.

Tom-Ivar ville også vise meg, hvordan sæd så ut.

Så han satt og runka, oppe i leiligheten, i Leirfaret 4B, og skulle liksom vise meg hvordan sæd så ut da, i dassen, eller noe.

Jeg var ikke så interessert vel, jeg hadde vel sikkert sett noen pornofilmer, eller pornoblader, med sæd i, så dette var liksom mer Tom-Ivar sin ide.

Men jeg var ikke så høy i hatten da, siden jeg var så sein i puberteten selv, så jeg turte ikke å be han slutte heller.

Jeg var litt ydmyk da, for når man er sen i puberteten, så får man ofte sent muskler og.

Så det er ikke så artig, for da taper man vel også de fleste slåsskampene, vil jeg si, mens man går på ungdomsskolen, osv.

Men men.

Så sånn var det.

Så selvtilliten min, den fikk seg en alvorlig knekk, ut på 80-tallet, siden jeg var den siste i klassen, (kanskje sammen med Ditlev Castellan vel), som kom i puberteten, og fikk hår på tissen, osv.

(Det var vel ikke før sommeren 1987, (den sommeren jeg fylte 17 år), at jeg kunne si det, at jeg hadde begynt å få mer enn noen dun på tissen.

Så sånn var det).

Men men.

Tom-Ivar var rimelig opptatt av sex, eller hva man skal si, og.

Så en gang, på den her tida, (når vi gikk i sjuende klasse kanskje).

Så skulle vi bade, i Berger-bukta, med fotball-laget, av en eller annen grunn.

Men men.

Og da sa Tom-Ivar det, til meg, mens vi bada, sammen med resten av fotball-laget, at det var så deilig, å ‘pule bunnen, av stranda’ da.

Noe sånt.

Så Roger Edvartsen, (som var et år eldre enn meg, og som bodde i arbeiderboligene, på Berger, og som alltid pleide å følge nøye med på meg, og kalte meg for ‘fingersprikeren’, siden jeg sprikte med fingra, (av fryd kanskje vel), når jeg holdt på å score, når vi spilte fotball, på grusbanen, på Berger skole), han slo til igjen.

Han sa at Tom-Ivar og jeg var ‘homo’, siden vi hadde shortsene våre, nede på knærna da, og stod litt for oss selv, må man vel si.

Men det var bare Tom-Ivar, som hadde lurt meg med, på å prøve å pule sandbunnen, i Bergerbukta der da.

Noe jeg ble med på, siden jeg syntes det var rimelig kjedelig, å bade der.

Christell pleide å dra meg med, for å bade, hver vår/sommer, seinest i juni-måned vel.

Så det var ikke sånn, at jeg syntes den her badinga, i Berger-bukta, (eller Blindsand, heter det vel kanskje), var så artig.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

En gang, noen år seinere, så satt jeg på med noen, til Berger-kafeen vel.

Og da hadde jeg et belte, som var altfor langt, siden jeg var så tynn da, (i tenårene og i begynnelsen av 20-årene).

Så den ytterste delen av beltet, den hang ned foran, for beltet var så langt, at jeg måtte bøye enden av beltet tilbake igjen, (den delen etter beltespennen).

Så da ble tuppen av beltet hengende ned foran da, på buksa mi.

Og da sa Roger Edvartsen, husker jeg, (til en kamerat da. De hang oppe ved Berger-kafeen da, hvor jeg var for å kjøpe noe godteri vel).

At ‘jeg trodde det var pikken som han hadde hengende der’, (husker jeg at jeg overhørte), mens han gliste/lo da.

Så Roger Edvartsen, han hadde skikkelig ‘argusøyer’, på meg, vil jeg si.

Han la merke til ting som jeg ikke tenkte på selv engang.

– At jeg sprikte med fingra, i fryd, når jeg fikk en målsjangse, når jeg spilte fotball, på Berger skole.

(Antagelig fordi jeg syntes det var artig å spille fotball der.

På Torstrand skole, i Larvik, hvor jeg gikk før jeg begynte på Berger skole.

Der var det så møljefotball, på en liten asfaltbane, som de hadde der, så der klarte jeg bare å score en gang, i løpet av det drøye året, som jeg gikk der.

Og da begynte dem bare på nytt.

Uten at dem sa noe om hvorfor.

Mens på Berger skole, der scorte jeg flere mål hver måned, vil jeg si.

Man kan vel kanskje si at jeg scorte hver uke og, vil jeg kanskje si.

Jeg scorte på huet der og, husker jeg, i begynnelsen.

Men etterhvert, så ble jeg mindre tøff, husker jeg, og slutta å heade ballen.

Av en eller annen grunn.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men).

– Roger Edvartsen merka også det at jeg hadde for langt belte, og at Tom-Ivar fikk meg med på å tulle, med å knulle havbunnen, i Bergerbukta da.

Så sånn var det.

Så Roger Edvartsen, han trenger nok ikke å begynne med briller, tror jeg.

Han må nok ha hatt best syn av alle i klassen hans, vil jeg nesten tippe på.

Hvis ikke han var over gjennomsnittet interessert i gutter som hadde bodd i Larvik da, av en eller annen grunn.

Eller kanskje bestefaren hans også hadde jobba for Jebsen-familien, og var uvenn med min farfar, da begge bestefedrene jobba for Jebsen?

Hva vet jeg.

Jeg synes ihvertfall det, at han Roger Edvartsen, han var litt vel nærgående, syntes jeg, mot meg.

Andre folk på Berger, de kunne mobbe en, hvis en sa noe dumt.

Men han Roger Edvartsen, han brukte øya mer, enn de andre, på Bergeråsen, vil jeg si, for å finne mobbe-grunner.

Så hva det kom av, det veit jeg ikke.

kanskje han var av en annen kultur, enn de fleste andre på Berger?

Hva vet jeg.

Kanskje han var veldig kristen, eller noe?

Pleier veldig kristne folk, å ‘uglese’ folk, på den måten?

Hva vet jeg.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Tom-Ivar, Christell, Gry Stenberg, Pia og meg, vi var jo så godt som en gjeng, vil jeg si.

Jeg ble jo kamerat med TOm-Ivar siden han hadde så ville småbrødre, og siden han var stekere enn meg, så måtte jeg nesten prøve å alliere meg med han.

For jeg fikk ikke lov av Tom-Ivar, til å banke opp lillebroren hans Tore, husker jeg.

Men men.

En gang, så husker jeg det, at Gry Stenberg, Tom-Ivar Myrberg og meg, var oppe på Ulvikfjellet.

Og da, så flørta Tom-Ivar og Gry Stenberg, rimelig mye.

Så Tom-Ivar begynte å rive av Gry genseren hennes, var det vel.

Og da, så stod jeg på den andre sida av Gry, og bare så på da.

Og da Tom-Ivar reiv opp genseren til Gry, så kunne jeg se det, at Gry Stenberg begynte å få litt pupper da, husker jeg.

Så sånn var det.

Men Tom-Ivar så vel ikke det selv, siden han stod bak Gry.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Tom-Ivar og dem flytta jo til Drammen, i syvende klasse, eller noe.

Og jeg husker det, at Gry Stenberg var på besøk hos meg en gang, i Leirfaret 4B, (hvor jo hun hadde bodd selv, før faren min kjøpte den leiligheten, av faren hennes).

Og da, så satt Gry oppå meg, husker jeg, i en stol, i sofagruppen, ved siden av peisen.

Og da mener jeg å huske, at vi tungekyssa ganske heftig vel.

Og i den samme stolen, så tungekyssa jeg også, med Nina Monsen, en gang hu var på besøk, fra Oslo vel.

Jeg syntes vel det, at Christell var litt penere, så jeg klagde på det, at Nina Monsen hadde en sånn kløft, på haka si.

Men da klagde hu tilbake, på at jeg også hadde en sånt kløft, visstnok.

Men men.

Også tungekyssa vi da, i den samme stolen, som jeg hadde klint med Gry Stenberg i da.

Så sånn var det.

Den siste uka, på ungdomsskolen, så skulle vi intervjue en klassekamerat, om våre ønsker, for fremtiden.

Og læreren sa at Gry og jeg, skulle intervjue hverandre.

Jeg ville dra til Oslo, for å studere og jobbe, fortalte jeg, var det vel, (noe faren min hadde sagt til meg, at jeg burde, og som Ågot og Øivind også hadde vært enige i vel).

Gry ville bli på Berger, sa hun vel.

Noe sånt.

Jeg fikk jo etterhvert en fjerde katt, av Christell.

Faren min tok med en veldig ung kattunge, opp til meg.

Christell hadde sagt at den het Kitty, sa faren min.

Men men.

Den katten var så ung, så jeg var ikke sikker på det, om den ville overleve.

Men dette var i sommerferien, så jeg tok meg av den katten natt og dag nesten da, og roet den ned, ved å klappe den da, og ga den melk, når den våkna.

Så den klarte seg, og vokste opp da.

Så sånn var det.

Men den ble kanskje litt vel knytta til meg da, det er mulig.

En gang, så Gry og Christell, var på besøk hos meg, så lå den katten, i fanget mitt da.

Og da sa Gry, noe sånt som, ‘se på katten da’.

Og jeg syntes det var greit at katta lå i fanget mitt.

Men at dem skulle kommentere det, det syntes jeg var litt drøyt.

Så jeg sa det da, at ‘den ligger på pikken min’.

For å få hu Gry Stenberg til å se et annet sted da.

Så sånn var det.

For jeg syntes hu var litt nærgående da.

Jeg var stort sett alltid alene der, med den katten, på den tiden.

Så at Christell og Gry plutselig skulle dukke opp der, og liksom kommentere om katta mi osv., og at den lå på fanget mitt.

Det syntes jeg var litt drøyt.

Jeg var litt forbanna, fordi at jeg alltid må bo der alene da, i Leirfaret 4B.

Og den katten var den eneste som holdt meg selskap der da.

Så sånn var det.

Men men.

En annen gang, som Gry Stenberg var på besøk, sammen med Christell og Pia, i Leirfaret 4B.

Så hadde Gry bare kødda og flørta, og var helt sånn gæern og tent da, må man vel si.

Så hu ville ikke høre, når jeg ba henne, om å holde kjeft, var det vel.

Jeg ba henne om å oppføre seg ordentlig da.

Så jeg kasta henne ut.

Men hu kjempa jo mot, som bare søren.

Så vi hadde den værste brytekampen, i gangen der, husker jeg.

Men hu måtte gi seg til slutt, for jeg var jo gutt, så jeg var litt sterkere da.

Vi gikk jo i samme klasse.

Så sånn var det.

Men etter det, så så jeg aldri Gry Stenberg mer vel, i Leirfaret 4B.

Det var ikke meninga, at hu skulle være ‘bannet’ derfra, for evig liksom.

Det var bare sånn, at jeg ikke likte hvordan hu oppførte seg, den ene gangen.

Men det skjønte kanskje ikke hu Gry Stenberg.

Hvem vet.

Det var jo jeg som bodde der, (selv om faren min eide leiligheten), så jeg hadde rett til å bestemme litt der, om hvem andre som skulle være der, mente jeg.

Så sånn var det.

Men men.

Jeg mobba Gry Stenberg en gang da, når jeg så at hu kom på sykkelen sin, et år eller to seinere vel.

Når hu hadde vært på Prima og kjøpt dopapir, blant annet.

Så møtte jeg henne, i stien ned fra ved Gamlehjemmet der.

Jeg var kanskje litt flau, siden jeg ikke hadde noen ordentlig sykkel, etter at Apache-sykkelen min ble rappa.

Så jeg sa det, til Gry, at ‘skal du hjem og tørke deg i rumpa nå da’.

Og da svarte hu ikke noe.

Men hu gliste kanskje litt da.

Så sånn var det.

Men men.

Søstera mi var venninne med Gry Stenberg da.

Og søstera mi var noen ganger oppe hos meg, i Leirfaret 4B, uten at Christell eller Gry Stenberg var der.

Og Pia sa en gang det, at hu hadde vært på besøk, hos Gry Stenberg, en gang.

Og da måtte Pia, av en eller annen grunn, låne en ny truse, av Gry Stenberg.

Og da hadde det vært utflod, (sa Pia), i den trusa, som hu fikk låne, av Gry Stenberg da.

Og det var visst bare normalt, hadde visst Gry STenberg sagt.

Noe sånt.

Men men.

Det var vel også Pia som sa det, at Gry Stenberg hadde sagt det, at ‘voldtekt’ og ‘voldtatt’, ikke var det samme ordet.

Så Gry Stenberg var kanskje ikke så sterk i norsk da.

Og uten at jeg vet hvorfor hu lurte på det.

Jeg håper ikke at det var noe med meg.

Hvis det var noen som hadde voldtatt den andre, av Gry Stenberg og meg, så var det Gry Stenberg, (mener jeg), for hu løp fram en gang, og bare tok meg på pikken, når jeg var på besøk hos Christell og dem og bare var ti år vel.

Så Gry Stenberg burde vel vite hva ordet ‘ta’ betyr ihvertfall, siden hu tok meg på pikken, mener jeg.

Så _ta_ på pikken og _tatt_ på pikken, det betyr ikke det samme det da, ifølge Gry Stenberg, (ifølge Pia).

Så hva de jentene egentlig tulla med, det veit jeg ikke.

Men det er vanskelig å ta Gry Stenberg og Pia alvorlig, synes jeg, nå i ettertid, når de surra sånn, med møkkete truser og angående om ‘voldta’ og ‘voldtatt’ betydde det samme.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Gry Stenberg ble så sammen med en kar, som var mye eldre enn henne vel, som bodde ovenfor huset mitt der.

(Aina og dem flytta, så det er mulig at han bodde der dem bodde).

Han hadde visst sagt, (ifølge noen i klassen min, på ungdomsskolen), at ‘det er ingenting som er bedre enn Gry’.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Det siste jeg husker av Gry Stenberg, var fra det året jeg var russ.

Pia og jeg, vi tok bussen til Drammen, av en eller annen grunn.

Gry STenberg var på den samme bussen.

Og hun hadde kjøpt honør-billett, som 18-19 åring!.

‘Jeg sier bare en honør jeg’, sa Gry til søstera mi.

(Gry Stenberg ignorerte vel meg, av en eller annen grunn, vil jeg si, på den bussturen).

Så bussjåførene syntes kanskje at Gry Stenberg så sykelig ut da, eller noe, (tenkte jeg da).

Gry Stenberg, hu begynte vel ikke på videregående engang, tror jeg.

Så jeg husker at jeg syntes at hu var ganske rar, fra før av da, siden hu ikke ville ha seg artium, osv., da.

Men men, bare noe jeg tenkte på.

Så det var rimelig snålt, syntes jeg.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Før de eldste av oss begynte på ungdomsskolen.

Så var jo den Nedre-gjengen, (eller hva jeg skal kalle oss).

Nemlig Tom-Ivar, Christell, Pia, Gry og meg.

Vi var på en busstur, til Svelvik.

For jeg syntes at det ble litt kjedelig, på Bergeråsen da.

Så jeg prøvde å få med den gjengen, til Svelvik da.

Dette var dagen etter at Nicole, vant Melodi Grand Prix, for Vest-Tyskland husker jeg.

Det var kanskje våren 1982 da.

Noe sånt.

Like etter at Pia flytta til Bergeråsen.

Noe sånt.

Så tok vi bussen inn til Svelvik da.

Tom-Ivar han fikk ikke like mye lommepenger, som oss andre.

Men de jentene hadde en god del mynter.

Og siden vi var en gjeng, så spurte jeg dem, om de kunne låne penger, til Tom-Ivar da.

Og det var greit, sa de.

Så gikk vi av bussen, i Svelvik.

Og Gry sa da, at vi kunne besøke bestemora hennes, som bodde i Svelvik sentrum da.

Jeg syntes det var greit, for det var ikke akkurat sommeren enda, det var litt kjølig, det var vel mai-måned kanskje.

Noe sånt.

Vi var på terrassen til bestemora til Gry Stenberg, husker jeg.

Eller om det var en overbygd terrasse.

Noe sånt.

Bestemora til Gry Stenberg, hu bodde i et hvitmalt trehus vel, kanskje et steinkast fra det da nye ferjeleiet.

Noe sånt.

(Da jeg bodde i Liverpool, så leste jeg tilfeldigvis på tracking-cookie-programmet, på bloggen min, at Gerd Stenberg, var i noe ‘norsk undergrunn’, eller noe.

At noen i USA søkte om det.

Og jeg søkte mer på Gerd Stenberg, og hu var i noe pro-opertunist-greier vel, i Drammen.

Og det er neo rødstrømpe-greier, mer eller mindre vel, tror jeg.

Men men.

Så det er mulig at denne Gerd Stenberg, var Gry sin bestemor og at hun var rødstrømpe, eller noe.

Hva vet jeg.

Jeg ville ikke sett helt bort fra det ihvertfall.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på).

Vi diskuterte Nicole sin sang, ‘Ein bichen frieden’ vel, som hadde vunnet Grand Prix, dagen før.

Hun sang jo på engelsk, tysk og fransk, sa jeg.

Å ja, hun sang jo på nederlandsk og, og italiensk.

Sa hun Gerd Stenberg da.

Noe sånt.

Så da jeg bodde i Liverpool, så lurte jeg på det, om hu Gerd Stenberg hadde bodd i Holland, (eller Amsterdam da), siden hu klarte å skille tysk og hollandsk, når hu Nicole sang da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg ble også valgt til tillitsmann, husker jeg, i fjerde klasse, var det vel.

Espen Melheim sa til noen andre, at de skulle stemme på meg vel.

(Mener jeg at jeg skjønte).

Og jeg stemte også på meg selv da, (av gammel vane, fra sånne avstemninger nesten, siden jeg var litt sånn, at jeg gjerne ville være best da).

Så jeg fikk fire eller fem stemmer da, noe som var nok til at jeg vant avstemningen, om å bli tillitsmann da.

Men Allum spurte så rart, at ‘vil du være tillitsmann’, eller noe.

Så jeg sa ‘nei’, for jeg likte ikke tonen han spurte på.

Han var så negativ liksom.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Så jeg var ikke tillitsmann, i fjerde klasse, men jeg vant avstemningen, ihvertfall.

Så sånn var det.

Uten at jeg vet der, om hvorfor Espen Melheim, fikk med seg folk, på å stemme på meg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg hadde jo snakka med faren min, da jeg var sånn ti år, eller noe, om han trodde på Gud.

Jeg trodde ikke på Gud selv, og det gjorde ikke faren min heller, sa han.

Så den enste jeg kjente, som trodde noe særlig på Gud, det var vel bestemor Ågot vel.

Vi måtte noen ganger tegne, i kristendomstimene, på barneskolen.

I fjerde klasse, eller noe sånt da.

Og da, så tulla jeg litt da.

Jeg skrev på tegneboka, på forsida, at det var ‘eventyr fra bestemors tid’, osv.

Og jeg tegna noen bombefly, (som jeg hadde sett på TV, i Hellinga 7B, i noe amerikansk program vel, fra krigen da).

Og så tegna jeg bomber da, som hang liksom sammen.

(For det hadde jeg sett på TV).

Men jeg syntes de ligna på Hubba Bubba tyggegummi-pakker, på tegningen.

Så da skrev jeg ‘Hubba Bubba’ på dem, eller noe, da.

Og så tulla jeg med at Jesus sa ‘følg meg’, og disiplene fulgte han.

Og så tegna jeg at Jesus falt ned i et hull i bakken da.

Og at disiplene da hoppa etter Jesus, ned i det hullet da.

Så sånn var det.

Det virka litt meningsløst for meg, at man bare blind skulle følge noen, på den måten.

Men men.

Men Allum, han ble sur og forbanna, når han så tegneboka mi, i Kristendom da.

(Eller hva man skulle kalle den boka).

Så han konfiskerte den boka, husker jeg.

Den andre gangen, som han ble sur, mens han bladde i den vel.

(Noe sånt).

Og da satt Carl Fredrik Fallan, ved siden av meg vel, i det første klasserommet vi hadde, på Berger skole.

(Nemlig det ved siden av kermaikkovn-rommet der.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Og den boka fikk jeg vel aldri igjen, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå begynner klokka å nærme seg halv tolv, her på hostellet.

Jeg glemte å publisere dette kapitellet, på bloggen, da jeg var på biblioteket, i dag.

Så dette kapitellet blir ekstra langt.

(Regner jeg med ihvertfall).

Men jeg bodde jo i Leirfaret 4B, helt fram til 1989.

Så det var fortsatt mye mer som skjedde, mens jeg bodde der.

Så vi får se om jeg klarer å få skrevet en ny del, på dette kapitellet, i morgen.

Vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.