PS.
Som jeg har skrevet om i Min Bok 2.
Så leide jeg et rom, av min tidligere stefar Arne Thomassen og hans samboer Mette Holter, (i Høybråtenveien), på Furuset.
Studieåret 1990/91.
(Da jeg hadde et friår fra NHI.
For å spare opp penger til videre studier.
Siden at jeg endte opp på sosialen, på slutten av det første NHI-året, (på grunn av stemoderlig behandling, av NHI, fra Lånekassa, siden at NHI var en privat skole).
For å si det sånn).
Og da bodde min yngre halvbror Axel der, (hos sin far og stemor).
(Axel er født høsten 1978.
Så han var 11-12 år, da jeg flytta inn der.
Noe sånt).
Og han forgudet Jan Kvalen, (som jeg aldri hadde hørt om), mener jeg å huske.
Det står i boka overfor, at Jan Kvalen, var som en farsfigur, for guttene på Tveita.
Og sånn var det delvis, for Axel og, (selv om han bodde en del kilometer unna Tveita), kunne det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Etterhvert så slutta jeg på OBS Triaden, og begynte istedet å jobbe, i et Rimi-distrikt, på/rundt Lambertseter.
(Siden at min tidligere klassekamerat Magne Winnem skaffa meg jobb i Rimi, (mens jeg var i militæret).
Siden at det hadde blitt nye eiere på OBS Triaden, (og de ansatte ei litt inneslutta kassaleder, fra OBS Lillestrøm, som det var vanskelig å kommunisere med)).
Og da pleide jeg å ta t-banen, mellom Lambertseter og Ellingsrudåsen, (hvor jeg bodde på Ungbo).
(Dette var under Min Bok 4-tida, (som var fra 1994 til 1996).
For å si det sånn).
Og da pleide jeg ikke å handle, på Rimi Nylænde alltid.
Da jeg gikk det siste året på NHI, (under Min Bok 2-tida), så syntes jeg at matbutikkene, på Ellingsrudåsen, (en Prix-butikk), ikke var det helt store, (for Prix var egentlig Samvirkelaget, (må man vel si), og jeg hadde blitt kasta ut, fra Samvirkelaget på Østre Halsen, da jeg gjemte meg for noen mobbere der, mens jeg gikk i første klasse).
Så jeg pleide å ta t-banen, inn til sentrum, for å handle mat.
(Noen dager som droppa å dra, på NHI.
Jeg hadde tatt et friår, så jeg kjente ingen der.
Og ble litt uglesett der.
Må man vel si.
Og jeg hadde to kamerater, (Glenn og Øystein), som begynte å boikotte meg.
Pluss at det var nye eiere, på jobben.
Så dette året kunne innimellom være litt tungt/’grimt’.
Det var også det, at jeg måtte i militæret, høsten etter.
Og det så jeg ikke frem til.
For min tidligere klassekamerat Andre Willassen, hadde fortalte meg, at infanteriet, (som jeg skulle til), var det tøffeste/hardeste.
For å si det sånn.
Og det var også sånn, at nedgangstida, (etter jappetida), hadde begynt.
Noe vi fikk høre om, fra eldre NHI-studenter, i studenrådet, osv.
Og på Tveita t-banestasjon, så var det litt morsomt.
For der var det store plakater, om hvilke tilbud, som matbutikken på Tveita-senteret hadde.
Så jeg pleide å handle der, noen ganger.
(I en lys og oversiktlig butikk.
For så si det sånn).
Så da jeg jobba, på Rimi Nylænde.
Så pleide jeg noen ganger, å gå av t-banen, på hjemveien, for å handle.
(For de hadde bedre utvalg, på ICA Tveita, (enn på Rimi).
Og de hadde masse morsomme tilbuds-plakater, som de liksom tapetserte t-banestasjonen med, da.
For å si det sånn).
Og da var det en gang, at jeg kjøpte biff, (ICA hadde ofte tilbud, på et eller annet slag biff, og det lå hefter der, (fra et eller annet supperåd), som forklarte, om hvilke biff-slag, som var brukanes, til hva).
Og så kjøpte jeg vel, en biff, som var på tilbud, da.
(Jeg jobba som ‘ostesjef’, (jeg bestilte og la opp kjølevarer), en tid, på Rimi Nylænde, (før jeg ble assisterende butikksjef).
Og jeg hadde jobba, i ferskvareavdelingen, på Matland/OBS Triaden.
Og jeg hadde lest om biff-farger osv., i de nevnte heftene, fra det nevnte supperådet).
Og så kjøpte jeg vel noen poteter, (det er mulig at jeg hadde lest et sted, om hvordan man kokte poteter).
Og koden til poteter, (ICA hadde samme eier som Rimi, så det var de sammen kodene).
Det var 7046, (eller noe i den duren, det var ihvertfall noe med 70).
Og så slo kassamannen inn 70 kroner og 46 øre, for en kilo poteter.
Og en kilo poteter, koster jo kanskje fem kroner.
Så de slo inn 60-70 kroner for mye.
(For de slo inn koden, i kroner og øre, istedet for trykke på PLU/vekt-knappen).
Så det klagde jeg på.
Og ei gammel kassaleder-dame dukka opp.
Men jeg synes ikke at hu sa beklager.
Hu holdt liksom med kassamannen, (kunne det nesten virke som).
Og etter dette, så kom det, en slags familie, (muligens ei bestemor, mor og datter), til Rimi Nylænde, (fra Tveita), for å handle, uten penger.
Og ei pen kassadame, som het Line, (som var sammen med en Pål), satt i kassa bak meg.
Og hu syntes synd på disse folka, (virka det som).
Og det ble til, at jeg lånte de penger, (for maten).
(Dette helt på slutten av dagen, en fredag.
Mener jeg å huske).
Og jeg fikk telefonnummeret dems.
Og til slutt, så måtte jeg gå av t-banen, på Tveita.
Og så gå opp i en blokk.
For å finne disse folka.
(Dette var kanskje to-tre måneder seinere).
For å få tilbake disse pengene.
(Det var kanskje snakk om 400-500.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Mer om det siste året på NHI:
