Jeg sendte en ny e-post til BI

min tidligere troppsjef, i Geværkompaniet, Løytnant Frøshaug, skriver i av Forsvarets tidsskrifter, at hvis du ikke vet helt sikkert hvor du bør sende noe, så send det til toppen.

Jeg prøver derfor dette nå.

Jeg har en arbeidssak, mot RIMI/ICA, hvor jeg ble tullet med av driftsdirektøret og distriktsjefer og det som var, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i 2001, (og det var også problemer i andre butikker, jeg jobbet i Rimi fra 1992 til 2004).

Jeg ønsker å få de pengene i erstatning, som den arbeidssaken er verdt, og at problemene som var i de butikkene jeg jobbet, skal blir mer kjent.

Jeg har skrevet om problemene på min blogg, under tagen 'Rimi-fella':

For det ble liksom satt opp en felle mot meg, av distriktsjef Per Øivind Fjellhøy & Co., i år 2000.

Jeg jobbet som butikksjef på Rimi Nylænde, (gamle Balstad), på Lambertseter, og ble tilbudt og begynne i en større butikk, etter to år.

Nemlig Rimi Kalbakken.

Jeg hadde shinet opp Rimi Nylænde syntes jeg, og hadde så god kontroll, at det ble kjedelig å jobbe der, vil jeg si.

Så jeg slo til på den.

Jeg ble 'programmert' av Fjellhøy aka. PØF om at 'vi vil at du skal drive Rimi Kalbakken som Rimi Nylænde'.

Distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun ville ikke ha noe møte med meg, før jeg begynte på Rimi Kalbakken.

(Noe jeg hadde ventet meg).

Jeg visste at den forrige butikksjefen hadde 300' i året, (en som het Kenneth som var yngre enn meg, og med kortere fartstid i Rimi vel).

Og jeg lå på 260'.

Som assistent så hadde jeg gått opp 10.000 i lønn, da jeg begynte i en større Rimi butikk, Rimi Bjørndal, (som ledd i karrieren min), i 1996.

Så jeg regnet med at jeg kom til å gå opp i lønn, siden Rimi Kalbakken var mer enn dobbelt så stor, som Rimi Nylænde, når det gjaldt areal og omsetning.

Og siden jeg visste det, (en tidligere kollega, fra Rimi Bjørndal, David Hjort, hadde fortalt meg det), at Kenneth hadde 300' i året, pluss frynsegoder som kjøregodtgjørelse mm.

Så da Anne Neteland ikke ville prate med meg, om hverken lønnsforhøyelse, eller noe, så følte jeg meg lurt.

Jeg klagde fælt, og vi ble enige om et kompromiss, jeg skulle få 280' i året.

Men jeg og Anne Neteland kom skeivt ut da.

Så det gikk noen måneder før hun fikk sagt til meg, at 'du er så dårlig til å nullstille deg'.

Men det var jo fordi Fjellhøy hadde sagt det, at 'vi vil at du skal drive Rimi Kalbakken som du driver Rimi Nylænde nå'.

Men etter noen måneder, på Kalbakken, så skjønte jeg det, at Neteland ikke var med i disse 'vi'.

Så da skjønte jeg at jeg ble lurt opp i stry.

Og ville ut av Rimi.

Noe jeg klarte i 2002, da kom jeg meg inn på Bachelor IT-studie, ved HiO IU.

Jeg hadde studert Informasjonsbehandling, i to år, på begynnelsen av 90-tallet, på NHI.

Så jeg hadde noen fag i bakhånd.

Jeg ville ta det rolig noen år, for jeg var fullstendig utslitt, må man vel si, etter mange års hardslit i Rimi, spesielt etter at jeg begynte som Assisterende Butikksjef, under Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, i 1996 og fram til 2001 da, da jeg sluttet på Rimi Kalbakken.

Så her var det en felle som jeg havnet i.

Distriktssjefene/de høyere lederne, i Rimi, motarbeidet hverandre, vil jeg si, og jeg havnet i klemma, og mistet autoritet ovenfor medarbeidere og ble til slutt bare ydmyket og nedverdiget der, på Rimi Kalbakken, og fikk medarbeiderne mot meg, og ble sliten, for jeg prøvde jo også å holde standarden oppe, sånn at butikken ikke skulle få dårlig renome, blant kundene.

Det er også mye mer som skjedde.

Driftsdirektør Rune Hestenes og den da nye regionsskjefen, (Steinar noe vel), var innom Rimi Kalbakken, et par dager før 17. mai 2001 vel.

Og da psyket jeg meg opp, og klagde til Hestenes, når jeg plutselig så han og regionssjefen i butikken.

Han Hestenes er ganske høy og myndig, så jeg var kanskje ikke så velformulert.

Men han sa det, at jeg hadde fått en ny butikk, (Rimi Langhus, som jeg begynte i, rundt Kristi Himmelfartsdag, i 2001, som butikksjef), og derfor skulle ikke jeg klage.

Men, jeg ville klage på distriktsjefene, men Hestenes ville ikke ha en prat med meg, om problemene.

Så jeg fikk ikke rydda opp i det.

Etter dette, så prøvde jeg også å forklare, for distriktsjefen på Rimi Langhus, Anne Katrine Skodvin, at jeg var på vei ut av Rimi, og prøvde å forklare hva som hadde foregått, rundt den her 'Rimi-fella' da, som jeg kaller dette for nå.

Men Skodvin ville ikke bli innblandet.

Og jeg ville vel skremt assistent Sølvi der, på Rimi Langhus, og de andre der, hvis jeg satt på kontoret og skulle ringe til Rimi-Hagen.

Da hadde nok dem trodd at det hadde klikka for meg.

For det var jo over 500 butikker i Rimi, på den tiden, og Rimi-Hagen, han var det vel bare direktørene som fikk prate med, tror jeg.

Så jeg gikk ikke høyere enn driftsdirektøren, av redsel for å få 'kink i nakken', og at folk skulle tro det hadde klikka for meg, for å si det sånn.

Jeg vil jeg gjerne få de pengene som den arbeidssaken er verdt.

Og at problemene i firmaet skal bli mer kjent.

Det er vel bare BI, i Norge, vil jeg tippe på, som er store nok, til å stå opp mot ICA, når det er tull i det store firmaet vel.

Det er jo skandinavias største detaljistkjede, i omsetning, har jeg lest på Wikipedia.

Kan dere være så snill å hjelpe meg, hos BI.

Kan en professor gi råd, om hvordan jeg kan får pengene som denne arbeidssaken er verdt.

Og også få det til sånn, at det som har foregått, blir mer kjent.

Eventuelt, kan noen studenter føre min sak, som en 'Final Year Project', i retten, i Norge, (noen som vil bli master eller professor i arbeidsrett kanskje), og med råd av en professor hos dere kanskje, få det til sånn, at jeg får realisert denne arbeidssaken, i penger og at problemene i denne arbeidssaken blir mer kjent.

Håper dere har mulighet til å hjelpe meg med dette!

Mvh.

Erik Ribsskog