Jeg har skrevet om på bloggen, at vi vant Vinn Cup, med Berger IL, mens jeg gikk på ungdomsskolen.
Men, da jeg gikk på barneskolen, så husker jeg at vi også spilte en kamp mot Vinn Sande, var det vel.
Og da kjørte faren min faktisk.
Så for å være rettferdig, så kunne han stille opp, hvis man maste.
Det samme hvis jeg ville ha noe mat eller godteri, i butikken.
Så fikk jeg penger hvis jeg maste.
Oftest ihverfall.
Men men.
Det her var vel den gangen, mener jeg, som Christian Grønli, tok et brassespark, ute på vingen, like ved sidelinja vel, en gang.
Til stor beundring fra tilskuerne.
(Hvis ikke det var en annen gang, men på samme bane).
Faren min stod og så på, husker jeg.
En gang, når jeg tok et volley-spark, (fra rundt 16-meteren vel), over noen Sande-forsvarere, og vippa ballen, fram til en som het Thomas Jebsen vel, i klassen over meg.
Men etter det så stakk faren min, (mener jeg), og ville ikke se på mer.
Noe sånt.
Var det fordi han syntes at han Jebsen-gutten ikke prøvde engang?
Hm.
Det var litt sånn, (ihvertfall fra Roger Edvartsen, osv.), at dem liksom ‘boikotta’ meg litt.
(Kunne det kanskje virke som ihverfall).
Roger Edvartsen erta også meg, på grusbanen på Berger skole, husker jeg.
Og kalte meg for ‘fingersprikern’.
(Bak ryggen min, men sånn at jeg kunne høre det da).
Fordi at jeg visstnok sprika med fingra, mens jeg spilte fotball da.
Noe sånt.
Så han var kanskje litt sånn, at det hendte han stod, og fulgte med på spillet.
Istedet for å kanskje oppsøke sjanser, osv.
(Vi lærte det, husker jeg, av trener Skjellsbekk, (var det vel), at vi hele tida skulle bevege på oss, ute på banen, og tenke på hvordan vi kunne flytte på oss, sånn at vi skulle bli enklere å spille ballen til, for medspillere da).
Hvem vet.
Men men.
Faren min kjøpte en brun skinnjakke til meg, (som jeg ikke likte fargen på, for den var ‘bærsje-brun’, må man vel si, i en Amcar-butikk, eller noe, i Karlstad, mens jeg gikk i slutten av 5. klasse, eller i begynnelsen av 6. klasse vel.
Og den husker jeg at jeg så, at Roger Edvartsen og noen yngre brødre, eller kjente av han, ‘snuste på’.
Mens jakka lå på bakken, ved siden av fotballbanen, mens spillet var på den andre sida av banen, av der jakka lå.
Og et halvt år seinere, eller noe.
Neste vår, (våren jeg gikk i 6. klasse vel).
Så dukka plutselig Espen Melheim, i klassen vår, opp, midt i en time, med mora si, (eller en annen voksen person), og lurte på om noen hadde mista ei jakke.
Og da huska jeg det.
Og da var den jakka full av hull, for den hadde råtna, etter å ha ligget under snøen, eller noe, en hel vinter da.
Noe sånt.
Og faren min ble skuffa da han så jakka, i en pause fra arbeidet på verkstedet, Strømm Trevare, hvor jeg gikk etter skolen, for å spise middag, (i huset til farmora og farfaren min, like ved siden av verkstedet da, oppå toppen av den morenen, noen kilometer sør for Svelvik, like ved Høyen, (på Sand da), som jeg har skrevet om tidligere, på bloggen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg fikk flashback om her plutselig, (mens jeg hørte på lydboka til han Knausgård, (Min Kamp 3 vel), hvor han prater om oppveksten sin på Sørlandet, osv.
Men men.
Så sånn var det).
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Men mens jeg gikk på ungdomsskolen, så kjørte aldri faren min oss til bortekampene.
Dette var vel bare en 5-10 ganger kanskje, de første par åra, som jeg spilte på Berger IL., mener jeg.
Noe sånt.
(Selv om det selvfølgelig var bedre enn ikke noe da.
Men f.eks da vi skulle til Gøteborg, mens vi gikk i 7. eller 8. klasse vel, for å spille mot et svensk lag.
Da måtte jeg sitte på med Geir Arne Jørgensen, (som var uvennen min egentlig da, fra skolen og skoleveien), og faren, (fra Sand).
(Bestemte vel Ole Skjellsbekk, i klassen, tror jeg det var).
Så da var det ikke mye jeg sa på den turen vel.
(Ihverfall ikke så mye som jeg ville ha sagt, hvis det var faren min som hadde kjørt, tror jeg).
Men men).
Bare noe jeg tenkte på.