———- Forwarded message ———-
From:
Erik Ødegård <hypertekst@gmail.com>
Date: 2011/7/3
Subject: fittilandi/rettigheter
To: eribsskog@gmail.com
"Jeg har jo holdt på å prøve å få rettighetene mine, siden 2005, og
brukt det meste av min tid på det.
Og det er jo seks år siden nå.
Så dette er litt håpløst, synes jeg."
Det er fordi ingen helt skjønner hvilke rettigheter det er du snakker
om. Og litt fordi du er ute av stand til å føre en dannet, oppegående
samtale med noen som helst.
Alt ender i ville konspirasjonsteorier og med at du enten skjeller ut,
anmelder eller opptrer ufint ovenfor absolutt alle du har kontakt med.
Den gode nyheten er at det finnes alternativer, du må bare ha baller
til å vurdere dem.
http://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/andre-psykoser/paranoid-psykose-27639.html
Og før du atter begynner med anmeldelser og fabuleringer, la meg bare
si at for oss utenforstående passer du så perfekt inn i definisjonen
på paranoid psykose, at du burde vært brukt som standard-case i
psykiatrisk opplæring. Jeg sier ikke dette for å være ufin, men sånn
at du kanskje skjønner at andre ser deg annerledes enn du selv.
Det følgende avsnittet er jo som hentet rett ut fra bloggen din. Du
kaller det en nødblogg for å få rettigheter, men den fungerer som en
sjekkliste og bevisarkiv for sykdommen din.
Du brukte en gang som argument at du ikke kunne være mentalt syk, for
da kunne du ikke jobbet som butikksjef. Som du kan se i lenken over,
så er det ikke noe i veien for at personer med paranoid psykose kan
gjøre en ok jobb i perioder. Det er altså ikke bevis på noe som helst
at du har jobbet i Rimi. Alle de påfølgende "problemene" med alle
jobber du har hatt, og alle problemer du har hatt med diverse etater
og kontorer, derimot…
"Den paranoide mangler innsikt og forstår ikke at noe er galt. Ofte er
det familiemedlemmer, politi, arbeidskolleger, andre leger enn
psykiatere som først mistenker problemet og som søker psykiatrisk
bistand. Vrangforestillingene er som regel påfallende avgrenset og
logisk samhørende – pasienten er sinnsyk kun innenfor et avgrenset
felt. Ja, i noen tilfeller omhandler paranoiaen kun ett unormalt
fenomen15.
Ikke-bisarre vrangforestillinger er vrangforestillinger om situasjoner
som kan forekomme i det virkelige liv, som det å bli forfulgt, å være
utsatt for et komplott, å være elsket, å ha en infeksjon, å bli
forrådt av sin ektefelle. Mange av disse pasientene har i mange år før
de blir psykotiske, hatt klare paranoide karaktertrekk – de er
nærtakende, selvhenførende, mistenksomme. Typisk for den paranoide
psykosen er at den er avgrenset, og i mange tilfeller er det bare én
vrangforestilling.
Den paranoide personen fremstår som gardert, retthaversk, påholdende
og med en selvhøytidelig, bedrevitende holdning. Vedkommende fører
ofte en aktiv tilværelse og er opptatt av å markere seg. Så lenge
vedkommende ikke konfronteres med sine vrangforestillinger, kan han
eller hun ivareta krevende og velkvalifiserte arbeidsfunkjoner med
nidkjærhet. I noen tilfeller utviser pasienten en nærmest fanatisk
dyrkelse av sine storslåtte prosjekter og banebrytende idéer. Sosialt
tenderer den paranoide mot isolasjon, både på arbeidsplassen og i det
private liv. Jobbmessige eller sosiale problemer er ofte forårsaket av
den paranoide atferden, især i form av mistro og vaktsomhet overfor
tegn på krenkelse."