PS.
Jeg hadde forresten aldri hørt om Smirnoff Ice engang, tror jeg, (eller ihvertfall aldri smakt dem), enda jeg jobba i butikk, da han Kjetil der begynte å dele ut de.
Så han var tidlig ute med de.
Det var vel også han som spurte meg, om det var meg som hadde bodd aleine, siden jeg var elleve år, på Bergeråsen.
Også svarte vel jeg at det var siden jeg var ni år.
Men men.
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Kjetil og en annen kamerat av Tommy, som heter Ola Uglum, hadde vel også bodd i Oslo.
Ikke langt unna der jeg bodde, på St. Hanshaugen, mener jeg det var dem sa.
Og de pleide å gå på et utested ved navn XO vel, (som jeg ikke pleide å være på, men visste hvor lå, det lå i en sidegate til Karl Johan, i Universitetsgata, eller noe vel. Men men. Det virka som et litt kjedelig sted, syntes jeg men. Men men).
(Selv om jeg aldri møtte dem i Oslo.
De gutta er kanskje 3-4 år yngre enn meg, så jeg kjenner dem ikke så bra.
Men jeg veit hvem dem er da.
Han Kjetil var naboen til Espen Melheim, i klassen min, og dem.
Og han var noen ganger nede hos meg i Leirfaret, og sparka fotball.
Han var vel i gjengen til Christian Grønli tror jeg.
Som mora til døde.
Og den gjengen begynte da litt å henge nede hos meg i Leirfaret, og sparke fotball.
Det var Jørn, (sønnen til en lærer i Havnehagen vel), og Stefan og Daniel, (to brødre med mørkt hår fra Ulvikveien vel), og han Kjetil da.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Dette varte til den dagen min farfar, Øivind Olsen, ble begravet.
Da kom min far opp, i Leirfaret, seinere på dagen, og klagde på at fotballen hadde havna hos naboen.
(De hadde vel klagd da).
Og da stakk bare de gutta.
Og jeg så dem vel aldri igjen.
Men vi sparka bare fotball sammen, jeg kjente dem egentlig ikke så bra.
Men jeg kjente dem gjennom mine tidligere kamerater Petter og Christian Grønli, som flytta til faren sin i Mexico da, da mora døde.
Så sånn var det).
PS 3.
Det står også på Facebook at Kjetil skal være interessert i menn.
Det var en nyhet for meg.
Sånn som jeg husker Kjetil, fra begynnelsen av 80-tallet, så var han en av gutta i gata, som var fæl til å sparke fotball, osv.
Men men.
Og Espen Melheim, (som gikk i klassen min, og som bodde i nabohuset vel, til han Kjetil og de), gikk vel også god for han Kjetil, (på en måte), siden han sa navnet hans, på en morsom/artig måte, som en slags hilsen, en gang, (samtidig med at han Espen Melheim gliste vel), som jeg var på besøk hos Espen og dem, like ved S-svingen, i Havnehagen.
Så sånn var det.
PS 4.
Her er mer om dette:
