ØA var også veldig flink til å få tak i C64-spill

øa flink til å få tak i spill

http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-29

PS.

Jeg har skrevet om at ØA, (aka. Øystein Andersen), (tremenningen min, fra Lørenskog, som var adoptert fra Korea), var flink til å få tak i VHS-filmer, på 80-tallet.

(Han fikk tak i for eksempel masse Stallone, Swarzenegger og Mad Max-filmer, på VHS, på 80-tallet).

Så det var jo nesten som julaften, flere gangen i måneden, for meg og vår kamerat Kjetil Holshagen, (som også bodde på Bergeråsen).

(Hvor det var nesten umulig å få tak i kopier av nye filmer og spill, men dette var noe vi måtte kjøpe i Drammen eller i Oslo eller i utlandet, isåfall, (hvis vi ville ha filmer og spill).

Men men).

For når ØA kom til Sand/Bergeråsen, så hadde han alltid med minst en bærepose full av nye videofilmer og disketter, (sånne ganske store, i 5 1/4-tommer format, heter det vel), fulle av nye C64-spill da.

Og det var de nyeste filmene, (før de kom på kino i Norge).

Og det var de nyeste C64-spillene, som det stod om i databladene, som vi noen ganger kjøpte, på Narvesen, i Drammen, (3-4 mil lenger nord), osv.

Jeg husker spill som California Games, Defender of the Crown, (som var mitt favorittspill), og også masse slåsspill som karatespill og Barbarian, som ØA og Kjetil Holshagen, ville spille hele helgen, vanligvis oppe hos meg, (for jeg bodde aleine i Leirfaret 4B, på den her tida, som vel var, (spesielt de første), årene på videregående).

Så sånn var det.

ØA ville også få med masse cola og Pizza Grandiosa, av foreldrene sine, og som han da delte, med meg og Kjetil Holshagen, (som seinere flytta til Sande).

Så da stilte jeg liksom lokalet, som vi hang i, og ØA hadde med Grandiosa-ene og colaen, (og spillene og videofilmene), mens Kjetil Holshagen også var der da, (for å tulle litt med han).

(Kjetil Holshagen, var kamerat med ØA, før jeg ble kjent med ØA.

Jeg ble kjent med ØA, gjennom nettopp Kjetil Holshagen.

Og faren min fortalte meg, på den samme tida, at ØA var (adoptiv)-sønn av hans kusine Reidun da.

Men men.

Så jeg hadde nesten ikke noe valg, jeg måtte liksom bli kamerat med ØA, syntes jeg, siden jeg ikke hadde så mange andre kamerater, enn Kjetil Holshagen.

(Og siden det også viste seg, at ØA var tremenningen min da).

Og Kjetil Holshagen, ble jeg kamerat med siden min klassekamerat Tom-Ivar Myrberg, introduserte han for meg, like før han selv flytta til Drammen, et av de første årene på ungdomsskolen vel.

Så sånn var det).

Men men.

Så det var tider.

Selv om det også da kunne være konflikter.

Jeg var ikke så glad i slåsspill, så jeg så heller på Mad Max-filmer i stua, husker jeg, (om den gangen han Mad Max traff den stammen, i ørkenen), enn å spille karatespill, på rommet mitt, (som egentlig var faren min sitt, men som jeg tok over, siden faren min aldri brukte det, men alltid var nede hos Haldis).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog