PS.
Vi har jo også det her, med at Pia og meg ble bortført, av faren vår og onkel Runar, mens vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, da vi var sånn 4-5-6 år gamle.
Da erindrer jeg vagt å huske, at jeg ble sendt hjem til mora vår først, men at Pia dukka opp litt seinere.
Og da fikk jeg ikke lov å prate med Pia av mora mi.
Men måtte holde meg litt unna henne.
Og da var det sånn, at jeg og faren min gikk bort fra ‘Ågot-huset’, til butikken på Sand, og møtte en purk, (i sivil).
Som skremte meg.
Han prata til faren min om kidnappinga, mens han og faren min passerte hverandre.
(Faren min fortalte meg at det var en politimann da, etter at vi hadde passert han.
Hele denne seansen var litt merkelig, synes jeg.
Hva gjorde en politimann, på den veien der, til fots?).
Så sa Øivind, at ‘se på guttungen da’, om meg, da vi kom tilbake til ‘Ågot-huset’, og Øivind satt i sola, utafor huset.
Og det ble bestemt at jeg/vi skulle dra tilbake til mora vår, (som jeg regna med at var bekymra).
Men politimannen gjorde meg skremt, så jeg gikk inn i sjokk omtrent, vi hadde jo også blitt kidnappa, og bært inn i bilen til onkel Runar, i Mellomhagen.
Og faren min spurte meg, om jeg ville hjem, og da svarte jeg ‘ja’, for jeg syntes synd på mora mi litt og.
Men så viste det seg, at Pia skulle bli der litt lenger, mener jeg å huske.
Men da fikk ikke jeg gjort noe med det.
For da faren min spurte meg, om jeg ville hjem, så tok jeg det som en selvfølge, at søstera mi skulle være med.
Men jeg var i sjokk, så jeg orka ikke å si noe, når faren min sa, at hu skulle være der lenger.
Jeg hadde ikke begynt på skolen enda, og hadde ikke hørt om seksuelt misbruk av barn, og visste ikke engang hvordan barn ble laget, da dette skjedde.
Og farmora mi Ågot, fortalte også en annen gang, at en mann hadde dukket opp der, og gitt røyk til onkel Håkon og bestefar Øivind, og så hadde de begge begynt å røyke igjen.
Det må nok ha vært rundt den tida, som Pia og jeg ble kidnappa, mistenker jeg.
Onkel Håkon pleide å si at de hadde hatt potetbinge, i kjelleren.
Bestefar Øivind sa en gang, før det her, at noen unger hadde falt ned trappen til kjelleren og dødd.
Dem sa at dem hadde hatt skinke i kjelleren.
(Dem hadde også mange radioer fra krigens dager deromkring i kjelleren, kanskje merkelig nok.
Var det radioer som tyskerne hadde konfiskert?).
Faren min begynte så å koke såpe, av merke Charlotte kosmetikk.
Og søstera mi het Pia Charlotte Ribsskog.
Jeg husker også søstera mi, som å ha hatt rett hår, mens nå har a krøllete hår.
Og jeg husker vel også søstera mi som å ha hatt litt blondere hår, og kanskje litt mer firkanta ansikt(?)
En gang som vi var hos bestemor Ingeborg, rundt 1986-87 kanskje, i Stavern.
Så sa bestemor Ingeborg det en morgen, at hu hadde sett på ansiktene til meg og søstera mi, mens vi sov.
(Jeg sov vel på sofaen da).
Og mitt ansikt, det kunne hu kjenne igjen, fra da jeg var liten, sa hu.
Men hu kunne ikke kjenne igjen Pia sitt ansikt, fra da hu var liten, sa hu.
Men men.
Mer da.
Jo, en gang, i førsten, etter at jeg hadde flytta til faren min på Berger.
Så spurte jeg om vi kunne besøke søstera mi, Pia, i jula.
Det var kanskje i jula 1981, eller noe.
Og da, så kjørte faren min, og onkel Runar eller onkel Håkon og fetterene mine Ove og Tommy, og meg, til en butikk, langt forbi der søstera mi og mora mi og Arne Thomassen bodde, på Stenseth Terrasse, utafor Drammen.
Vi kjørte opp forbi Mjøndalen eller Krokstadelva, eller noe sånt, i en halvtime kanskje, på noen svingete veier.
Så ba faren min meg, om å gå ut av bilen.
Og om å se inne i butikken.
Så måtte jeg gå rundt og se i butikken da.
En matbutikk da, som ikke var en kjedebutikk.
Og så kom faren min inn, etter 5-10 minutter, og viste meg at noe grønnsåpe eller shampoo, som de solgte der, var av merket Charlotte kosmetikk, som faren min hadde kokt.
Så kjørte vi innom mora mi på hjemveien, men jeg ble bilsjuk, (noe jeg ikke ofte blei), og spøy på badet dems.
Så jeg lurer på om faren min og dem, hadde søstera mi, Pia, i kjelleren, og misbrukte henne, og så kokte såpe, og putta levningene av henne i såpa.
Og bytta ut søstera mi med en annen jente?
Det høres sykt ut, men vi vet at min farfar, Øivind Olsen, var etter Iver Huitfeldt, osv., så dette var ikke en vanlig familie, men en adelsfamilie.
(Og bestefar Øivind var dermed også etter Gyldenløve, som var gift inn i Huitfeldt-slekten som bodde på Hurumlandet.
Og Gyldenløve, hvem er det?
Jo, det var navnet som lausungene, til danskekongene fikk, for noen hundre år siden, da Danmark og Norge var et rike.
Så Øivind var altså etter en danskekonge av Oldenburg-slekten, men ulegitimt da, sånn at han var etter en lausunge av en Oldenburg-konge.
Og da kunne han vel kanskje gjøre mye som han ville?
Hvem vet.
Kanskje det er derfor at jeg også kan ødelegge krigsmonumenter og sånn, her borte i England, fordi jeg er etter Gyldenløve, og altså da er etter en lausunge av en Oldenburg-konge, på farssiden?).
Det var også drama, nesten, da det var snakk om feieren, den første tida, som jeg bodde på Sand.
Min farmor Ågot og faren min Arne Mogan Olsen, diskuterte om de skulle sende bud på feieren.
Så spurte jeg hvem feieren var, for det var en litt rar stemning der da.
Og da skulle Ågot skremme meg da, og sa at feieren det var en veldig farlig mann, eller noe, og gjorde noen skremmelyder og bevegelser da, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Med hilsen
Erik Ribsskog