http://www.dagbladet.no/2010/11/12/sport/klubben_i_mitt_hjerte/avstemning/14261030/
PS.
Men det ble med den ene kampen min for Fram, som var i Farrishallen vel.
De Nanset-spillerne, de var eldre enn oss, sånn som jeg husker det.
Så da jeg kom inn, og fikk spille litt høyreving, på slutten av kampen.
Så var det ikke så mye jeg fikk gjort, for jeg hadde en forsvarer, som var 2-3 år eldre enn meg, og svær, (syntes jeg da), nesten helt innpå meg.
Så jeg fikk fyrt av et skudd, i reklameskiltene, sånn ca. 15-20 meter til høyre for mål kanskje.
Det var vel vår største sjangse, tror jeg.
Det smalt ihvertfall litt i reklameskiltene.
Det var noen gutter i klassen, som jeg overhørte prata om å spille fotballkamp.
Det var da jeg gikk i 2. klasse, på Torstrand skole.
Og jeg fikk lov å bli med på den ene kampen da, (og muligens på en trening og?).
Hm.
Men jeg hørte ikke noe mer, etter den første kampen.
Men men.
Men en kamp er mer enn ikke noe, ihvertfall.
Så sånn er det.
Jeg tror de forrandra reglene, noen år etter, sånn at man ikke møtte lag, hvor spillerne var 2-3-4 år eldre lengre.
Men men.
Så sånn var det.
Jeg sykla også mye rundt i Larvik, (sammen med kamerater ofte).
Og på en cup-kamp, så fikk vi komme inn på Fram stadion.
(Det var gratis i 2. omgang, tror jeg.
Hvis ikke det var på Larvik Turn-kampene).
Og da stod jeg bak målet, til motstander-keeperen, husker jeg.
Og vi spurte hvilket lag de var osv.
Og sa at Fram kom til å vinne, osv.
Så han keeperen, ble kanskje litt ‘psyka ut’, av oss gutta på Apache-sykler osv.
Hva vet jeg.
Mora mi tok også med meg på fotball-kamp, en gang mens vi fortsatt bodde på Halsen vel.
Og det var Fram mot Odd.
Og Odd vant 3-1, tror jeg.
Det kan kanskje ha vært i sesongen 1975/76, eller noe.
Søstera mi, Pia Ribsskog, var også med på den kampen.
Som kanskje var cup-kamp(?)
Det mest populære heia-ropet, fra tribunen, (sånn som jeg husker det), det var ihvertfall ‘corner er mål’.
Den var populær da.
Så det husker jeg enda.
Så det var litt artig å gå på fotballkamp, men det var vel mora mi som egentlig ville det.
Det var ikke sånn at det var noe jeg hadde mast meg til.
Sånn som for eksempel at noen unger, maser seg til å få en hund.
Så det var mer mora mi som dro med meg og søstera mi på fotballkamp, enn at det var jeg som dro med mora mi og søstera mi.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog