PS.
Det ble kanskje litt dumt det, med det valget.
For det var vel ikke akkurat snakk om invitasjon til middagsselskap, den gangen jeg var der.
Winnem inviterte meg ofte dit, men det var ikke så ofte jeg hadde lyst til å dra dit.
Dette var etter at jeg hadde fått problemer på jobb som butikksjef i Rimi, på Rimi Kalbakken osv.
Og Winnem dro meg også med i akebakken, med han og dattera si, som var kanskje 5-6 år da.
Hvor han prata med en purk osv.
Og klagde på at jeg hadde på meg ‘Oslo-klær’.
Så det var en ganske surrealistisk opplevelse, det besøket der, hos Winnem og dem, synes jeg.
Jeg synes at Winnem gjorde det greiene der feil, etter at han gifta seg.
Det kamerat-greiene.
For han slutta helt å drikke.
Så han ville aldri f.eks. møte meg, i Oslo, og gå ut og ta en øl.
Neida, selv om han var veldig sånn, at han likte å gå på byen, når vi var sånn 18-19 år gamle, osv.
Men han forandra seg fælt.
Og jeg måtte ut dit, og passe dattera hans, når kona hans, skulle føde sønnen deres.
Og da, så kunne de ikke dra til Drammen sykehus, (som var nærmest), skjønte jeg på Winnem.
Men de måtte dra til Ullevål da.
(Hvis jeg husker riktig).
Kanskje det var derfor at han sønnen fikk hjertefeil?
Hva vet jeg.
Og da jeg skulle passe dattera hans.
Så gjorde Winnem et poeng av, at det var pornofilm, på TV1000.
(For han hadde parabol da).
For det var om kvelden, det her.
Han kom vel ikke hjem, før ut på natta, mener jeg.
Og da syntes jeg nesten at jeg måtte kikke litt på den pornofilmen.
(Siden Winnem hadde nevnt den.
Og siden det ikke var så mye annet bra på TV.
Og siden jeg lurte på hvordan de pornofilmene, på TV1000 var.
For nysgjerrighetens skyld.
For hvordan pornofilmer de hadde lov å sende, i Norge osv.
For det hadde jo forandra seg, på 80-tallet og 90-tallet osv.
(Grensene ble jo mer og mer liberale, for hvor grov porno, som man hadde lov å vise, på parabol, i Norge.
Så jeg var litt nysgjerrig, på hvor grov porno, som de faktisk sendte, på TV i Norge, mot slutten av 90-tallet, eller hva det var.
For jeg hadde ikke fulgt med så særlig bra på det, akkurat.
Men men).
Og jeg var ikke vant til å ha den kanalen selv, siden jeg hadde Canal Pluss da, (i noen få år ihvertfall, fra ca. år 2000 vel), og Janco, eller hva det skifta navn til, etterhvert, inne i Oslo).
Og det var faktisk en ganske bra pornofilm også.
Bedre enn sånn jeg kan huske at de på Canal+ var.
For jeg hadde også parabol, inne i Oslo, et par år.
Og jeg hadde ny TV og video og DVD og nytt stereoanlegg, og det som var.
Som jeg kjøpte for penger jeg fikk fra en slags livsforsikring, som mora mi hadde, da hu døde, i 1999.
For TV og stereoanlegg osv., var fra da jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet.
For jeg hadde aldri så særlig god råd, de årene jeg bodde i Oslo.
Og PC-en jeg hadde da, var moden for å oppgraderes og.
Det samme var mobilen min.
Og bilen var det ofte noe galt med.
Så pengene fløy, når jeg fikk den livsforsikringen, etter mora mi, det er helt sikkert.
Siden det var den første gangen, i livet mitt, som jeg hadde noe særlig penger da.
Og da kjøpte jeg også klær og sånn da.
Og da forsvant litt av mindreverdighetskompleksene jeg hadde hatt, under hele 90-tallet, mens jeg bodde i Oslo, siden jeg alltid hadde vært en litt fattig student og vernepliktig og Rimi-medarbeider, uten noe særlig penger å rutte med, og også uten noe særlig garderobe, å skryte av, akkurat.
Jeg var jo fra Strømm, og der var det ikke det å ha en skikkelig svær garderobe, med masse moteklær osv., som stod høyest i kurs.
Jeg fikk ikke så mye klær heller, og måtte ofte bruke faren min sine sommerskjorter, når jeg var på ferie hos bestemor Ingeborg, om somrene, midt på 80-tallet.
Og også på skolen, på Sande VGS.
Men men.
Men Magne Winnem, han ble en festbrems, av de sjeldne, etter at han ble gift.
Men han skulle hele tida ha meg ut til Spikkestad, for å se på video.
Enda jeg hadde ny TV selv, med PC-en kobla til TV-en og stereoanlegget.
Og jeg var flink til å finne filmer på nettet, som jeg noen ganger spilte på full guffe, på TV-en da.
Som f.eks. den xXx-filmen med han kjente action-skuespilleren.
En film som Rougseth fra HiO IU, så hos meg.
Og da kom plutselig broren min Axel, på besøk, og fortalte en ‘pakkis-vits’, husker jeg.
Så det var vel litt spesielt, at han plutselig skulle dukke opp på døra mi.
Uten forvarsel.
Hadde noen ringt han og sagt at jeg hadde besøk?
Hvem vet.
Vi får se.
Så Winnem, han ble sjelden med ut på kino eller byen, i Oslo, (bortsett fra en gang, når han ville se Matrix 2, på Klingenberg).
Jeg måtte kjøre ut til Spikkestad.
Hvor det var litt kjedelig for meg, for jeg hadde et ganske hektisk liv, inne i Oslo.
Så det var litt døllt, vil jeg si.
Og spesielt da, når man fikk servert rester, og måtte være med i akebakken, osv., for å kunne preike, eller ikke være uhøflig, og dra hjem med en gang.
For Winnem hadde så mye annet å gjøre.
En sjelden gang, da han skulle møte meg i Oslo, før jeg dro til Syden, i 1997 vel.
Så han hadde han med en av ungene sine, i barnevogn, som han rulla på, gjennom gatene på Majorstua.
Så han kombinerte sosialt samvær med kamerater, med familieplikter da.
Så der i gården var det ‘multi-tasking’ da.
Men sånne byturer, som vi pleide å ha mange av, på 80 og 90-tallet.
Det stoppa helt opp.
Så etter at Magne ble sammen med Elin, på begynnelsen av 90-tallet, så ble han som en helt annen person, vil jeg si.
Han satt liksom ikke av tid, bare til kamerater.
Til å gå ut på byen eller spille biljard, for eksempel.
Ikke ofte ihvertfall.
Men han ville ha tidligere kamerater fra russetida og Danmarksturer osv.
Sånn som meg.
Hjem til han og familien hans.
Og det ble kanskje litt dumt, mener jeg da.
Jeg tror heller, hvis jeg hadde vært Winnem.
At jeg hadde spurt Elin, om det var greit, at han ble med Erik ut på byen i Oslo, og tok noen øl, noen få ganger i året.
Og kanskje campa hos meg, sånn som han pleide å gjøre, den første tida jeg studerte i Oslo, osv.
Men Winnem, han fikk en eller annen litt rar og kjedelig sykdom, eller noe sånt vel.
Som gjorde at han ikke kunne røre alkohol lengre.
Så det var kanskje litt kjedelig da.
Så da hadde han ihvertfall en unnskyldning.
Selv om jeg syntes at det kameratskapet kanskje tapte seg, og kanskje ble litt mer døllt.
Men men.
Det var vel kanskje ikke Winnems feil, at han skulle få en sånn slags sykdom, hvor han ikke tålte alkohol, osv.
Noe som vel kanskje er litt nedtur, i Norge, hvor så mye av det sosiale, med kamerater osv., ofte innebærer litt drikking av alkohol.
Men men, sånn er det, noen ganger er ting litt kjedelige, må man vel si, av forskjellige grunner.
Og det må man vel også tåle kanskje da.
Så sånn er vel det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog